Love Is Blind: Poland (Love is Blind: Polska)

KJÆRLIGHET GJØR BLIND: POLEN GJENFORENINGEN

Velkommen til gjenforeningen av første sesong av Kjærlighet gjør blind: Polen.

Vi har hatt en sesong full av følelser, håp, ærlige samtaler

og vanskelige avgjørelser som endret livene til deltakerne våre.

Hyggelig å se dere.

-Hei. -Hei.

-Hei. -Hei.

Det er nesten et år siden dere ble med på eksperimentet.

I dag ser vi på historiene deres igjen.

Vi får se hvordan livet deres er nå.

Hvem holdt løftene sine?

Hvem ombestemte seg? Og hvem fant ekte kjærlighet?

Det blir ærlige samtaler. Noen kan bli ubehagelige.

Men vi er her for å svare på alle de brennende spørsmålene.

Vi får også se tidligere opptak.

Bra.

Dere kom hit på jakt etter kjærlighet.

Dere gikk inn i kapselen med åpne hjerter. Og det var veldig modig.

Fem forlovede par fikk sjansen til å se

om følelsene deres ville vare utenfor kapslene.

Ikke alle kom til slutten av reisen.

Ett par avsluttet historien tidlig.

Fire par kom til alteret, og to av dem sa: "Ja."

Dessverre kunne ikke Marta og Damian være med oss i dag.

Men de sendte en video som viser hvordan det siste året har gått.

Bra.

-La oss se. -La oss se.

Hvem sover lengst?

Hallo fra morgenturen med hundene.

Jeg går alltid den første turen med dem.

Hei!

Det er Freddie!

Vi flyttet hit to uker etter at vi giftet oss.

Vi skal prøve å vise dere livet vårt og hvordan det siste året har sett ut.

Gi labb.

Pote. Bra!

GRUNNSTEINEN TIL HUSET VÅRT

Dette er min manns arbeidsplass.

Den dag i dag diskuterer vi om det skal være ryddig som fellesområde

eller som Damians hjørne. Døm selv.

Vakkert.

Når jeg er slem, som er hver dag,

blir jeg sendt ovenpå i noen dager.

Du er slem hver dag.

Da får jeg litt fred.

Fred er det viktigste i et ekteskap, ikke sant?

-Ha det. -Ha det.

Det virker som om Martas humor har blitt litt tøffere.

Og Damian har tonet ned.

Så, en god balanse.

-Han har roet seg litt ned. -Holder dere kontakten?

-Ja. -Ja.

Freddie har masse energi.

-Og Lola? -Hun er roligere.

Vi sender dem masse kjærlighet og våre beste hilsener.

-Stemmer. -Selvsagt.

-Ahu. Litt "ahu". -Bare for å varme opp.

En liten "ahu".

-Ahu! -Ahu.

Marta og Damian var ikke det eneste paret som sa "ja".

-Daria og Filip. -Hallo.

Trass i tvilen deres giftet dere dere også som en del av eksperimentet.

Det store spørsmålet: Er dere fortsatt sammen?

Det er vi.

Bravo!

Hvordan gikk det? "Hva faen har jeg rotet meg opp i?"

-"Hva har jeg rotet meg opp i?" -Ikke mer banning.

Ja.

Jeg har ryddet i språket mitt. Det går i riktig retning.

Syns du fortsatt at du rotet deg opp i noe?

Litt, men med et vakkert resultat.

-Hvordan har det vært etter bryllupet? -Kjære, du kan begynne.

Det er intenst. Filip flyttet inn hos meg med en gang,

så vi ventet ikke.

Rett etter bryllupet begynte han å ta med tingene sine hjem til meg.

Vi måtte fortsatt tilpasse oss, selv om vi bodde sammen under eksperimentet.

Men det har vært flott.

Vi har besøkt fire land sammen, for målet var å reise.

Utrolig.

På mindre enn et år er det et ganske solid tall.

Alle turene var fantastiske. Vi hadde det fantastisk.

-Jeg holdt løftet mitt. -Det gjorde han.

La oss se på deres siste år, for vi har noen opptak. Skal vi?

Greit.

Jeg vil sende en melding til gutta fra kapslene.

Respekt for at jeg tok utfordringen, men jeg vant.

Vi har hatt vakre øyeblikk, dratt på fantastiske turer.

Vi ble kjent med hverandre, flyttet inn med en gang, og det har vært flott.

Du kaster den hardere.

Men vi hadde også tøffe øyeblikk, og det var utfordringer på veien.

På et tidspunkt hadde jeg helse- problemer, og mannen min tok ansvar.

Da jeg fikk panikk, ble han med til legen,

og humoren hans hjalp virkelig.

Jeg hadde mine egne problemer på jobb.

Som vi alle vet, har arbeidsproblemer en tendens til å gå over i livet hjemme.

Det viktigste er å ha en som støtter en

og er der for en i tøffe øyeblikk.

Vi gjør en innsats, for kjærlighet alene er ikke nok.

Forhold krever arbeid.

-Kjære, hvorfor snur du deg? -Du danser.

-Er du flau? -Nei, ikke i det hele tatt.

Det var bristepunkter, men det jeg setter mest pris på er

at de viste oss at vi er ment for hverandre.

Vi tror at vi blir sterkere sammen.

Og når en person faller, løfter den andre vedkommende opp igjen.

Folkens!

Daria, jeg håper alt er bra med helsen din nå.

Ja, jeg fikk litt panikk. Noe dukket opp, jeg tok noen prøver.

Jeg så for meg det verste, men han ble ved min side.

Hun valgte et begravelsesbyrå, men jeg var der for henne.

Endelig fikk jeg støtten, og det at han ikke tenkte seg om

om å komme og vente med meg…

Det betydde mye.

-Og det er en god test. -Ja.

Det er enkelt når ting går bra, men hvis det blir problemer…

Det er bra at Filip tok seg av det og at alt ordnet seg.

Bestefaren min, som vises så vakkert I opptakene,

hadde en alvorlig helsenedgang og kjenner oss ikke alltid igjen.

Filip var der for meg. Han ble med meg for å besøke ham.

Han gikk også gjennom det.

Jeg fikk også en liten krise. Ikke liten. Jeg er fortsatt ikke over den.

En venn døde i en ulykke i India for tre måneder siden.

Vi hadde kabintrening sammen og sto hverandre veldig nær.

Så sånne øyeblikk viste meg også støtten jeg har fra partneren min.

I sånne øyeblikk lærer man at noen virkelig står ved din side,

for å løfte deg når du faller.

Det er slående hvor mange vanskeligheter du har møtt.

Vi kondolerer og ønsker bestefaren din god helse.

Daria, én ting til. En viktig del av eksperimentet

var Filips familie, som du ikke hadde møtt før.

Har du møtt familien hans nå?

Ja, jeg har møtt Filips mor, bestemor og brødrene hans.

Liker de henne?

Ja, absolutt. Hele familien min liker henne.

Spesielt svigerinnen min, som også heter Daria.

Hvis Darias etternavn ikke var med bindestrek, ville det vært to kvinner.

Så det er bra. De kommer godt overens. Mamma ga oss også sin velsignelse.

De har hverandres nummer og baksnakker meg.

Kan ikke stoppe det.

Jeg har en invitasjon til å besøke uten Filip om jeg vil…

-…for jeg liker den polske kysten. -Greit.

-De stoler på deg nå. -Ja.

-Vi er sammen. -De vet at det er alvorlig.

-Det er alt. -Ja, og…

-Trodde de på det? -Ja.

At det skjedde.

-Og at… -Hun sier til og med…

-…at noen ville ha meg. -…ikke for å ødelegge det.

Ja, noen av dem sier: "Ikke gi slipp på henne."

Hvordan føles det å se alt igjen?

Jeg fikk tårer i øynene.

Det var flott. Den første delen var mye enklere, må jeg innrømme.

Kapslene og turen. Det var et flott, unikt eventyr.

Følelsene kommer tilbake når du ser på det.

Jeg likte også å møte faren hennes. Da jeg sa: "Det er en stor mann."

Han er virkelig en stor fyr, det skal han ha.

-Så du trener for å nå hans nivå. -Jeg er veldig nær allerede, kom an.

Angående bryllupet…

Jeg gråt.

Ja, men jeg… Bryllupet var vakkert, veldig rørende.

Men jeg tenkte også: "Jeg er så glad, så klar,

og der er han, full av tvil." Jeg spurte: "Vil du virkelig dette?"

Jeg vet at han kan få panikk i vanskelige situasjoner. Beklager.

Vi nevner ikke avsløringen, men ja, jeg vet at han er sånn.

-Jeg prøvde å roe ham ned i bryllupet. -La oss ikke.

Jeg si til ham: "Du klarer det."

-"Du klarer det." -Jeg gråt under talen din.

-Jeg også. -Gud, det var…

Jeg mener… Jeg tvilte ikke. For en vakker tale.

Lenge visste jeg ikke hva jeg skulle si. Det skulle føles ektefølt, veldig meg.

Og han skulle endelig høre:

i et så viktig øyeblikk, og foran alle,

at han er en flott fyr.

Tilbake til avsløringen.

-Gud, jeg begynte. Beklager. -Du gikk raskt…

-Kom an. -…over streken med berøring.

Du kommenterte Darias stil.

Er det noe du vil endre? Angrer du på noe?

Angrer jeg på noe? Alt.

Jeg var veldig stressa. Jeg trodde jeg skulle svime av.

Jeg så det.

Kanskje det var derfor jeg tok avsløringen så dårlig og kommenterte det,

for jeg kjente ikke igjen Filip.

I kapslene var Filip selvsikker, og samtalen vår fløt lett.

Jeg så ham gjøre mange tilfeldige ting.

Jeg så at han skalv og var stressa.

Jeg tenkte: "OK, dette ene øyeblikket sletter ikke det vi har bygget opp,

så la oss gi det en sjanse."

Selv om den kommentaren… Jeg sa til ham med en gang på ferie:

"Det var en katastrofe." Og han sa: "Beklager."

-"Du trenger ikke å si det." -Jeg sa flere ganger

at avsløringen ikke var mitt stolteste øyeblikk.

Jeg sa det ofte fordi det ikke var min beste opptreden.

Daria, hva følte du?

Du sa at Filip ikke var den typen mann du hadde datet før.

Det var vanskelig å se på.

For dette er mannen jeg er vilt forelsket i,

som jeg synes er veldig tiltrekkende, både fysisk og som person, så…

Vi har også god kjemi.

-Og å høre det… -Vi kan se det.