Surviving Ohio State

Alle som vokste opp i Ohio ønsket å være en Buckeye.

Ohio State er en

vinneridentitet,

og det er dette vi er.

Påvirkningen fra Ohio State idrettsavdeling

kan ikke overdrives.

Den gir slik stolthet.

-O-h! -I-o!

-O-h! -I-o!

-O-h! -I-o!

Det var og er

blant de best utstyrte, mest velfungerende

mest påkostede idrettsavdelingene

i landet.

Det er gullstandarden for college-sport.

Hvis en er Buckeye-utøver på Ohio State, er du superhelt.

Jeg var stolt av å være en Buckeye.

Det betød mye.

Vi tenkte vi var Ohio State-utøvere.

Det var det alt handlet om.

Vi blødde OSU.

Buckeyes er en religion.

Men vi trodde på Ohio State-universitetet.

Vi trodde på Scarlet and Gray

Til vi fikk vite sannheten.

STILLE!

Beskyldninger om overgrep

gjennom 40 år ved Ohio State-universitetet.

Ohio State etterforsker en tidligere behandler

for brytelaget til Buckeye,

behandleren dr. Richard Strauss.

I kveld, kun på Four, er offeret som sier han er den som

utløste etterforskningen her og snakker om påstandene.

Da jeg begynte å rapportere fra den opprinnelige historien,

handlet det om èn mann,

en bryter ved Ohio State-universitetet,

som påstod at han ble misbrukt av en laglege.

Jeg tenkte først:

"Kan det være sant? Jeg lurer på om det er sant."

Men det han sa, var så eksplosivt,

at en universitetslege

skulle ha seksuelt misbrukt ikke bare ham, men andre utøvere også,

og at dette hadde pågått i flere tiår.

Og ganske riktig, andre stod også frem.

Enda en student...

To andre tidligere Buckeye bryter-studenter har stått frem...

Flere ofre har stått frem med påstander mot...

Og det åpnet slusene for meg.

Nye detaljer

om påståtte seksuelle overgrep

fra en OSU lege for brytelaget.

Hvem var denne anklagede legen?

Jeg hadde vansker med å finne informasjon.

Det er vanskelig å finne

et bilde av dr. Richard Strauss.

Universitetet hadde ikke mange bilder

av mannen.

Han er som en gåte.

Det er merkelig.

Det føles nesten som om det var med vilje,

og det gjorde det mer urovekkende.

Vi har alltid vært en stolt Buckeye-familie.

Da jeg forlot min sønn på studenthjemmet på OSU

da han var 18, den første som flyttet ut av redet,

gråt jeg da jeg dro.

Men jeg tenkte: "Han er i gode hender.

Han er ved Ohio State-universitetet."

Alle ble sluppet av ved Ohio State.

Jeg vil vite hvorfor det skjedde med dem.

Hvordan en overgriper kunne få bli på skolen...

i 20 år.

Hvordan skjedde det?

Da Ohio State-skandalen brast...

tenkte jeg først

at jeg ikke ville involvere meg.

Dette var et dypt hull jeg ikke var forberedt

for akkurat nå.

Så jeg lot det være.

Jeg er lærer i offentlig skole, og en dag

satt jeg på lærerrommet

og noen av de andre snakket om det.

Og...

en av de mannlige lærerne, en eldre fyr,

sa: "Vel, det kan jeg ikke tro.

Hvis jeg var der,

om det var meg...

ville jeg banket fyren."

Og jeg tenkte,

"Du aner ikke hva du snakker om."

Og den neste tanken var:

"Jeg blir nødt til å snakke om dette. Shit. Nå skjer det."

For Buckeyes blir det Dan Ritchie.

Bli der!

Bli på beinet!

Bli på beinet!

Jeg begynte med bryting fordi far syns

det var en bra sport.

Han kan bli sterkere

og komme i form.

På den tiden var jeg mager.

Men det var noe med bryting.

Jeg vokste med det.

Det ble en del av meg.

Det var ganske utrolig.

Jeg likte å være på matta alene, stole på meg selv.

Jeg vet at hvis jeg jobber hardt og vinner,

er det fordi jeg gjorde jobben.

Og jeg gjorde jobben.

Og jeg vant.

I starten av sesongen viste treneren min

meg rangeringen

og sa: "Du er rangert som nummer èn i staten."

Jeg sa bare: "Hva?"

Det var utrolig.

Selv om Ritchie kommer fra en skole i sør,

mange tvilte på egenskapene hans på grunn av det,

har han vært dominerende i år.

Hele

sesongen var jeg ubeseiret og jeg vant delstats-turneringen.

Delstatsvinneren i 1988

på 167 i dobbel A, Dan Ritchie.

Dan Ritchie!

Det gav meg

stipendet til Ohio State.

Jeg kom dit i 1988.

Hjembyen min

har 32 000 innbyggere.

På Ohio State

var der 50 000 studenter, det var overveldende.

Men jeg tenkte at hvis jeg har bryting,

så har jeg noen å være sammen med.

Jeg bodde på rom med Mike Schyck, også han bryter,

og vi fant tonen med en gang.

Første gang jeg møtte Dan...

hadde han en Vanilla Ice-lignende

barberingen på hodet.

Jeg tenkte: "Er det

romkameraten min? Å nei."

Men ganske snart ble vi bestevenner.

Vi elsket begge bryting. Mer enn elsket.

Bryting var

alt for meg.

Helt siden jeg var barn.

Kom igjen, Mike!

Jeg var mager i oppveksten.

Hvis vi fortsetter

å jobbe, klarer vi delstatsnivå.

I åttendeklasse slo jeg en senior.

Jeg kom til stat.

Jeg var første 8.-klassing som kom til delstatsmesterskapet.

Jeg var i delstatsfinalen,

tok andreplass.

I andre studieår kom jeg på tredje.

Så vant jeg de to neste årene.

Vinner av 67-kilos klassen, Mike Schyck.

Jeg fikk mange

brev fra skoler som ville rekruttere meg.

Også en melding

fra hovedtreneren ved Ohio State, Russ Hellickson.

Han var to ganger olympisk mester.

Og han var en av de beste trenerne i landet.

Folkens, jeg sitter der

i hjørnet som brytetrener.

Jeg ser ikke nok kamp.

Russ begynte som ny trener ved Ohio State

og han lovde å produsere vinnere.

Det var det jeg ville.

Om ikke annet, før dere drar hjem

vil dere være i planetens beste form.

Hellickson hadde med assistenten sin, Jim Jordan,

som var en legende.

Jeg så ham vinne sin første NCAA-tittel.

Og sin andre nasjonale tittel året etter.

Det var utrolig.

Jeg valgte Ohio State

på grunn av Hellickson og Jordan.

Og programmet de utviklet.

De ville ta det hele veien. Jeg sa jeg ville gjøre det.

Ohio State-laget

skulle gi meg sjansen til ikke bare å bli nasjonal mester.

Jeg hadde store planer.

Jeg ville bli olympisk mester.

Russ Hellickson, olympisk mester,

kunne få drømmen til å gå i oppfyllelse.

Alle visste hvem Jim Jordan var.

Fyren var et dyr.

Veldig religiøs, ærlig. Han var den gode fyren.

Samtidig kunne han slå fra seg.

Han var den perfekte mannen.

Etter en tett kamp

sa Jim til meg:

"Det var en bra kamp.

Vi tar deg inn på laget."

Jeg var glad for å være på laget.

Veldig glad.

Jeg så mye potensiale på Ohio State.

En ser seg rundt,

og tenker nasjonale vinnere.

Kjør på.

BROWN TRENINGSROM