Love Is Blind: Sweden (Love is Blind: Sverige)

TIDLIGERE

Jeg er ikke perfekt. Velger du meg, velger du en ufullkommen mann.

Men jeg er så forelsket i deg.

Det er sprøtt, for jeg føler at jeg kjenner deg.

- Nå står jeg på kne. - Vil du gifte deg med meg?

Dette er mitt mest åpenbare ja i hele mitt liv.

Kom an!

Ja! Selvsagt vil jeg det!

Herregud.

Er det sant?

Takk for at du ville møte meg.

Det går bra.

Vil du gjøre meg til verdens lykkeligste mann?

Ja. Jeg vil gjøre det.

Jeg mener…

- Du er så vakker. Det er utrolig. - Takk.

- Jeg har leppestift på deg. - Det går bra. Bare klem meg igjen.

Vent. Én ting… er at du skal lese denne lappen.

"Du er utrolig. Jeg elsker deg."

Jeg har lovet meg selv at hvis jeg møter en fyr som kjærlighetsbomber meg,

tar jeg et skritt tilbake, for det kan ikke være ekte.

- Du har flott utsikt. - Jeg vet det.

Men jeg har bedre utsikt. Du er en fantastisk kvinne.

Den vakreste kvinnen jeg har møtt. Din positivitet stråler.

- Jeg fikk panikk. "Jeg elsker deg…" - Kjærlighetsbombing. Jeg skjønner.

Nettopp. Du skjønner det

Jeg var litt trist fordi jeg ikke fikk tilbringe tid med deg.

Til neste gang.

Du kommer til å være veldig trøtt. Trøtt og kjedelig.

Du må vise de beste karakteristikkene dine.

Hva? "Må"? Hva slags test er dette?

Det er en test.

Hun har alle egenskapene jeg trenger i en partner.

Men jeg vet ikke om jeg har alle egenskapene hun trenger i en partner.

Det er mange flere ting man må navigere rundt enn i kapslene.

Hun har en sterk vilje og sterke meninger.

Man tenker: "Dette blir et problem."

Ja.

- Kan jeg få litt leppestift? - Vil du ha mer?

- Nei, jeg vil ha kyss. - Du vil ha leppestift.

Jeg vil ha kyss.

Daniel og Johanna er veldig fysiske, og de viser det med hverandre.

Bekreftelse, vet du. Fysisk, mener jeg.

Det er ekstremt viktig for meg.

Jeg skal huske på det.

Jeg må bare finne veien vår.

Og gå sakte fremover.

Jeg pleide å dyrke blomster med faren min da jeg var liten.

Man kan plukke solsikker på golfbanen der jeg spiller.

Jeg føler meg fjern fra Daniel.

Jeg blir svært kjærlig med partneren min hvis de ser og hører meg.

Men ellers gjør jeg ikke det.

Jeg går på toalettet.

Får jeg snakke med deg i to sekunder?

Sekunder før dere kom for å hente oss, satte Daniel meg ned og sa:

"Jeg vet ikke om jeg vil fortsette. Jeg tror jeg vil hoppe av."

Og jeg sa: "Hoppe av?" Jeg føler meg dum.

Jeg er her med en som koser seg nå,

men som ville slutte to sekunder tidligere.

KORFU, HELLAS

- Hvordan går det? Går det bra? - Det går bra.

Bra.

Jeg smaker ikke rekene. De smaker ikke reker.

Nei.

De er bare sprø.

Kjempegodt. Sånn er det.

Det er det.

Man kan ikke sette pris på det gode om det dårlige ikke er der.

Det er bra.

Som du vet, hadde vi en samtale tidligere.

Og jeg er selvsagt bekymret for det.

Jeg mener, vi er her sammen… så du burde ikke bare ville dra så lett.

Det er som jeg sa, jeg har så mange tanker hele tiden.

Det bekymrer meg når vi kysser, og du sier:

"Ikke stjel leppestiften min", om og om igjen.

Det føles ikke bra.

Da føler jeg: "Kanskje hun trekker seg."

- Det er det jeg tenker. - Ja, OK.

Sånn er det. Tankene mine snurrer litt.

Ja. "Jeg kan ikke få et kyss fordi du har på leppestift."

"Faen, hva skjer her?"

Det gjør meg litt bekymret, og jeg får en klump i magen.

Jeg la merke til at du var stresset i går… Med kyss og sånt.

"Ikke ta…"

Jeg sier da aldri "ikke ta mitt".

- Jeg tuller med deg. - Det vet jeg godt.

Jeg ville aldri sagt "ikke rør meg" eller…

- Jeg vet det. Men iblant… - Det er ikke den jeg er.

Jeg sier: "Nå skal du ha litt leppestift igjen."

Ja, jeg vet…

Det er en spøk, for hver gang du kysser meg, mister jeg litt av leppestiften.

Det er bare noe som føles som…

"Vil hun faktisk kysse meg, eller er hun…?"

Kanskje vi bare har forskjellige kommunikasjonsstiler?

Det kan det være.

Det har vært vanskelig å ta opp dypere temaer.

Samtalene våre kan være litt: "Hva er været?" "Hva skal vi ha på oss?"

Skjønner du hva jeg mener?

Føler du, Daniel, at det er sånn du vil leve resten av livet?

Med en som snakker med deg om været?

Jeg føler at jeg kan snakke med naboen om været.

Jeg tror til og med at naboen min og jeg har dypere samtaler.

Ja, du…

Partneren min burde vite alt som skjer.

Men han må også ønske å vite det.

For jeg kaster ut en linje og sier: "Ta den."

Jeg gjør det for å se om du vil åpne deg og lytte.

For jeg har ingen grunn til å ta opp ting

om den andre ikke vil høre det.

Nei.

Det er ingenting jeg er uinteressert i. Jeg vil vite alt.

Men jeg syns at for meg, når jeg kaster noe,

er det for å se om du lytter.

Og hvis jeg får noe som: "Hva? Og hva skjedde så? Hvorfor det?"

Da tenker jeg: "Jeg fikk oppmerksomheten hans."

- Og da fortsetter jeg å spise. - Jeg skjønner.

Men hvis jeg ikke skjønner det, stenger jeg av.

- Og så kommer denne veggen opp. - Jeg skjønner.

Og det er der jeg føler at vi må…

Hvis vi skal komme til den dagen da vi står der og sier "ja" til hverandre,

føler jeg at vi må kunne ha disse samtalene.

For jeg vil at du skal lære meg å kjenne

og alt som skjer bak de veggene.

Men det er vanskelig å komme dit om man føler

at folk ikke er interessert i å høre det.

Men interessen er virkelig der. Og du aner ikke hvor mye

jeg tar det til meg når du forteller meg dette. Det gjør jeg virkelig.

Jeg mener det fra hjertet.

Jeg vil vite alt om deg. Jeg ble forlovet med deg av en grunn.

Det er så mye jeg ikke vet om deg som jeg vil finne ut om. Så… Ja.

Beklager. Iblant gjør jeg feil, og det vil jeg gjøre igjen i fremtiden.

Ja, men det er ikke noe jeg forventer…

- Nei? - …at du kjenner hele meg

og hva jeg trenger. Jeg vil også gjøre mange feil.

Jeg mener, som det med leppestiften. Jeg gjør også feil. Jeg bommer.

Du får alle leppestiftkyssene. Du får leppestift overalt.

Du vil gå rundt sånn. Jeg bryr meg ikke lenger om hvordan det ser ut.

Jeg har røde lepper overalt. "Det er din feil."

Han ville ha kyss. Det var det han sa. Han ville ha alt.

Nei, jeg skal prøve å finne rett timing for følelsen.

Men jeg elsker å kysse deg.

Jeg mener… Pokker.

Nå føler jeg meg bra. Jeg føler at vi er enige om flere ting.

- Det føles bra. - Det er bra.

- Jeg håper det hjelper deg også. - Absolutt.

Gjør det?

Jeg vet at jeg sa, selv i kapslene, at jeg vil ha en som krever ting av meg.

Og det minste ville vært:

"Du kan i det minste lytte når jeg vil fortelle deg noe fint."

Så… Det er dette jeg har bedt om.

Jeg skal forbedre lytteferdighetene mine.

Nå er det oss. Nå er det Team Fjäll-Storm som vinner.

Jeg har aldri vært mer sikker på at du kan være den rette for meg.

Jeg vil at du skal vite det.

Er glasset halvtomt eller halvfullt nå?

Halvfullt.

Jeg har lært det av deg. Ikke sant?

Man skal aldri si "halvtomt" til deg.

"Du er negativ om du sier det."

"Snakk aldri om halvtomme glass. Snakk om halvfulle."

- Skål. - Skål.

- For livet. - Livet er halvfullt.

Sånn er det.

KJÆRLIGHET GJØR BLIND: SVERIGE

32 DAGER TIL BRYLLUPET

Du kommer til å bli syk.

Så lenge jeg får kyss av deg, bryr jeg meg ikke.

Og hvis du er dødssyk når vi kommer hjem, er ikke det et problem?

Nei. Jeg vil heller bli kjent med deg og få litt intimitet.

- Det er ikke sånn du blir kjent med meg. - Det er det.

Det er sånn jeg uttrykker min kjærlighet. Jeg får noen kyss.

Men kanskje du ikke er den samme.

Jeg er vanligvis flink til å lese folk.

UNGDOMSRÅDGIVER

Og hun er ikke lett å lese.

Jeg begynner med kaffe, for det er noe jeg virkelig trenger.

Ja.

Som i går…

Hun sa noen ting som fikk meg til…

Det var vanskelig å lese henne. Hvor skal vi?

Hvordan føler du deg etter i går?

Jeg syntes gårsdagen føltes bra. Det var fint

å ha en dag som ikke var så tung og alvorlig.

Og jeg følte det samme som i kapslene,

der vi kunne le og spøke. Og det føltes bra.

Det er fint å høre.

For jeg følte at du tok noen skritt tilbake

og var litt redd for at vi skulle bli kjent med hverandre.

Hva mener du?

Vel, noen av tingene du har sagt, fikk meg til å ikke vite hva du føler.

Du ble lei deg da jeg sa at hvis vi drar tilbake til Stockholm

og jeg går en uke uten å få sterkere følelser,

så vil jeg ikke fortsette.

Da ble du lei deg.

Når du gjør det for å beskytte deg selv,

vil vi ikke komme til et punkt der vi elsker hverandre.

I stedet blir vi bare venner.

Du må forstå at det skaper press.

Vi trenger mer enn én måned… to måneder på å bli kjent med hverandre.

Så sier du: "Nei, vi har sju dager." Og du teller ned. "Seks, fem…"