The Winchesters

Breaker, Breaker, en, tre. Kom inn, Big Rig Mama.

Dette er Twinkle Star som ringer. Mottar du?

Mottatt, Twinkle Star. Du har Big Rig Mama. Jeg er ti i vinden og halvveis til Hogtown.

- Hva er situasjonen, lille dame? - Det er Bernice, mamma.

Jeg finner henne ingen steder.

Har du bedt broren din hjelpe deg å se, kjære?

Ja. Kan du komme hjem og hjelpe meg å finne henne?

- Jeg savner henne så mye. - Carrie, søte pai,

familien vår trenger denne lønnsslippen. Du forstår hva det betyr, ikke sant?

- Ja. - Jeg er hjemme om noen dager.

Inntil da trenger jeg at du er en stor jente. Kan du gjøre det for mamma?

- 10-4. Jeg skal være en stor jente. - Det er min lille stjerne.

Sov godt, kjære. Big Rig Mama melder seg av.

Twinkle Star melder seg av.

OVERSATT OG I SYNK AV LEOGATE1968

Bernice!

Jeg har savnet deg.

Jeg trodde jeg aldri ville finne deg.

Det er ikke noe kart for å være en jeger. Ingen regelbok. Du må følge magefølelsen.

Men det kan bare ta deg så langt. Sannheten er at du ikke kan gjøre alt på egen hånd.

Du trenger andre mennesker til å veilede veien... vennene dine, familien din.

Ellers ender du bare opp tapt.

Ja, eh, jeg vet.

Bare fortell henne at jeg ringte hvis du ser henne. Greit?

Takk, Nina.

Fortsatt ingen ord fra moren din?

Jeg hørte at hun jobbet med en gruppe jegere i Minnesota et par måneder siden.

Men, jeg er ikke engang sikker på at hun vet at faren min er savnet.

- Fortsetter å legge igjen meldinger. - Så de er fortsatt separert, da?

De ga aldri en grunn hvorfor. Men...

ingenting har vært det samme siden Maggie døde, for noen av oss.

Så vi har gått gjennom hver eneste av min fars jaktdagbøker,

hver bokstav på utklipp, og jeg kan fortsatt ikke finne ham.

Hei. Vi stopper ikke før vi finner ham.

Ok, men selv om vi finner noe, hva betyr det om han vil forbli borte?

Ok, tror du virkelig at faren din sendte oss hele veien til Topeka for å miste sporet?

Øh, vel...

Sist jeg snakket med faren min,

kom vi i en veldig stor krangel om å slutte å jakte.

Og jeg vet ikke, jeg bare føler at når han er der ute,

etterlater han meg bekymrende, det føles bare som om han gir meg den stille behandlingen.

Kanskje det er en annen grunn. Du fortalte ham hva du ville.

Kanskje han prøver å bevise at han kan gjøre det alene, slik at du kan dra.

Dere har holdt på med dette i dagevis. Hva med en pause i det minste, bare for et par timer?

Jeg vet ikke, kanskje gå og se en film?

En film?

Jaja. En film. Øh, vil du at jeg skal sjekke hva som spilles?

Vel, du kan ta en pause hvis du trenger det. Du kan se "The Omega Man."

Men jeg skal sjekke inn med Ada, se om hun vet noe.

Alt dette fra en transe?

Det var den eneste måten å få tilgang til ekkoet av demonen som besatte meg.

Den demonen var ute etter akkurat det samme som din far.

Denne nydelige gjenstanden,

som jeg anser, fortsatt er mer en papirvekt enn en monster-drepende boks?

Uten at den tingen fungerer, har vi ingen sjanse til å stoppe Akrida fra å invadere vår verden.

Men, det som kom fra skriften kan være en måte å fikse boksen.

Demonen som besatte meg og demonen som angrep dere utenfor klubbhuset

de er partnere.

- De jobbet sammen for å finne den boksen. - Vel, demonen som besatte deg ble drept av boksen.

Så det er best å finne partneren.

Akkurat, som leder til den andre brikken i puslespillet jeg fant.

Denne adressen går igjen i forskjellige fragmenter av skriften.

- Kjenner du stedet? - Nei. Jeg antar demonen gjorde det.

- Jeg vet at det ikke er mye å gå ut fra, men... - Mary, bra. Du er her.

- Losy, hva er galt? - Bare kjørte forbi stedet ditt.

Politibiler overalt hos naboen din. Så ut som en episode av «Dragnet».

Du er nær med dem, ikke sant?

Ja. Faren deres er ute av bildet, og moren deres er en lastebilsjåfør,

så jeg holder øye med barna når jeg kan. Ok, jeg må dit og se om de er ok. Takk

- Jeg blir med deg. - Jeg skal sjekke denne adressen.

Ikke gå alene. Ta med Carlos, og hvis du ser en demon,

tilkall Lata, så kommer vi løpende.

- Så hvor gamle er disse barna? - Ford er 12. Carrie er 8.

Når moren deres er borte så mye, er de begge håndfuller, opptrer mye eldre enn de er.

Det minner meg om meg selv da jeg var på deres alder.

John?

Betty. Hei.

- Du er politi. - Ingen lurer deg, hva?

Det er hyggelig å se deg. - Ja.

Men jeg må spørre deg, siden dette er et åsted,

- hva gjør du her? - Min venn bor her, faktisk.

Vel, ikke her, her. Neste huset.

Øh, den vennen er meg. Hei, jeg er Mary.

- Mary Campbell? - Ja.

Vi fikk tak i Fru Billups. Hun sa at hun skulle kontakte deg og faren din for å passe på Ford.

- Hvor er Carrie? - Hun er savnet.

- Går det greit... - Vær så god.

Takk.

Så, eh, hva er historien der?

Å nei. Vi, eh... det er en studiegruppe.

Ja, jeg meldte meg inn på en høyskole da jeg kom tilbake.

- Ja. - Vet du, jeg ringte deg.

Det sekundet jeg hørte at du kom tilbake.

- Jeg-jeg vet. jeg, øh... Jeg burde ringt. - Det er greit.

Alt jeg ville si er at jeg er veldig glad for at du kom trygt hjem, Johnny.

Takk, Betty.

Hva er det, Ford? Du kan fortelle meg.

Jeg hoppet over denne delen med politiet.

Jeg visste at hvis jeg fortalte dem det, ville de tro at jeg var gal.

Da jeg kom til Carries rom, Jeg så noe... ta henne.

Noe?

Jeg – alt jeg så var denne lange, forvridde armen.

Den trakk henne inn i en slags sekk og... og forsvant ut i løse luften.

Og...

Flott.

- Nå tror du jeg er gal, ikke sant? - Nei, det gjør jeg ikke.

Og jeg skal få tilbake søsteren din, Ford. Jeg lover.

Ford sa at noe tok tak i søsteren hans, og så forsvant hun.

- Det stemmer med det Betty fortalte meg. - Høres ut som dere to hadde det koselig, eller hva?

Jeg fortalte henne ikke hva vi gjør, om det er hva du spør om. Fortalte henne at vi var studievenner.

Jeg har aldri sett en av disse på et barnerom før.

Å, det er slik Ford og Carrie snakker med moren sin på veien. Jeg har også en.

Faren min lærte meg å bruke en da jeg var på Carries alder.

Fikk meg til å skanne urskiven og lytte etter jeger-kodeord i praten.

Du sa du begynte ung. Du tullet ikke.

Noen ganger sovnet jeg og hørte på lastebilsjåførene.

Det fikk meg alltid til å lure på hvordan det ville være å ha et normalt liv.

Hva hadde du forestilt deg? Hva? Jeg mener, hva ville Mary Campbell bli når hun ble stor?

Doktor? Advokat?

En astronaut.

Jeg mener, kom igjen. Det måtte være noe.

Jeg, jeg ønsket å bli en mottaker for Kansas City Athletics.

Foreldrene mine lot meg aldri drømme slik. Å være et barn som drepte monstre var mitt eneste alternativ.

Du vet, da jeg var barn, jeg...

Jeg laget denne listen over alle disse stedene jeg skulle gå for å se etter faren min.

Beholdt den i årevis, krysset av destinasjoner, la til flere.

Nok tid går...

alt du ser er en liste, vet du?

Sier du at jeg skal slutte å lete etter faren min?

Jeg sier at når du finner ham...

og forlater jakten for godt,

så trenger du en ny liste.

Hei.

Sjekk dette.

Ser ut som et slags stoff.

Den typen som tilhører en forsvinnende sekk?

- Det er en heksepose. - Hva er inni den?

Det er urter, velsignet jord, bein.

Den er kraftig. Den er designet for å avverge alle ondsinnede ånder.

Foreldrene mine sørget for at dette huset var supermonstersikkert,

men et ekstra lag kan ikke skade. Ford vil være trygg her.

Ok, du tar den posen og henger den over vinduet. Jeg tar den andre.

- Jøsses, hei. Hva er den tingen? - Det er bare urter og jord.

Jeg vet, jeg vet, den lukter vondt, men den er for flaks.

Jeg trenger all den flaksen jeg kan få.

Hei, jeg så deg snakke med politikvinnen tidligere. Er hun en venn av deg?

Jeg har, eh, viktigere ting å bekymre meg for akkurat nå.

Mary og jeg skal finne deg søster, Ford. Vi bare... vi trenger at du holder deg her, ok?

Nei. Nei, jeg blir ikke værende.

Jeg skulle passe på Carrie,

men jeg mistet henne, så jeg blir med dere for å hjelpe.

Den beste måten du kan hjelpe er ved å bli her, hvor det er trygt.

De posene du legger opp, de er ikke bare for flaks, er de vel?

Den tingen jeg så ta Carrie, den tingen var ekte.

Ja.

Hei.

Ford, kan du holde på en hemmelighet?

Greit.

Mine venner og jeg, vi tar oss av ting som du så.

- Som en monsterklubb? - Absolutt som en monsterklubb.

Kan jeg være i monsterklubben?

Ja, men så lenge du husker den første regelen: monsterklubben er en hemmelighet. Forstått?

Ok, og ikke gå tilbake til huset ditt. Bare bli her, der det er trygt.

Og ikke bekymre deg, vi skal få Carrie tilbake. Jeg lover.

Du lytter til din sirene fra eteren, Rockin' Roxy.

Her er en ny som garantert vil få deg til å frike ut.

Denne nye piratradio-DJ'en tilbereder en velsmakende øregane.

Jeg godkjenner.

Det er et passende lydspor for slutten av livet mitt,

min ungdom visner til forfall her i den kjedeligste handlingen av all jegerhandling:

- En overvåkning. - Tålmodighet, min venn.

Lett for deg å si. Du tok med deg et Zen-hageprosjekt.

Tror du virkelig at partneren til demonen din faktisk er her oppe?

Vel, det var det som prøvde å finne ut ved å holde et øye med ting.

Eller du kan legge fra deg de små snipperne dine og vi kan sparke inn døren.

God idé.

Tusen takk for å få slutt på smerten min, amigo. Tillat meg å starte din.

Hellig vann? Litt uta av ligaen din, sleiken.

Kast ham inn.

Rask tenkning.

Hvordan visste du at jeg har en djevelfelle der inne?

Jeg har sittet bak i den varebilen gjennim tre statser.

Godt å se deg igjen, Ada.

Vi burde fortelle Mary og de andre at vi har en demon.

La oss ta ham et rolig sted så vi kan snakke med ham først.

Jeg var i stand til å identifisere stoffet du fant.

Mønsteret er nordindisk. Ironisk nok ikke langt fra der jeg ble født.

Jeg hadde kanskje kunnet identifisere den tidligere hvis ikke for det faktum at den er over 1000 år gammel.

Ok, så ikke noe du finner i en Woolworths-katalog?

Jeg skulle ønske det var det.

Det er bare ett monster jeg vet om som kan legge igjen noe slikt.

Jeg har alltid trodd det bare var en historie. Han heter Bori Baba,

-eller Fader Sack. Det tilsvarer mørkemannen der jeg kommer fra.

Ok, hvorfor får jeg følelsen av at han ikke leverer gaver i den greia?

På en ganske urovekkende måte gjør den det.

Bori Baba lokker sine ofre ved å friste dem med en gjenstand de har mistet.

Og ikke hvilken som helst gjenstand. Noe som har dyp betydning for dem.

Når en person ønsker at gjenstanden skal bli funnet, dukker sekken opp.

Så kommer Bori Baba ut av den, tar dem og fanger dem i labyrinten.

Den har en tendens til å bli i ett område en stund.