Agatha Christie's Poirot

Lucy.

Hei, vennen min.

Herren er min hyrde

Jeg mangler ingenting

Han lar meg ligge igrønne enger.

Han fører meg til vann...

14 ÅR ETTER

Merci.

Santé.

Alors...

Mademoiselle Lemarchant.

Jeg heter ikke det, monsieur Poirot.

Pardon, men ifølge brevet skulle jeg

treffe mademoiselle Lemarchant.

Det var navnet jeg fikk som barn.

Mitt egentlige navn er Lucy Crale.

Crale? Det lyder kjent.

Min far var Amyas Crale, kunstneren.

Og min mor var...

Caroline Crale.

Ja.

En svært tragisk historie.

Men det er lenge siden nå.

14 år.

Jeg har sett et bilde

som din far har malt.

På Tate Gallery.

"Pike i skygge".

Det var en strålende komposisjon.

Han var en fantastisk kunstner.

Jeg vil ikke diskutere hans kunst.

Jeg ber deg etterforske mordet.

Jeg var sju da det skjedde.

For ung til å forstå noe.

Vi bodde i Devon i huset Alderbury.

Foreldrene mine var svært forelsket,-

og på mange måter hadde jeg

en idyllisk barndom.

Så en dag ble jeg plutselig sendt

til slektninger i Canada.

Da jeg fylte 21,

måtte de fortelle sannheten.

Jeg ble økonomisk uavhengig.

Og så er det brevet...

Brevet?

...som mor skrev til meg

like før hun døde. Da fikk jeg vite-

at mor ble hengt for å ha drept far.

Hva skrev hun?

At hun ikke gjorde det.

At hun var uskyldig.

Det er det jeg vil at du skal bevise.

Hvorfor Hercule Poirot?

Jeg har hørt om deg.

Sakene du har løst.

Måten du arbeider på.

Psykologi er ditt felt, n'est-ce pas?

Oui, c'est vrai.

Min suksess er

grunnlagt på psykologi.

Det store "hvorfor" i menneskelig

atferd. Jeg bruker dette.

Tout de même. Det er lenge siden.

Hemmeligheter og løgner.

Fortiden holder meg tilbake.

Jeg får ikke fred.

Jeg kan ikke gå videre

før spøkelsene er stedt til hvile.

Bon.

Jeg føler meg beæret av din tiltro.

Men...

Jeg kan ikke godta din tro på din

mors uskyld. Tenk om hun var skyldig?

Jeg må vite sannheten.

Og hvis den ikke er som du ønsker?

Jeg må ha visshet.

FORGIFTET HUN SIN EKTEMANN?

...der du er holdt fengslet,

og derfra til et henrettelsessted...

...der du vil bli hengt.

Ikke blant mine triumfer,

er jeg redd.

Forsvaret gikk ut på selvmord.

Det falt ikke i god jord.

Amyas Crale var ikke typen til det.

Vin, kvinner, øl, kjødets lyst.

Det virket urimelig at han skulle

ta sitt liv for samvittighetskvaler.

Så ifølge din oppfatning

var Caroline Crale skyldig?

Det trodde jeg var underforstått.

Tilsto hun drapet?

Det trengte hun ikke. Vi hadde tapt

så snart hun gikk opp i vitneboksen.

Hun hadde motiv. Amyas var ofte utro,

men dette var annerledes.

En ung pike, Elsa Greer.

Hun hadde nettopp fylt 18.

Hun var vakker og visste hva

hun ville. Hun ville ha Amyas Crale.

Hun fikk ham til å male henne,

og han falt for henne.

Caroline Crale truet med å drepe ham

hvis han ikke avsluttet forholdet.

Hva var bevisene mot henne?

Hun stjal gift fra en nabo.

Hun gjemte den i en duftflaske

og påsto at hun ville ta den selv.

Men flasken var tom

og hadde hennes avtrykk.

Vi hevdet

at Amyas Crale hadde brukt den.

Men hadde han det, ville

hans fingeravtrykk også vært der.

Hvordan ga hun ham giften?

Hun spritet opp ølet med en pipette.

Spritet opp?

Tilsatte giften.

Hun bar en øl til ham mens han malte.

Politiet fant pipetten-

nær åstedet.

Aktor hadde full kontroll.

Hun dryppet koniinen i ølflasken

før hun gikk ut til ham med den?

Det var koniin bare i glasset.

Jeg forstår.

Er du uutgrunnelig, monsieur Poirot?

Nei, pardon.

Var det flere personer til stede?

Ja, fem hvis jeg husker riktig.

Philip Blake, børsmekler,

en av Crales beste venner.

Meredith, hans eldre bror. Han bor

tvers over elven for Alderbury.

Elsa Greer, selvsagt,

for tiden lady Dittisham.

Nå opptrer hun mest i sladrespaltene

og i skilsmissedomstolen.

Og guvernanten.

Miss... Wilson? Williams.

Svært dyktig,

men ingen munter person, akkurat.

Og Angela, Carolines halvsøster.

Hun var på skolen under rettssaken.

Stakkars pike.

Hun var ute for en ulykke som barn.

Caroline Crale fikk

et raserianfall som pike.

Jeg hevdet at hun ikke var

ved sine fulle fem, men...

Fascinerende kvinne. Hun hadde

en beundringsverdig kvalitet.

På et eller annet vis

var hun hevet over alt sammen.

Hva gjør ikke folk

i kjærlighetens navn?

Den forvandler oss alle til dårer.

Takk. Du har vært til stor hjelp.

Det var bare hyggelig, Poirot.

Si meg...

Hvis, som datteren håper, Caroline

Crale ikke drepte sin ektemann...

...var det noen av de andre fem.

Ingen av dem hadde noen grunn.

Jeg skal snakke med dem likevel.

Og få fem forskjellige versjoner

av samme hendelse.

Takk, Hollinghurst.

En fornøyelse, mr Blake.

Hyggelig, Hollinghurst, selv om

han er slagmann for motstanderne.

Tally-ho.

Tally-ho.

Tenk at man skulle få skåle

med den berømte Hercule Porrow.

Poirot, monsieur. Hercule Poirot.

Jeg har aldri

fått dreisen på fransk uttale.

Jeg er belgisk, ikke fransk.

Hva kan jeg hjelpe deg med?

Det gjelder Crale-saken.

Det er den jeg vil snakke med deg om.

Hvorfor det?

Jeg undersøker saken for noen.

Hvem da?

Lucy Crale.

Lucy Crale?

Det er ikke noe å snakke om.

Jeg ber om bare fem minutter.

Hvorfor graver hun i den?

Alle vet hva som skjedde.

Hun vil vurdere alle fakta.

Det er over. Dødt og begravet.

Som foreldrene hennes.

Amyas Crale var den beste vennen

man kan tenke seg.

Vi hadde kjent hverandre siden vi

var barn. Jeg, min bror og Caroline.

Vi var naboer i Devon.

Amyas var en flott fyr. Talentet