Infinitely Polar Bear

Faren min ble diagnostisert med manisk depresjon i 1967.

Han hadde gått rundt i Cambridge med liksomskjegg-

og kalt seg Jesus John Harvard.

Da han ble bedre, begynte han i allmennkringkasting i Boston.

Han traff moren min der. Han kom bort og tok bilde av henne.

På deres første date viste han henne rundt i New England-

- og fortalte henne om nervesammenbruddene sine.

Hun blåste i det. Hun sa at det var en sprø tid.

Halvparten av de de kjente gikk fra vettet.

Så de giftet seg, og så fikk de meg.

Og så søsteren min.

Vi var lykkelige. Jeg vet at det er mer ved det.

Det er det alltid.

- Pappa, vi må på skolen! - Ikke i dag. Vi skal feire.

- Feire hva da? - Jeg fikk sparken.

Hva mener du? Du fikk jo akkurat jobben.

Se rundt dere, mine kjære.

Vi går ut av huset og ut i den vakre verden.

- Men hva skjedde med jobben? - Typisk internpolitikk.

Hvem vet hvem som dyttet først?

Uansett, jeg havnet i håndgemeng med sjefen min. Glem det.

La oss finne noen sopp og lage omelett til mamma.

Vet mamma at du fikk sparken?

Det er magisk.

Mamma kommer til å bli så glad for at jeg holdt dere hjemme.

Sett dere i bilen, jenter.

Maggie. Hvor skal du? Hva gjør du?

- Hva skal du med koffertene? - Inn.

Maggie.

Jeg er ikke manisk. Alt er bra. Jeg har funnet frem kanoen.

Vi kunne padle opp til Lincoln Park og finne mat til piknik.

- Er det ikke kaldt for piknik? - Maggie!

Jeg er en mann. Menn vil være fri.

Det er det vi gjør, Maggie. Vi jakter og parer oss.

Det er det vi gjør. Det er derfor vi har baller.

Det går bra.

Det kommer til å gå bra.

Unnskyld.

Han sitter på bakken i bare badebukser.

Faren deres er veldig syk. Han er ikke seg selv.

Han ser så kald ut.

Se på meg, jenter.

Ikke fortell vennene deres eller lærerne om dette.

Vi vet at pappa er snill og at han aldri ville gjort oss noe, -

men det er vanskelig for folk å forstå.

Og det er veldig trist.

Kjære pappa. Jeg gikk gjennom skogen i dag og sa adjø.

Kjære pappa. Mamma måtte selge bilen, men vi gikk på Dairy Queen.

Jeg vil ikke flytte til en leilighet i byen.

Jeg fikk en vaniljeis dyppet i sjokolade. Den var kjempegod.

Mamma sier at bohemlivet er over, og det forstår jeg ikke, -

- men jeg tror det handler om å tjene penger.

- Kjærlig hilsen... - Faith Feather Stuart.

Amelia Lavender Stuart.

Jenter.

Hei.

Vil dere hilse på pappa? Gå og hils på pappa.

Lille.

Store lille.

Og jeg har det mye bedre.

- Har du? - Ja.

Magen din er kjempestor.

Det er medisinene. Det gjør ikke vondt. Slå meg.

- Jeg... - Kom igjen.

Klem til. Herregud.

- Ok. - Vær forsiktig.

Aldri gjør det når Harry Houdini ikke følger med, -

for det var slik de drepte ham.

- Hei, kjekken. - Jeg har med blomster.

- Du er så vakker. - Pappa.

Du ligner på moren din.

Trenger du hjelp?

Ok.

Hvordan føler du deg?

- Kjempebra. - Du så bedre ut forrige uke.

- Justerer de medisinene? - Ja, de prøvde noe nytt.

- Det... Jeg vil sette meg. - Ok.

- Jeg vil være hos familien min. - Ok.

- Det får du, pappa. - Jeg er glad i dere.

- Vi er glad i deg. - Jeg er også glad i deg, pappa.

- Takk. - Glad i deg også.

Seks uker senere

Lysene på taket er for sterke.

- Jeg får ikke sove. Det er så lyst. - Vi får lage en gardin.

Det er lyskastere, mamma. Slik som i et fengsel.

Jeg skulle ønske at vi kunne bodd på landet, Amelia, -

men det er ikke gode jobber i Sudbury.

- Jobben din her er ikke god. - Jeg finner en bedre en.

- Hvorfor kan ikke pappa bo her? - Jeg hater overgangsboligen.

- Nesten like mye som sykehuset. - Pappa hadde sammenbrudd.

Han er mye flinkere enn deg til å lage mat.

Faith.

- Hva er det? - En blomst. Den er pen.

Bor faren min her?

Hvordan kom du deg hit? Kom du helt fra skolen?

- Hva er planen din? - Hva planen min er?

Planen min er-

å flytte fra overgangsboligen.

- Det er nummer én. - Det liker jeg.

Så skaffer jeg meg jobb og leilighet.

Så kan dere besøke meg og overnatte, -

- og jeg kan lage crepes til frokost og middag.

Og så flytter jeg tilbake til deg-

og Faithie og mamma.

Hvis mamma vil ha meg, da.

Jeg føler meg som Lucy på besøk hos Mr. Tumnus.

Det er det hyggeligste noen har sagt til meg.

Mamma sier at du har et alkoholproblem.

Hvis du slutter å drikke og tar litiumet, -

- tror jeg mamma hadde latt deg flytte hjem.

Synes du at mamma bør fortelle deg slikt?

Ja.

Kan vi være Lucy og Mr. Tumnus igjen?

- Disse også. - Ok.

Keller Brothers.

- Ingen private samtaler. - Beklager.

- Dette er en jobb. - Ok.

Jeg beklager. Beklager.

- Hallo? - Det er meg.

Amelia besøkte meg i overgangs- boligen i dag. Alt er i orden.

Jeg følger henne hjem til deg.

- Hvordan kom hun seg dit? - Hun gikk.

Helt fra skolen?

Jeg vet det. Jeg synes vi bør finne en terapeut til henne.

Hun har blitt så flink.

- Så fantastisk! - Supert, søta.

- Hvordan går jobben? - Å, jobben.

Tenk at jeg gjør dette.

- Jeg glemte klesvasken. - Vi fikser det.

Faithie.

- Og kremet spinat. - Jeg elsker spinat.

- Kremede ting er godt. - Hei.

- Hei. - Hei.

- Går dere på Lincoln? - Nei, på Peabody.

Peabody er den beste offentlige skolen i byen.

Vi er ikke i Peabodys distrikt.

Bor dere her, skal dere gå på Lincoln, -

en 100 prosent forferdelig skole.

Hvis man ikke liker å få juling av irske unger.

- Jeg vil ikke få juling. - Det vil ingen.

Vi går på Peabody.

Du forstår ikke. Det er ulovlig og urettferdig.

Det er urettferdig. Dere kommer i fengsel.

Ha det.

Hva om noen spør hvor jeg bor? Jeg vil ikke lyve.

Peabody er den beste offentlige skolen i byen.

- Det blåser jeg i. Jeg vil ikke lyve. - Du lyver ikke.

- Mamma lyver. - Jeg vil ikke gå på Lincoln.

- De sa at vi kom til å få juling. - Ikke tenk på det.

- Jeg skal lære dere å slåss. - Hva om læreren forstår at jeg lyver?

Miss Hendricks elsker deg. Du er hennes beste elev.

De sa at vi kom til å få juling av irske unger.

- Dere kommer ikke... - Hvem sa det? Så ta igjen.

Hvis dere ville at vi skulle gå på Peabody, -

- hvorfor flyttet vi ikke til Peabodys distrikt?

Fordi vi ikke har råd, Amelia.

Vi er heldige som har en regulert leilighet.

- Men pappas familie er rik. - Ja, men vi har ingen penger.

Jeg sender ut CV hver dag, men får ingen svar.

Jeg brukte nettopp opp mine siste 12 dollar.

Vil dere være fattige og ha dårlig utdannelse?

Vil noen ha mer?

Takk for den deilige middagen, Cam.

Det kan bli slik hver dag.

Det hadde vært fint, men jeg trenger en mann, ikke en kone.

Jeg vil gjerne være en mann, men jeg får ikke lov av kona.

Kona hadde latt deg får lov hvis det hadde vært mulig...

- å bare vært kona di. - Han vil at hun skal være en kone...

men hun insisterer på å være mann, og da må jeg være kona hans.

HARVARD HANDELSSKOLE Første søknad

Wharton Master-program handelsskole

INGEN ADGANG

Hva sa han?

Han sa at vi ikke bor i Peabodys distrikt, -

og at du og Faith må gå på Lincoln.

- Unnskyld, mamma. - Nei, kjære.

Ikke gråt. Ikke unnskyld deg.

Han spurte hvor vi bodde, jeg visste ikke hva jeg skulle si.

Jeg vet det. Du gjorde det rette.

Jeg ville ikke at du skulle lyve.

Han sa at det var ulovlig.

Jeg vet det. Jeg bare...

Jeg tenkte vel ikke, kjære.

Jeg ville at du og Faith skulle gå på den beste skolen.

Hva om Faith får juling og det er på grunn av meg?

Faith får ikke juling. Hun biter.

Soveposer, pyjamas, kosedyr, bøker, -

klesskift. Hva har jeg glemt?

- Tannbørster. - Jeg kjøpte tannbørster...

de kan ha i leiligheten. Jeg fant noen pappesker.

Jeg bruker dem som senger. De kommer til å ta av.

De gleder seg. Vil du ha te?

Ja takk. Og på dagen kan man sette dem på siden...

- og bruke dem til dukketeater. - Dere kommer til å ha det gøy.

- Vil du ha ristet brød? - Ja takk.

Nå som jeg har mitt eget sted, -

kan jeg hente ungene når som helst...

- og ha dem over natten. - Takk.

Det er plass til deg også.

Jeg bare tuller.