Paint

Det er vanskelig å ikke føle seg litt fortapt når vi begynner...

...men la oss bare ta alt inn...

...og se hva vi finner.

Hvem vet?

Kanskje noe finner oss.

Ikke før man har sagt det.

Det er jo Miss Marcy.

Miss Marcy er en vakker, frodig bjørnebærbusk

som vi har møtt noen ganger på våre reiser.

Hva vil du gi oss i dag, gamle venn?

Et saftig bjørnebær?

Når hørte du sist noen si noe så interessant?

Og kanskje Miss Marcy mister flere bær i bekken.

Kanskje bærene slår rot nedstrøms...

...og gir Marcy barn i årene som kommer.

Jeg vet ikke engang om det er slik bær fungerer.

Men det høres fint ut.

Miss Marcy hadde nok elsket å ha en spesiell

som spritet opp stedet litt.

Hva skal vi kalle ham?

Arthur.

Eviggrønne Arthur.

Jeg tror mektige Mount Mansfield hadde godkjent et slikt navn.

For ingenting er som

å ha den man holder kjær nær

når verden blir kald.

Det er det bildet vi alle vil male.

Takk for at dere ble med til et spesielt sted med meg, Carl Nargle.

Kutt. Og vi er ferdige.

Samme tid i morgen?

Det vil jeg ikke gå glipp av.

MALING MED CARL NARGLE

Ja. Der er det.

Her er Verdens sterkeste person.

Jeg glemte nesten hvor jeg var.

Nesten.

Utrolig!

Det er ikke annet å si.

Fantastisk og utrolig.

Har vi truffet Arthur før?

Det var en dam ved navn Arthur, men ikke et tre.

-Ikke et tre? -Nei.

Et nytt område.

-Jeg glemte melken. -Ok.

Gjør det vondt noe sted?

-Nei, jeg føler meg bra. Nei. -Krampe eller noe?

Og snø? På denne tiden av året?

Utrolig.

Jeg vet aldri hvor jeg skal.

Du tok oss med dit.

Så mye fuktighet i vinden.

Kan jeg ta med Miss Marcy og vennene til Vantastic?

Det setter de nok pris på. Vær så god.

De er så varme.

-Beklager. Et øyeblikk. -Tony.

Kaffe med melk.

Flott.

Tony.

Tony.

Katherine.

-Donald! -Dette er Ettermiddag i Burlington.

-Klare. -Vi er på lufta.

Velkommen til Ettermiddag i Burlington.

Og kamera to.

-Jeg er deres vert... -Kamera én.

-...Donald Moore. -Hold på én.

-Det er vanskelig å se bort. -Ja. Men mange gjør det.

Fox News knuser oss. Weather Channel og TV Guide Channel.

-Hei, T. -Ja?

Behold troen.

Det viktigere spørsmålet er om vi at paraden skal blokkere tilgang

til lokale kulturarenaer.

Dr. Bradford Lenihan?

Kurator på Burlington kunstmuseum.

Burlington kunstmuseum?

Hvis du er en kunstner som bor ovenfor Pittsfield og nedenfor St. Albans,

-er det der maleriene dine er. -Ja.

Jeg kjenner en kunstner som har Vermonts mest populære utstilling.

Han heter Carl Nargle.

Ja.

Takk. Det er bare... Jeg er frustrert.

Jeg føler iblant at å være hele pakken

gjør det vanskelig for folk å se gaven på innsiden.

Vi...

Jeg har en idé som kan endre det.

Kom igjen.

Budsjettet vårt er kuttet, og vi trenger din hjelp.

Sett meg i gang, så signerer jeg handlenett

til fingrene mine blir sterkt pariserblå.

Handlenett holder bare så langt. Vi trenger seertall.

Seertall bare Carl Nargle kan gi oss.

Så vi gir deg to timer per dag.

Rett etter hverandre. Ett maleri i timen.

Så jeg kan forberede meg.

Så folk få se dobbelt så mye av kunsten min?

Det er Katherines forslag.

Katherines forslag?

Hun vil være sikker på at stasjonen er i god stand.

Det vil jeg også.

Så hun kan slutte.

Men, som en ekte kunstner,

hvis jeg lager 255 malerier til i året,

kan folk tro at maleriene ikke er dyrebare for meg, og...

Og den sjansen kan jeg ikke ta.

Vi klarer oss.

Greit. Men si fra hvis det er noe jeg kan gjøre for å hjelpe.

Sees senere.

-Vantastisk! -Vantastisk!

Hei, Vantastisk!

Ikke prøv å gi boogie-woogie Til kongen av rock 'n' roll

IKKE SVING VED RØDT LYS

BURLINGTON KUNSTMUSEUM

-Dette kunne hengt på museum. -Nei.

22 ÅR TIDLIGERE

Det er bra, Carl. Ja.

Man får bare én sjanse med Burlington kunstmuseum.

Alle bygg eller personer...

...hadde vært heldige hvis de fikk deg.

Jeg hadde vært heldig hvis jeg fikk deg.

Ber du meg være lerret for deg?

Jeg ber deg om å bli med til et spesielt sted baki bilen.

Kom.

Sånn, ja. Forsiktig.

Er dette en sovesofa?

Spesiallaget.

De er bare best.

Enkel tilgang. Én, to, svupp.

Og voilà, seng.

Jeg tror en naturkraft kanskje vil at vi skal elske her.

Er det portugisisk flanell?

-Børstet tre ganger for tetthet. -Det må det være.

For dette gjør meg heit som en Hot Pocket.

Du inspirerer meg til storhet.

Hei. Unnskyld?

Du inspirerer meg til storhet!

Jeg er bare en pensel i Guds hånd.

Jeg har vært med deg til spesielle steder siden jeg var ni!

Takk for at du ble med.

Å, gud. Kom.

Dette lyset er rødt lenge.

Jeg skal på Walmart.

Jeg skal på Walmart, sa jeg.

Kjør.

Hei, nummer tolv er her!

Hvordan går det, Syd?

Noen skal på date.

Ja. Og jeg gleder meg.

Bor hun i et A-hus i fjellene?

Katherine? Nei.

Men hun vil slutte i PBS Burlington.

Noe som er greit for meg.

Du kjører varebil uten bakspeil og bremser.

Det høres farlig ut. Og det liker jeg.

Alltid fremover. Mot neste greie.

Jeg hadde ikke sittet her i dag om jeg levde på en annen måte.

Ja, du har den beste plassen i byens beste barbersalong.

Tenk å være så heldig.

Alle skoger trenger et høyt tre,

og jeg tror vi har funnet vårt,

i det mest imponerende tømmerskaftet

Mount Mansfield har sett.

Takk for at du ble med meg, Carl Nargle, til et spesielt sted.

-Kutt. -Treet var nok for høyt.

Stålsett deg. Det kommer nok telefoner.

La meg skyve deg bort hit.

Det begynte som en alm. Og så ble det en kviteik.

-Ja. Wendy, hent maleriet. -Det er så stort.

Legg det i bilen som du har gjort 6000 ganger før.

-Jeg glemte pipeesken. -Ambrosia!

Hadde jeg fått 30 minutter til, hadde det blitt en sequoia.

-Du store. -Eller et redwoodtre.

-Ja, hvis du... Her borte. -Hei, Mr. Nargle.

-Hei. Beklager. -Hei!

-Oi. En ære å møte deg, sir. -Takk.

Da jeg var liten, brukte foreldrene mine programmet ditt

-til å lære meg at alt er mulig. -Gjorde de?

Så lenge man bruker penslene, hva?

-Hvem er dette? -Nå er jeg her.

Det er Ambrosia. Er hun ikke flott? Hun er helt fantastisk.

-Om tre, to, én. Ja. -Ok.

-Hva foregår? Hva skjer? -Nei, ingenting.

Ingenting du trenger å bekymre deg for. Du er Carl Nargle.

Du trenger ikke å se deg tilbake, verken bokstavelig talt eller billedlig.

La oss ta en prat.

Dette er Maling med Ambrosia.

Et tomt lerret.

Slik begynner alle.

Er det skremmende eller en mulighet til å skape noe

verden aldri har sett før?

Ærlig talt er det begge deler.

Men jeg gleder meg over

å være med dere på denne selvoppdagelsesreisen.

Så la oss male.

En stein. La oss male en stein.

Når jeg tenker på steiner, tenker jeg på hva som er inni,

for det er det viktigste.

Vi... jeg... tviler ikke på at litt vennlig konkurranse

får ut det beste i deg, Carl.

Det er jo ingen konkurranse mellom deg og Ambrosia.

Det jeg prøver å si...