The Blacklist

Du synes vel at jeg overreagerer, eller så kan du ikke ta telefonen-

- av en eller annen grunn vi vil le av i morgen. Men noe er galt.

Hvis du vil sende beskjeden, trykk 1.

- Hva er det? - Tom er forsvunnet.

Beklager.

Verken hun eller han visste noe.

Han hadde knoklene. Begge visste for mye.

Spørsmålet er hva du vet. Hvorfor skulle du finne kofferten?

- Reddington fortalte meg ingenting. - Du ville identifisere knoklene.

Du greide ikke å motstå. Du og kompisen din kjørte en DNA-test.

Takk skal du ha. Nysgjerrigheten drepte disse, men det gagner meg.

Uansett hva du tenker at svaret kan være...

...så er det noe enda bedre.

Med dette kan jeg kontrollere Reddingtons legendariske makt.

Du skal ordne et møte mellom oss, slik at jeg kan gi ham nyheten.

Men i tilfelle du skulle ombestemme deg...

- Jeg ser dem. - Antall?

- Fem. - Tom? Andre?

Ukjent status. Men dette ser ikke bra ut.

Vi er 20 min. unna. Oppdatering om 10.

- Vi burde hatt forsterkninger. - Altfor mange vet om dette alt.

Dette må ta slutt nå.

Det er meg. Jeg gjorde det du hyret meg for. Jeg har pakken.

- Problemer underveis? - Nei. Såre enkelt.

Hvor er du nå?

Motell i Stoneridge. Roscoe Lane 546, rom 16.

Jeg kan være der om en halvtime.

Dere tre blir med meg. Dere andre blir hos ham.

- Hva med dette? - Det blir her. Han må ikke få det.

Jeg gjorde som du ba om. Løslat meg.

Han blir også her. Lager han bråk, så kjør ham gjennom kverna.

Dette er Tom. Legg igjen en beskjed.

Det er meg igjen, og igjen og igjen...

Jeg har bedt alle i politiet om å se etter ham.

Beklager. Jeg overreagerer sikkert.

Ikke misforstå meg, men kjenner du til alt Tom holder på med?

Jeg trodde at jeg gjorde det. Nå vet jeg ikke helt.

- Har du noe? - Jeg snakket med deg nylig.

- Du hadde en ledetråd. - På Nik Korpals død.

- Du tror at de to henger sammen? - Jeg gjør alt i min makt.

Jeg prøver å overbevise meg selv om at alt er i orden.

Tom evner både å havne i og komme seg ut av trøbbel.

Befinner han seg i fare, har han nok en fluktplan-

som fangevokterne ikke aner om.

Hvorfor fange? Er det noe han ikke har fortalt meg?

Det kan se slik ut. Beklager, neppe det svaret du ønsker.

Ring meg hvis du finner ut noe.

- Toms bil ble tauet inn i går kveld. - Fra hvor da?

- Agent Ressler. FBI. - Vi tror at han var her i går.

Har du sett ham?

- Vet ikke. - Bilen hans sto utenfor rom 11.

- Det vet jeg ikke noe om. - Så du vil ikke?

- Jeg passer mitt. - Nøkkel til rom 11?

- Ja, når dere har en kjennelse. - Jeg tror vi blåser i nøkkelen.

- Vi vet ikke om Tom var her. - Bilen sto utenfor!

- Foran dette rommet! - Kanskje det var eneste ledige plass.

Jeg har ringt Tom så mange ganger at svareren er full.

Men stemmen hans roer meg ned.

Jeg ringer CSI. Hvis Tom har vært her, finner de det ut.

- Greit at jeg setter meg? - Vær så god.

Kan du hjelpe meg?

Er det noe mer jeg kan gjøre for deg?

- Du kan gi meg våpenet ditt. - Litt av en komiker.

Ikke særlig komisk, eller hva?

- Ja? - Han rømte.

Og kofferten?

- Skaff den tilbake. - Og Reddington?

Han kommer ikke. Det var aldri meningen.

Inn med deg!

Tom!

Helvete også.

Jeg advarte deg mot den kofferten. Se på deg nå.

De traff radiatoren og bunnpanna.

- De kommer nok snart. - Hvem er de?

- Jeg håpet du kunne si det. - Niks venn tok DNA av knoklene.

Han fikk en match. Både han og Nik ble drept.

- Og Lena? - Hvordan kjenner du til henne?

- Vi må komme oss videre. - Jeg advarte dere.

Han som truet Lena, jobbet for deg.

Du må legge press på det.

Hvilken retning?

Vekk fra veien. Vestover.

- Greier du å gå? - Det vil tiden vise.

Rommet ble visst leid ut til en Steven Smith.

- Men id-en hans var falsk. - Og opptakene fra kameraene?

- Vi trenger en kjennelse. - Hadde noen hørt slåsskampen?

Ingen der hadde hørt noe.

Jeg vet hvor Tom var før han dro til motellet.

- En bensinstasjon på riksvei 211. - Hvordan vet du det?

Jeg hacket navigasjonen på bilen hans. Det kan være tilfeldig, -

- men ifølge loggen var han der da stasjonen ble ramponert.

Ressler og Ken, snakk med stasjonseieren.

Hva Tom enn holder på med, har han nok en god grunn til å gjøre det.

Kanskje du har rett.

Hadde jeg ligget unna, ville ikke dette skjedd.

Spar meg for din anger.

Jeg gjorde det bare fordi du løy.

Vi trenger vann og førstehjelpsutstyr.

Vent her. Jeg skal se om det er trygt.

Kom.

Dette er en hemmelighet. Ingen løgn.

Som du har skjult for Liz, slik du alltid gjør.

Det har du gjort helt fra starten av.

Dette oppdraget er hemmelig. Ingen tidsfrist eller prislapp.

Det ser kanskje enkelt ut, -

- men det er slike oppdrag som gjør meg nervøs.

Oppdragsgiveren har dype lommer. Forlanger det beste.

Han insisterer på anonymitet.

- Hun er søt. - Han krever en ting til:

Oppdraget ditt går ut på å bli kjent med Milhoan.

Men ikke bli involvert med henne. Bare være venn av en venn.

Er det forstått?

Du greide ikke å ligge unna. Verken da eller nå.

- Jeg skulle spionere på Liz. - Nei, beskytte henne.

Det er ingen hjemme.

Vi går inn, lapper deg sammen og stikker.

De er nok ikke langt unna.

De har ikke gått tilbake, og ikke fulgt riksveien.

Varsle de andre. De har gått vestover.

Et par kom inn i butikken.

Hun avledet ekspeditøren. Mannen gikk inn på bakrommet.

- Har dere identifisert dem? - Kvinnen heter Lena Mercer.

- Noen adresse? - Ja, men hun har flyttet.

- Og hennes medsammensvorne? - Hvit, 30-åra. Ingenting ble tatt.

- Hvem er dere? - Hvorfor inn på bakrommet?

Han skal ha sett på overvåkingsopptakene.

Tom skal ha tatt opptak fra to kameraer.

Stasjonseieren mente at han så på dette.

Greit. Hva med det andre kameraet?

Der! Stopp båndet. Kan du zoome inn på bilen?

- Er det en hotellnøkkel? - Til Red Birch.

- Det må være Steve Smith. - Tom og Lena lette etter ham.

De drar til motellet, det blir slåssing, -

og nå er de på rømmen. Hvorfor?

Vi har navnet og bilens vin-nummer. Vi sender ut en etterlysning.

Og når vi finner dem, finner vi også Tom.

Nysgjerrigheten din er forståelig. En mystisk koffert, -

etterlatt deg av en døende kvinne-

- som insisterer på at Elizabeth må bli underrettet om innholdet.

Men hva om det å overrekke henne den kofferten-

- ikke gir henne noen forsoning, men det motsatte?

- Det gjør ikke det. - Hvordan vet du det?

Fordi du ikke vil at hun skal få vite det.

Du betrakter mitt forhold til henne som et nullprosjekt.

Du tror at det som gagner meg, er uheldig for henne, og omvendt.

- Bare om ting hun bryr seg om. - Som deg?

Du ga klart uttrykk for hva du mente om meg.

Oppdragsgiveren er rasende. Du skulle ikke involvere deg.

- Hun heter Elizabeth. - Det driter jeg i. Kom deg ut!

Ellers dreper han deg.

- Du trenger noen klær. - Innrøm at du nyter dette.

Alt ville vært enklere om kula hadde truffet deg litt høyere opp...

- Vi har vært her for lenge. - Du kan stole på meg.

Jeg hyret deg til et oppdrag. Du brøt reglene.

Bare legg det bak deg.

- Du er upålitelig. - Jeg forelsket meg.

- Det er ingen unnskyldning. - Det var ikke ment som det heller.

Er vi ikke omringet alt, blir vi det snart.

Vi har en match på mr Smiths bil.