In Dreams

I 1965 ble byen Northfield evakuert for å gjøre plass til et reservoar.

Åtte milliarder liter vann fosset gjennom de tomme gatene, -

- utvisket alle spor av innbyggerne og etterlot en oversvømt spøkelsesby.

"Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?"

"Du er vakrest i rommet her, men Snøhvit..."

Glem at det er et skuespill, Rebecca. Si det som om du sier det til meg.

- "Snøhvit den vakreste i landet er." - "Lille speil på veggen der..."

- "Du er vakrest..." - Nei. Det er du.

- Hva gjør de, mamma? - Ingenting, Rebecca.

Pappa kommer hjem snart. Siste mann er en rotte!

Du visste ikke at jeg var en rotte!

Pappa!

Hei, skatten min.

- Gullfisken er død. - Huff, er han det?

Han begynte å svømme bakover. Vi ville begrave ham når du kom hjem.

Vil du ha noe å spise? Mary har lagd spagetti, tror jeg.

Nei takk, klokka er to om natten for meg.

- Hva er dette? - Snøhvit.

- Vis pappa fe-kostymet ditt. - Nei, jeg vil vise ham gullfisken.

- Forestiller det Lille Rødhette? - Nei... Det er bare en drøm.

Å, nei. Ikke som den du hadde før mor døde, vel?

Nei, ikke som den. Denne er tilbakevendende.

Det er en eplehage, og en liten jente som blir ført gjennom den.

- Jenta som er meldt savnet? - Hun holder noen i hånden...

En mann eller kvinne med rødt hår.

Jeg prøver å få det ut av hodet, men jeg kan ikke.

- Kanskje du skulle gå til politiet. - Ikke tull...

Jeg mener det. Jeg vet ikke noe om medier og sånt.

- Hva er medier, pappa? - Jeg tror ikke hun er død.

- Hva er medier, pappa? - Noen som kan se gjennom ting.

Som hva som er i den svære esken som pappa har med seg hjem.

- Du har kjøpt det! - Ja, og jeg lette over hele Tokyo.

God natt, skatten min.

- Det var jo en bursdagspresang. - Ja, men jeg er ikke hjemme da.

- Har du sagt det til henne? - Nei. De har kludret til vaktplanen.

- Hva med stykket? - Det går bra. Jeg drar først kl 20.

Jeg har kjøpt en kimono til deg.

- Hva heter du? - Røde.

- Hvor skal vi? - Hjem til meg.

Hva er det?

Jeg så jenta som er savnet. Jeg kan ikke for det.

- Herregud... - Jeg er lei for det.

Hun er så uskyldig, Paul.

Hun følger lydig etter ham... til et forferdelig sted.

Som sagt, så burde du gå til politiet.

Det er verre nå. Som om det er like før en storm.

I morgen går jeg til politiet og forteller dem det du tror du ser.

Jeg vil vite at jeg tar feil, Paul. Jeg vil vite at det bare er en drøm.

Jeg beklager ventetiden, mr Cooper.

Dette er jo... Det har vært en hektisk uke.

Ok, la meg se om jeg forstått det riktig...

Din kone hadde hodepine, og så den savnede jenta i et syn?

Nei, jeg ville ikke si det slik... Hun har drømmer.

Er hun clairvoyant? Snakker hun med døde folk?

- Kommuniserer hun med de døde? - Nei, det er ikke fra en seanse.

Så hun går ikke i turban? Eller har en krystallkule og sånt?

- Nei. - Jeg bare spør. Fortell.

Hun drømte at jenta ble utsatt for forferdelige ting i en eplehage.

Jaså? Så hun noen andre i dette synet?

Bare hånden hans. Han holdt jenta i hånden.

Men det kan ha vært en kvinne også.

Greit... Takk for at du kom.

Hei, jeg har ventet her i en time. Jeg tror ikke kona mi oppdikter det.

Jeg sier ikke det, men det har vært en lang dag.

Og du vet ikke om det var en mann eller en kvinne engang.

Jeg vet dere har en tøff jobb. Det har jeg også. Jeg flyr jumbojet.

350 menneskers liv er mine hender, så du kan i det minste høre på meg.

Vi har funnet henne, mr Cooper. På bunnen av en avløpskanal.

Så gå tilbake til jumbojeten din og ta vare på passasjerene dine.

Jeg må finne jævelen som drepte henne.

Takk for at du kom.

- Det er tolv feer, mamma. - Men du blir den fineste.

Jeg er den eneste som sier noe.

Prøv en gang til, og så går vi på danseskolen.

Trekk pusten... Hvem er vakrest i landet her?

"Du er vakrest i rommet her, -

men Snøhvit den vakreste i landet er."

Bra.

Claire?

Elskling?

- Der er du... - Jeg hørte om det på nyhetene.

- Jeg er vel bare sinnssyk igjen. - Du tok bare feil denne gangen.

Ikke bare om det.

- Hva mener du? - Det vet du.

- Nei. Hva snakker du om? - Om jenta du ser i Australia.

Og om at jeg har latt som om det ikke skjer.

Ikke ser så overrasket ut. Jeg leser ikke tankene dine.

Men du burde være mer forsiktig med hvor du legger brevene dine!

Jeg inviterte henne ut å spise én gang.

Hun er forelsket i meg. Unnskyld.

Ingenting skjedde. Ingenting skjedde, æresord.

- Jeg gjorde en tabbe. - Er det derfor vaktplanen er endret?

Nei, det er det ikke.

Vaktplanen blir forandret uten varsel.

- Glem vaktplanen. Du ligger med en! - Jeg ville, men jeg gjorde det ikke!

Kanskje jeg ikke hadde villet hvis kvinnen jeg elsker hadde tid til meg.

Det er ene besettelsen etter den andre.

Hvis jeg fantes og ga bort ønsker, hva ville du ønske deg da?

At jeg ikke hadde bruk for et ønske.

- Da går vi. - Tryllestaven min stoppet regnet.

- Det var bra. La meg ta av vingene. - Kommer du?

- Ja, jeg tar den andre bilen. - Hvorfor det?

Fordi jeg må fly i kveld, skatt. Men neste gang blir jeg lenger...

Hvis jeg får lov av mamma.

Hei, blomster. Hei, fugler.

Hei, Snøhvit!

Skån meg. Jeg trygler deg.

Hva har jeg gjort? Skån meg.

Nåde! Nåde!

Løp inn i skogen, og kom ikke tilbake!

Ellers vil stemoren din ta deg!

Jeg vil alltid huske hennes vakre smil.

- Hun var så snill. - Hun gjorde huset vårt til et hjem.

- Hun elsket dyr. - Hun pusset brillene mine.

- Hvem er den fagre møyen? - Det er Snøhvit!

- Hva er skjedd med henne? - Hun ble forgiftet av heksen.

For en fager møy. Kan jeg få ta henne med hjem til slottet mitt?

- Får vi noensinne se henne igjen? - Dere kan også bo på slottet mitt.

Lille speil på veggen der...

Hvem er den vakreste i landet her?

Du den vakreste i rommet er, -

- men Snøhvit er den vakreste i landet her.

Der er du, jo! Du var så flink!

Vi ses om et par dager, ok? Ha det bra... Jeg må gå.

Jeg var dum, Claire. Aldri mer, jeg lover.

- Lover du? - Det var min feil.

- Ha det bra. Jeg elsker deg. - Jeg må gå. Ha det.

Jeg elsker deg.

Rebecca?

Unnskyld, jeg trodde du var datteren min.

Rebecca?

Rebecca...!

Rebecca!

Rebecca!

Hvor skal vi?

Hjem til meg.

- Rebecca! - Spre dere ut til høyre!

Rebecca! Hvor er du?

Hvorfor så jeg det ikke...? Rebecca!

Spre dere ut til høyre, sa jeg! Vi skal finkjemme hele området!

Hvorfor sa du ikke at det var fremtiden?

- Hun er borte! - Det vet vi ikke.

Det vet jeg!

La meg hjelpe henne... La meg hjelpe henne!

- Hvor lenge har du hatt slike syn? - Hele livet.

Hele livet?

Jøss... Jeg skylder deg en unnskyldning.

- Mannen din kom ned og... - Nei, ikke unnskyld deg.

Det var mer min feil enn din. Jeg trenger en tolk.

- Til hva da? - Til å tyde drømmene mine.

- Kriminalbetjent Kay? - Ja?

- Mrs Cooper... - Er du der?

Går det bra? Bli hos mrs Cooper!

- Ja. - Vi har funnet et lik...

Ikke rør noe!

Ta det rolig, folkens. Hvor er mrs Cooper...?

Paul... Jeg kan ikke... Jeg er lei for det.

Å, herregud...

Å nei, vær så snill...

Er det datteren min?

Claire! Stopp bilen! Dette er livsfarlig!

Claire!

Mamma...

Jeg er ikke redd lenger, mamma.

Min far han var en dollar...

..men ei verdt hundre cent.

Min far han var en dollar, på gjerdet skrev jeg det.

Man far han var en dollar, men ei verdt hundre cent.

Kan du se på meg?

Kan du klemme fingeren min?

Vrikk med tærne.

Husker du å ha sett meg før?

Nei.

Jeg heter dr.. Stevens, og jeg er neurokirurg.

Du har prøvd å våkne hele dagen. Du har fått en stygg kul i hodet.

Det er mye vann i lungene, men hun klarer seg, mr Cooper.

- Hvor lenge har jeg vært her? - Seks uker.

- Hvorfor gjenopplivet dere meg? - Det var ikke lett, Claire.

Mamma, hjelp!

Du er på sykehuset.

Jeg er dr. Stevens. Husker du meg?

- Du hadde et mareritt. - Hvordan visste du det?

- Hjertet ditt banket som en gal. - Kan du tyde drømmer?

Nei, jeg droppet det på universitetet.

Det må ha vært en vill en.

En liten gutt var lenket til sengen i et rom som ble fylt opp med vann.

- Vann? - Vann...

En venn av meg vet mye om drømmer. Vil du prate med ham?

- Hva er han? - Psykiater. Men likevel...

- Kan han få dem til å slutte? - Muligens. Du skal få noe å sove på.

Ok.

..med noen andre enn meg

med noen andre enn meg

ikke sitt under epletreet

med noen andre enn meg...

- Hvorfor synger du den? - Fordi du sang den i søvne.

- Hvor lenge har du vært her? - Jeg kom nettopp.

Dette er dr. Silverman, psykiateren.

- Kan du få drømmene til å slutte? - Vi kan snakke om dem i hvert fall.

- Har han drept et barn til? - Du må se å bli bra, Claire.