Better Things

Slutt å gråte!

Hva er galt? Hva skjedde?

Hun bare later som. Hun begynte da hun hørte bilen din.

Si til mamma hvorfor du gråter, Duke.

Jeg må snakke med deg, mamma!

Slutt å gråte, ellers banker jeg deg!

- Frankie! - Mamma!

- Hva er det? - Harvey gjorde Paisley gravid.

- Hva? - Hun tror hun er gravid.

Og hun hadde sex med Harvey!

- Mamma! - Harvey? Æsj.

Hallo? Hei, Sam.

- Hvem er det? - Sam.

Ja. Alle er velkommen.

Flott. Når som helst.

Ha det, vennen.

- Kan noen bære noe? - Jeg kan, teknisk sett.

Max? Du suger, Max.

- Jeg hjelper deg, mamma. - Nei, sitt og ha en morsom tur.

Når mamma spør om noen kan hjelpe, mener hun aldri deg, Duke.

Det stemmer, Frankie.

Totempæler! Canada.

- Hallo. - Hei, onkel Lester.

- Hallo. - Hei, tante Jarita.

- Hallo. - Hei.

- Hallo. - Hallo.

- Fint å se deg. Kom inn. - Takk.

Jeg må gråte.

Nei da, ikke vær dum. Det er så fint å ha dere her.

Vent, vent. Er dette virkelig Frankie?

Jeg er meg, ja.

- Er hun ikke høy? - Jo.

- Øretelefoner, Max. - Mamma.

Nei da, la henne ha musikken sin.

- Kom, vennen! - Det er frekt.

Kom igjen.

Beklager hodetelefonene. Jeg skal ta dem av.

Nei da, kjære deg. Det er musikken din.

Jeg vokste opp i Liverpool. Vi så The Beatles to ganger i uken.

- Er det sant? - Ja.

Jeg klinte litt med John, til og med, uten at det angår deg.

Jeg satte på platene, stengte døren til rommet for moren min, -

- og om jeg kunne hatt slike på hodet, ville jeg hatt det. Så det er greit.

Takk.

Bli her, du.

Jeg henter mat til deg, du trenger ikke komme ned.

Kos deg alene.

Ha det, vennen.

Hva skjedde med John Lennon?

- Lagde du alle disse stolene? - Ja. Og bordet.

Og taket over deg og gulvet under deg.

- Lagde du alt? - Ja.

Jeg vil lære å gjøre det.

- Flytt hit og bli lærlingen min. - Jeg ville gjort det på et blunk!

Vel, man...

Man kan ikke ha en lærling om man ikke kan gjøre det selv.

Hendene mine nekter meg det. Sånn er livet.

Du bygger det.

Så blir du gammel.

Og så dør du i det.

Frankie!

- Hvordan er helsen til Jarita? - Hun har det greit.

Fjoråret var tøft. Dette har vært et godt år.

Bra. Hun ser flott ut.

Du ser grei ut.

- Hvordan har moren din det? - Helt ok.

Kunne hun ikke bli med?

Hun...

Jeg sa ikke at jeg dro, Lester.

Jeg bare... sa ikke noe.

Du sa det ikke til henne!

Det er fantastisk. Å, Sam.

Om bare jeg hadde hatt motet til å ikke fortelle Phil noe.

- Det ville ha spart meg mye smerte. - Ja.

Men lov meg å sette søsteren min på et fly hit før året er omme.

Ok, jeg lover.

Nei, nei. Lov meg det, Sam. Send henne hit for å besøke meg.

Bare henne. Jeg kan takle henne. Men lov meg det.

Jeg gjør det, Lester. Jeg lover.

Jeg gjør det. Greit.

Kom hit, din lille drittsekk!

Frankie!

Hei.

Jeg vil bo på den stranden.

- Trist dame-stranden. - Hva? Sanddame?

- Trist dame-stranden. Trist. - Hvorfor kalles den det?

I følge historien skjedde det på 1800-tallet.

En dame gikk til den stranden.

Hun så ut over vannet en lang stund. Så stilte hun seg foran toget-

og tok livet av seg selv.

- Herregud. - Er det virkelig?

De kalte opp stranden etter henne. Toget kuttet henne i to.

- Ti still, Jarita. - Jeg vil høre om den triste damen.

- Hvorfor gjorde hun det? - Ingen vet. Ingen vet navnet hennes.

- Ingen vet hvor hun kom fra. - Jøss.

- Sprøtt. - Det synes jeg også.

- Tante Jarita kjente John Lennon. - Hva?

- Seriøst? - Litt, så.

Jeg tror alle i Liverpool kjente en "Beatle" da.

Hvordan var Liverpool?

Det var et grått og sørgelig sted.

Og det var veldig morsomt for barn.

Jeg husker en dag vi ble tatt med ut på tur.

Det var jeg, bestemor Phyllis, min avdøde bror Donal og Marion.

- Vi ble... - Hvem er Marion?

Marion. Søsteren min, Marion.

- Hvilken søster Marion? - Min søster Marion.

Det var meg, moren din, Donal og Marion, den yngste.

Jeg forstår ikke, Lester. Mamma hadde deg og en bror til.

Nei, kjære deg. Marion var der.

Vi var fire. To jenter, to gutter. Til Donal døde.

- Lester, Lester. - Jeg forstår ikke.

Jøss, skjøt jeg paven til kvelds?

Moren din og jeg har en søster, Sam.

- Hvor da? - Da hun var 17, satte de henne...

Hun var mentalt ustabil, som de sier.

- Du vet. - Nei, det vet jeg ikke.

Jeg har ikke hørt noe om henne etter at de satte henne der.

Hva skjer?

Moren din har en tante Marion som hun ikke visste om, -

for moren hennes fortalte det ikke.

Hun levde hele sitt voksne liv på mentalsykehus.

- Jarita. - Da må jo vi fortelle dem det!

Phyllis sa det aldri til henne, og se på henne nå.

Pokkers familiehemmeligheter. De er som gift. La dem få høre det.

Mamma.

Hun kommer seg nok straks.

Spis opp.

- Ikke la maten bli kald. - Kom igjen. Spis.

Nå har du gjort det.

- Hei. - Jeg er så sint, Frankie.

- Jeg er sint på moren min. - Hvorfor det?

Fordi jeg fant ut at jeg har en tante jeg aldri har visst om.

Hun er sikkert 80, om hun er i live.

Hva så? Vet du hva?

Jeg har en onkel. Broren din. Marion?

Jeg ser ham aldri. Jeg ser aldri søskenbarnet mitt, Dormin.

Familier går i oppløsning. Sånn er det bare.

Hvor ofte ser jeg min egen far? Hvordan tror du det føles for meg?

- Faren din er... - Det blåser jeg i.

Ja da, jeg skjønner det. Jeg bare sier...

Familie er bare noe piss. Alle blir alene til slutt uansett.

Du vet like godt som jeg at det fins mange familier-

- der foreldrene holder sammen, og alle lider.

Vel, det gjorde ikke dere, og vi lider alle sammen.

Er det sånn du føler det? Tror du at vi alle lider?

Ikke hele tiden, mamma. Ikke gjør det til en stor greie.

Det går bra. Jeg bare sier-

- at om du vil være sint på moren din, fører det til dette. Så slapp av.

Ikke ta det ille opp, mamma.

Men det er din feil at Harvey ligger med Paisley.

Du lar ham ikke sove på rommet mitt, men moren til Paisley tillater det!

- Hei. - Hei.

- Beklager. - Det går bra.

Kom inn.

Dette er alt jeg klarte å finne.

Der er moren din.

Og her er Marion og pappa.

Hun er omtrent fem år der.

Og Marion. Hun er 16 år på dette bildet.

Dette er navnet på og nummeret til stedet.

Jeg regner ikke med at nummeret virker nå, men det er noe å gå på.

Ja, jeg...

Jeg kan vel google det.

Jeg er lei for det, Sam. Jeg trodde moren din hadde sagt det.

Tenker du på henne noen gang?

Møtte du aldri besteforeldrene dine?

- Nei. De døde så unge. - Ja, de gjorde det.

Etter at Donal døde, sa vi aldri navnet hans igjen.

Og da Marion ble uhåndterbar, sendte de henne bort.

Så giftet moren din seg med en jødisk mann.

Da ble hun stengt ute.

Jeg ble vel vant til det.

Jeg legger dette her, så ses vi i morgen.

Sov godt, ok?

Hvorfor må vi gå på et pokkers museum?

Fordi dere burde lære noe om steder dere besøker.

Og når man besøker eldre mennesker, -

- er det fint å gi dem en pause dagen etter ankomst, -

for vi er slitsomme.

Jeg ble overført til deg. Kjenner du til det?

Eller må jeg...? Ok.