Slow Horses - Second Season

Jeg måtte dra til en parkeringsplass ved et leilighetsbygg.

-Nær Edgware Road? -Ja.

Du sa at han ikke ble drept av bilen.

Så hvordan døde han?

Rebecca, hvordan døde han?

Da jeg kom fram, var han der alt.

Det gjorde vi ikke.

Dere spritet opp vodkaen min med vodka.

-Greit. -Vær forsiktig.

Se deg for før du svinger.

Den ene holdt ham igjen på sykkelen.

Det går fint når jeg kommer i gang.

Alt var i orden med ham. Han var full eller hadde tatt noe.

Så begynte den andre…

…å kvele ham.

En tredje mann kjørte på ham med bilen min.

Det var en som så på. Han gikk.

Så du ham godt?

Hva skjedde så?

Han var i live, men hardt skadet.

Så den tredje fyren, han som hadde kvalt ham…

Han drepte ham.

Hvordan?

Hvordan så han ut?

Kraftig, femtiårene, barbert hode.

Jævlig skremmende.

Så la de ham og sykkelen bak i kassebilen. De kjørte til der han ble funnet.

Så ba de meg ringe etter ambulanse og si at din venn syklet ut foran meg.

-De to som kjørte over ham. -Ja.

-Har du sett dem før? -Ja.

Jeg har vært kurer for ham. Ikke spør om hva. Jeg ser ikke etter.

-Han som sto på lur. Er det ham? -Kanskje. Jeg vet ikke.

ARKADIJ PASJKIN

Jeg vet ikke.

-Jeg så ham ikke så godt. -Greit.

ANDREJ TSJERNITSKIJ

-Og det var han som drepte ham? -Ja.

Språkskolen der du hentet pengene, er det det vanlige hentestedet?

Nei, det var nytt.

Var det noen der da du hentet dem?

Nei, de ga meg en nøkkel, og ba meg stikke den i brevsprekken etterpå.

Greit. Takk, Rebecca.

Du sa at du skulle sørge for at jeg var trygg.

Greit. Her.

Jeg skal gi deg nummeret til en tjeneste.

Er det et dekkhus?

Ny identitet? Jeg vil trenge penger.

De svarer med et roterende alias, forandres hver måned.

Gi dem navnet "Jackson Lamb",

og når de spør om hva du vil, svarer du nummer sju.

Nummer sju.

Stemmer. Og da bør de være hos deg etter omtrent en halvtime.

Greit.

Hallo?

Jeg ble bedt om å ringe dette nummeret av Jackson Lamb.

-Han ba meg be om nummer sju. -Et øyeblikk.

Ja, jeg venter.

-Vil du ha favoritten hans? -Hva?

Nummer sju.

Jeg forstår ikke.

Nummer sju er Mr. Lambs favoritt, dobbel nudelporsjon.

Vil du ha siderettene hans?

BASERT PÅ BOKEN DØDE LØVER AV MICK HERRON

Ingenting ute? Det blir nok regn.

-Skal ingen andre spise? -Nei…

Jeg blir flau når dere stirrer på meg.

Har du reist langt, Leo?

Ikke at Alex' utmerkede mat ikke er verd å reise for.

Jeg hadde noe å gjøre i Worcester.

Dette er en liten omvei tilbake til London.

Han har alltid vært sånn. Kommer og går. Vi tar ham når vi kan få ham.

Hva med deg, Mr. Walker? Er du fra traktene?

Nei. Jeg er journalist.

Jeg er her for å skrive en liten artikkel om landsbylivet.

Kelly har vært snill og vist meg rundt.

Det har jeg.

Så du er undercover?

Nei. Ikke undercover. Jeg tror ikke jeg har mot til noe sånt.

Hva slags stor story vil du finne? Dette er en søvnig landsby.

Man finner alt mulig bak gardinene.

Ja.

Du trekker dem sikkert fra for ham. Hun er en nysgjerrig dame.

-Hva behager? -Det er hun.

På en fin måte.

Hva har du funnet ut så langt?

At jeg ikke liker meg så godt i fly som jeg trodde.

Eller så er Kelly ikke en så god pilot som hun trodde.

Du hadde rett i det første.

Jeg har hørt landsbysladderen.

Og om krypskytteren.

Krypskyting er farlig.

Ja, det er det. Bruker han feller eller gevær? Eller gift?

-Kommer an på dyret. -Nå ble det dystert her.

-Vil noen ha kaffe? -Ja takk.

-Greit. -Skal jeg…

Nei. Du er gjest. Sett deg.

Kelly, kan du hente jordbærene?

-Ok. -Unnskyld meg.

Jeg må advare deg, min venn.

Alex lager motbydelig kaffe.

Hei. Kan jeg få en vodka med tonic?

-Ja. -Takk.

Hallo.

Hei.

-Beklager. -Alt i orden.

WESTBROOK ENGELSKSKOLE

Du har kommet til Westbrook Engelskskole.

Legg igjen navn og nummer, så ringer vi tilbake. Takk.

Ta telefonen, Mr. Lamb.

Telefonsvarerbeskjeden er det eneste profesjonelle på dette drittstedet.

Prøver du å skjule uroen din med humor?

For stolt til å spørre om hvordan jeg vet at du er der?

Jeg antar at det er fordi du holder øye med meg.

Men i din situasjon bør du finne på bedre ting å tilbringe tiden med.

Som?

Først og fremst gratis helsehjelp. Google sier at det er leveren din.

For sju måneder siden sa de seks måneder.

Ute med skade.

Men spørsmålet er, Nikky, hvilke skader planlegger du å gjøre?

Da jeg hoppet av gjorde mine tidligere sjefer det klart

at de ikke ville hevne seg.

Mot at jeg ville hjelpe dem om de en dag ba om det. Og de ba om det.

Og hva var det de ba om?

Jeg er bare en liten fisk, Mr. Lamb.

De ba meg bare sørge for at du så i én retning

mens de gjør noe i en annen retning.

Faen!

Har du hacket klokken?

Jeg trengte bare å åpne treningsappen.

Ovenpå. Nå!

-Du virker litt anspent. -Jeg lurer bare på hvorfor du er her.

-Nå er du defensiv. -Bør jeg være det?

Vel, jeg er jo i MI5.

Det visste du alt.

-Så alle kortene våre er på bordet nå. -Mine er det. Er dine det?

Jeg vet ikke hva du vil at jeg skal si.

Filmen fra Heathrow.

Det viser seg at Tsjernitskij ikke forlot landet.

Hørte du meg?

Tsjernitskij forlot ikke landet. Det vet jeg.

Hvordan?

Fordi han drepte Harper.

Jeg snakket med sjåføren, Rebecca Mitchell.

Bare at hun kjørte ikke.

Pasjkins sikkerhetsvakt kjørte over Harper før Tsjernitskij ga ham nådestøtet.

Pasjkin?

Han knertet ham som han knertet Dickie.

Han har en giftaksjon på gang som om han er Rosa jævla Klebb.

Når Park finner det ut, stopper de operasjonen. Vi tar dem aldri.

Derfor forteller jeg det ikke.

Taverner vil redde ansikt ved å feie hele greia under teppet.

Jævlene blir deportert, og navnene blir visket ut

fra alle passasjerlister herfra til Jakutsk.

De drepte to av agentene mine. Det skal ikke skje.

Skal vi fortelle det til Louisa?

Jeg ville gjort det om hun tok den jævla telefonen.

-Hvor lenge har du jobbet for Nevskij? -Snart fem år.

Og før det? Jeg antar at du gikk på skolen.

Nevskij så noe i meg da jeg var veldig ung.

-Hva var det? -Sult.

De han hadde rundt seg, var late.

-Så du trillet inn og kvittet deg med dem? -De kvittet seg med seg selv.

Men det er det som skjer når vellykkede folk kommer. Ikke sant?

Det vet jeg ikke.

Kom igjen. Du er i MI5. Det er vellykket.

Jeg er ikke typisk for MI5.

Jeg er i et slags intern eksil i en avdeling der de plasserer de uønskede.

Det er vanskelig å tro.

Søtt, men jeg… Jeg er uønsket i deres øyne.

Hvorfor det?

-Det vil jeg ikke tenke på. -Hvorfor slutter du ikke?

Fordi jeg ikke vil at det skal bli slutten på historien min.

Jeg vil ikke dø i Slough House, som sjefen min vil.

Og jeg vil ikke dø før jeg får sjansen til å avslutte som Min.

Min?

Min Harper. Kollegaen min som døde.

Selvsagt. Beklager.

Takk. Det gjør jeg også.

Det var en ulykke. Han syklet full.

Det er vanskelig å tro. Det lignet ham ikke.

Jeg hørte at han svingte rett i en bil. En stakkars dame så ikke at han kom.

Ja.

Tror du det ikke?

Når en agent dør, må man tenke på alt.

Men, ja, i dette tilfellet var det bare en dum ulykke.

Hvorfor drepte de Min?

Vet ikke ennå.

-Melder meg til tjeneste. -Rebecca Mitchell hentet betaling

for å ha tatt del i drapet på Harper på Katinskijs språkskole.

Er dette forbundet med Katinskij?

Han ville at jeg skulle holde øye med skolen mens det skjedde noe annet.

Hva da?

Jeg håper han kan hjelpe meg med det. Hva var på klokken?

Min var den eneste som hadde alle seks Spin Doctors-albumene.

Før jeg brekker nakken din, var det noe uvanlig ved hans siste bevegelser?

Om morgenen syklet han fra Gordon Square til Edgware Road.

Han var innom en industrieiendom på veien bak Euston Road.

Og tilbake til Edgware Road om kvelden før han stanget i den bilen i St. Pancras.

Jeg vil ha adressene på alle stedene han stoppet

for lenger tid enn det tok å gispe etter pusten.