Pierwsze 200 wierszy.
Dette skulle være en av de beste dagene i livet mitt.
Men det ble ikke så bra. Det ble ganske trist.
Jeg ville se mamma glad.
- Flott. - Fantastisk. Virkelig.
- Nydelig. - Jeg ble forbløffet.
La oss ikke overtale henne til noe hun ikke føler.
Jeg vet det er overveldende.
Vi tar en stor avgjørelse fort. Du har lov til å tvile.
Tillat deg selv å bearbeide alle følelsene.
- OK! - Husk hva Zosia sa.
Det må avgjøres av dere to.
- Jeg stenger de andre ute også. - Jeg vet det.
Våre kjære ønsker det beste for oss, men iblant er de redde.
Nyt slike ting som i dag. Og ta den rette avgjørelsen for deg.
Takk for støtten fra deg og moren din.
Alltid. Mamma er allerede… Du aner ikke hvor mye hun støtter deg.
Moren din er nydelig.
- Gå. - Takk, Daria.
KJÆRLIGHET GJØR BLIND: POLEN
TRE DAGER SENERE
Dere har begge vært gjennom det. Hvordan føler du deg?
Jeg ser fantastisk ut. Du må ta meg igjen.
Jeg skal se sexy ut.
Og du er spesiell. Som en prins.
Takk for at du ble med.
- Våpenbrødre. - Det stemmer.
Dessverre kunne ikke mine kjære være her i dag.
At de skulle komme var veldig viktig for meg.
Livet setter meg på prøve.
Jeg opplever mange problemer i privatlivet under eksperimentet.
Det sliter på meg.
- Er du stressa pga. bryllupet? - Litt, så klart.
Vi har fortsatt noen siste krangler.
Har du noen tvil om dere to?
Litt.
Jeg sa: "Filip bør ikke rote det til."
Håper ikke det.
Hallo, mine herrer.
- Hallo. - Hyggelig å se deg. Filip!
Vær så god.
Hva faen har jeg rotet meg opp i?
Jeg skal gifte meg.
Og det slår deg først nå?
- Jeg prøver smokinger… - Ingen sa det ville bli enkelt.
- Kjære vene. - Fint.
Flott.
Det er Gudfaren. Fra Podlasie.
- Jeg liker det. - Ta av deg jakka.
- Sånn blir det på dansegolvet. - Det er typen min. Eller hennes.
- Bra. - Det var…
Jeg har falt for Daria.
Og jeg skal til å si "ja", men akkurat nå er jeg veldig nervøs. Og…
Jeg vet ikke hva som skjer.
Hva skjer?
Hvordan går det, Johnny Bravo?
Det var… Faen, nå skjer det.
Det begynner å bli virkelig.
- Slo det deg? - Ja.
- Å, jøss. Hva havnet jeg i? - Det nærmer seg.
Alt skjer så fort, det er så sprøtt.
Å, faen.
- Du er vakker i dag. - Takk.
- Skal jeg mate deg? - Nei.
Hvorfor er jeg så klønete?
Du hadde ikke vært deg selv om den ikke falt.
Gleder du deg til utdrikningslaget?
Ja.
Bare ingen strippere.
Lover du det?
Det vil tida vise.
Hva tenker du om at tida flyr så fort?
- Veldig fort, kanskje for fort. - I godt selskap…
Jeg er glad jeg valgte deg.
Ikke et sekund angret jeg på at jeg valgte deg.
Si: "Jeg valgte den beste."
FOTTERAPEUT
Det var vanskelig for meg å snakke om følelser, fordi…
…mamma sa at hun ikke stoler på Kamil.
At jeg blir manipulert.
At intensjonene hans ikke er oppriktige. Men jeg er glad i ham.
Jeg vet ikke.
De sa det samme om mine tidligere forhold.
Jeg så det aldri, og jeg motsatte meg det. Så jeg vet ikke. Jeg vil ikke ennå.
Jeg vet ikke.
Du vet at ikke alle dager blir vakre og fine.
Man må elske hverandre på dårlige dager også.
Jeg vet det.
Vi må jobbe med kommunikasjonen.
Og et par andre ting også.
Ikke sant?
Selvsagt. Et forhold er konstant arbeid.
Ikke gråt.
- La meg gjøre det. - Rolig.
Hvorfor gråt du? Hva tenker du på?
Har jeg noe mellom tennene?
Du kan sette en stol mellom fortennene.
Hei, kom an…
- Hva? - Det var en spøk.
- Jeg vet det. - Du ser flott ut.
Livet mitt har endret seg, og jeg tror jeg er klar for bryllupet.
Og jeg håper at dette eksperimentet vil la meg… bygge en familie…
Ja.
Hopp. Vet du at jeg har høydeskrekk?
- Jeg husker… - Hva er det med flyet?
Nei. Jeg sa…
- Hva er det med flyet? - …at jeg skulle hoppe med deg.
- Ja? - Jeg sa det. Jeg vet det.
- Hva er det med flyet? - Du er fryktløs.
- Ikke lat som. - Er jeg fryktløs?
Skal vi virkelig hoppe i fallskjerm?
Hva tror du er enklest? Et bryllup eller dette?
- Dette. - Åh!
SAMLE PÅ ØYEBLIKK, IKKE TING!
Det var min idé.
Forholdet vårt er litt for rolig.
Hoppet vil gi det litt krydder, litt adrenalinrush.
- Hei. - Hei.
- Hei. - Jeg er Wojtek.
- Marta! - Hei, Marta.
- Damiś! - Hei, Damiś.
Jeg føler selvtillit fra deg.
- God energi? - Ja.
- Bra. - Jeg føler meg trygg.
Vi må forberede oss på hoppet.
Første steg, et morsomt et, er å velge antrekket dere skal hoppe i.
Jippi!
- Du blir en enhjørning. - Ja? Å, ok.
Der er Spider-Man. Jøss, han blir overvektig.
- Vær bestemt. Som om du valgte kone. - Jeg foretrekker teddybjørnen.
- Kjære vene. - Jeg har min.
Kom hit. Snu deg. Beina først. Høyre bein.
Det er det som er nærmest veggen når du sover.
- Vet det. - Legg hendene her.
Nærmere veggen.
- Jeg vet det. - Snu deg mot meg.
Hvor lenge har du gjort dette?
Hei, du har hale. Han festet halen din.
- Kan du tie stille? - Jeg har hoppet siden 1998.
OK.
Har jeg også hale? Ja.
Jeg frister deg med halen min.
Jeg skal ta på halen din.
Gi deg. Slutt.
Skal jeg lese hva du har på ryggen?
- Nei. - Noen ganger
kan systemet "svikte".
Ikke noe tull, er du snill.
- Nettopp. - Din tur kommer.
Ryggen mot meg. Høyre bein.
Det andre beinet.
- Kom an. - Å, jøss.
Snu deg mot meg.
Vil du se halen min?
Nei takk.
Damians trolling blir…
NEGLESTYLIST
…ganske vanlig, og jeg synes ikke den er morsom lenger.
- Og nå? - Det er skummelt nå. Forferdelig.
- Gi meg et kyss. - Nei.
- Jeg vil ha et kyss. - Aldri i livet!
Kom an…
- Dette er så tragisk. - Du har allerede…
LANDINGSSONE
- Jeg løper. - Gi deg.
Kan du slutte å være deg selv? Ærlig talt.
FALLSKJERMSEKSJON
Dette er en uvanlig situasjon for meg.
Da du klovnet i begynnelsen, tenkte jeg: "Aldri i livet."
Det ville vært rart om følelsene mine var på samme nivå.
Jeg ville vært en psykopat om jeg ikke følte noe.
Å, fa…
Vær hilset, jorda!
Så kult!
Opp, opp, opp!
Hvorfor så nær?
- Fantastisk. - Takk for at du tok vare på dama mi.
Det var faen meg fantastisk.
- Skrek du? - Jeg tror ikke det?
Jeg hørte deg skrike.
- Virkelig? - Nei.
Kanskje i begynnelsen.
- Ja? - Ja.
- Hadde du brillene på hele tida? - Og det var… Ja.
Det var så skummelt da du forsvant.
- Ja! - Så du meg fly bort?
Jeg var mest bekymret for deg. Jeg mener det.
- Virkelig? - Ja.
Apekatt, takk for at du hoppet med meg.
Hva er ditt sterkeste minne fra eksperimentet så langt?
Avsløringen. Magien i det øyeblikket… Det tok pusten fra meg.
Kan du endre noe på historien vår?
- Du distraherer meg. - Beklager.
Kan dere roe dere ned der oppe?
Så høylytte de er.
Men seriøst?
- Kan du endre noe? - Nei.
Du ler mindre og mindre. Det er min eneste bekymring.
- Vil jeg fortsatt være morsom om ti år? - Jeg vet ikke.
Det kan bli tøft.
Med deg.
No comments yet. Be the first to leave one.