Mank

I 1940 ble 24 år gamle Orson Welles lokket til Hollywood

av et RKO Pictures i vansker,

med en kontrakt som passet hans enorme fortellertalent.

Han fikk total kreativ frihet uten tilsyn,

og kunne lage hvilken som helst film om hva som helst,

med den samarbeidspartneren han ønsket…

NETFLIX INTERNATIONAL PICTURES PRESENTERER

EKST. VICTORVILLE - GJESTERANCH - DAG - 1940

Jeg klarer dette. Det går bra.

Her.

Jeg fikk gjort klart til deg her, så du ikke følte deg så innesperret.

Damene vil skandalisere strøket

ved å sove på begge soverom.

Jeg bor i byen, på et idyllisk spa kalt,

tro det eller ei, The Shoulder Arms.

Jeg redigerer der.

Fräulein Frieda er ikke bare sykepleier og fysioterapeut,

hun studerte ernæring i gamlelandet.

-Ja, liebes Fräulein? -Jawohl, Herr Houseman.

Huset er tørrlagt.

Ranchens eier tillater ikke alkohol.

Men du er fra Pennsylvania og sikkert vant til det.

Reddet av den velkjente klokken.

Sett den her.

Forsiktig. Takk.

Se.

Du vil gjøre ditt verste for å ta det.

Når du er ferdig med første utkast, om 90 dager,

bør du være en sprinter i verdensklasse.

Rita, kom hit.

Dette er Mrs. Alexander.

Hun skriver 100 ord i minuttet og tar diktat som en klarsynt.

Rita Alexander, Herman Mankiewicz.

Hvordan går det?

Det er et viktig spørsmål.

Siden du liker å jobbe om natten, lever Rita etter London-tid.

Mannen hennes er RAF-pilot.

-Flyr… Hva, Rita? Spitfire? -Hurricane.

-Jeg ønsker ham alt godt. -Hva behager?

Gitt farten, stigningsevnen og dreieradiusen til Messerschmidt Bf 109…

Jeg håper vi ikke trenger Deres gode ønsker.

Vi vil be… og kjempe.

Jeg møter Orson hver uke. Oppdaterer ham om framgangen.

Vi forventer store ting.

Hva sier forfatteren? "Fortell historien du kan."

Jeg kjenner ikke den forfatteren.

Hallo.

Ja, han er her.

Du burde ha alt. Har jeg glemt noe, er det en tavle.

-Ja? Hallo? -De henter ham.

Vidunderbarnet har gaven for teatralsk timing.

Orson, hallo. Vi kom nettopp.

-Hallo. -Mank!

Houseman sier at du er der vi vil.

Så heldig jeg er.

-Hvordan er beinet? -"Lårbeinet er festet til hoftebeinet."

Glimrende. Klar til å jakte på den store hvithvalen?

Bare kall meg Ahab. Så vi har 90 dager.

La oss sikte på 60.

Han kuttet en måned.

Jeg gjorde det på fem for deg på Mercury. Dette er fritid.

-Seksti dager, så kan vi spekulere. -Ingenting som god spekulering.

Kuttet du 30 dager for å få det gjennom juridisk avdeling?

Jeg har sagt at jeg har siste ord i alt.

Det er ingen forslag fra filmselskapet. Vi har alt ansvar.

-Seksti dager og spekulering. -Vi er klare.

Jeg må gå. Prøver til Heart of Darkness.

Den lille Joe Conrad.

Hvis noen spør, si at du tilrettelegger noe.

Du kjenner ikke denne solblekede kloakken.

Fjert på Hollywood og Vine,

og en produsent i Santa Monica får et sprukkent rør.

Jeg kjenner ikke denne staden ennå.

Jeg sliter med deg i ånden, Mank. Og jeg hører ingen maskinskriving.

Ingen notater.

Så blir han 24.

Fanget.

INT. MANKIEWICZ-HJEMMET - KVELD - FLERE UKER TIDLIGERE

Få ta av klærne.

De sparket meg idet jeg oppnådde perfekt likevekt.

Jeg vil ikke samarbeide med halvparten av produsentene,

og de andre vil ikke samarbeide med meg.

-Er dette et veddeløpsskjema? -Slutter du å lese, slutter du å lære.

Hold deg i ro.

Legg deg ned.

Sigarett, takk.

Kommer en fyrstikk nær ånden din, brenner du opp.

Selv hundens navn er fryktelig. Høres ut som en japansk tjener.

Merk deg mine ord, Sara.

Trollmannen fra Oz vil senke filmselskapet.

Sov. Du skal kjøre til New York i morgen.

Husker du da du tok toget fra østkysten?

Jeg snek meg om bord i Albuquerque og gikk naken inn i kupeen din.

Jeg husker også bryllupsreisen min i Berlin,

med horer løpende omkring

fordi korrespondenten min ikke hadde råd til et bra hotell.

-Det var tider det. -Ja, og hvilke netter.

-Schnutz? -For siste gang, hva?

-Hvilket år er det? -Herman…

-Jeg burde ha oppnådd noe nå. -Hermie…

Gi meg et tegn, Herre.

Jeg er som din tjener Moses, men langt fra like billig.

Sov, meshuggener.

Schnutz?

Hvorfor holder du ut med meg?

Jeg vet ikke.

Busken i hagen,

hvis den brenner i kveld, sier du ifra?

Du vet alt mulig.

Jambisk pentameter, ordene til de store dikterne.

Hva med måten hun signerte på? "Alltid, Ethel."

Kan du slå det? Ikke bare Ethel. "Alltid, Ethel."

Tommy, finner vi sivilisasjonen innen solnedgang,

håper jeg å klatre ut av denne kassen og ned i en kald martini.

Hun ville ikke sagt "alltid" uten å mene det?

Hvis hun bare mente Ethel, ville hun ha skrevet kun det.

Veien, Tommy.

Vet det. Les det. Så skjønner du.

Hun elsker meg, tror du ikke?

Mank? Det er Orson Welles.

-Selvsagt. -Vi bør snakke sammen.

Jeg er lutter øre.

En gang et slott på en ås,

nå kun et minne.

Alene i sitt ufullførte, alt forfalne gledespalass,

tilbaketrukket, ensom, aldri fotografert,

ser vi en gammel mann i slåbrok som røyker pipe.

Han sitter alene ved svømmebassenget…

…ark spredt rundt føttene hans.

Forteller:

"En aviskonge fortsatte å lede sitt falne imperium

mens han som før prøvde å styre

skjebnen til nasjonen som forlengst hadde sluttet å lytte til ham…"

Nei. "Hadde sluttet å stole på ham."

Vi ser gjennom trærne idet en assistent dytter den gamle mannen i en rullestol

over velpleide plener.

Forteller: "Der, forrige måned,

som for alle mennesker, kom døden til…"

La oss ta den koppen, Mrs. A.

Jeg vet hvem det er.

Eller… hvem det skal forestille.

Hvorfor skal det forestille noen?

Gi Dem.

Alle i den engelskspråklige verden vil gjenkjenne ham.

Nettopp det han ville ha sagt.

-Kjente De ham? -Kanskje.

Jeg pleide det.

-Skrev De for en av avisene hans? -Nei, gudskjelov.

Jeg møtte ham etter at han begynte å betale for kjærestens filmer.

Kjente De Marion Davies?

-Bedre enn noen. -Jaså?

Hvordan er hun?

Når du skraper i ei tertefin, stiv engelsk skolejente,

hvorfor får du en dånende filmfan

som glemmer alt hun har lært om slaget ved Hastings?

Hastings. 14. oktober 1066, ti grader.

EKST. PARAMOUNT STUDIOS - DAG - 1930 (TILBAKEBLIKK)

CHARLIE KOM STRAKS VI KAN TJENE MILLIONER

DE ENESTE KONKURRENTENE ER IDIOTER - MANK

Mank?

Noen sa at Mankiewicz var her.

Han er det. Jeg er den lovende broren, Joe.

-Jeg visste ikke at Herman hadde en bror. -Det gjør ingen andre heller.

Få gjette.

"Vi kan tjene millioner,

de eneste konkurrentene er idioter", stopp.

Hvordan visste De det?

Alle som kan lage en enkel setning, får et.

Kom igjen.

Det er etter lunsj, og vi har tidsfrist. Han kan være opptatt.

-Jeg skal ikke være til bry. -Jeg mente ikke det.

GENIET LEKER LIGG UNNA!

-Kom igjen! Dere vet jeg kan betale. -Karer.

Innsatsen er stor.

-Mynt! -Pokker!

Kvitt eller dobbelt. Nå, din banjoøyde jævel,

la den treffe gulvet.

-"Banjo-øyd". -Jævel?

Mank og jeg veddet fem laken

om hvor lang tid et løv brukte på å falle til bakken.

-Ledelsen måtte hjelpe meg å betale. -Fem spenn?

Fem tusen.

Kom igjen.

Kron, din jævel!

En glede å gjøre forretninger med dere.

Hei, Charlie.

Dere husker kahyttgutten fra Algonquin, Charlie Lederer,

en fattig, men talentfull tidsskrifts-journalist,

som har kommet vestover til oss.

-Du kjenner de fleste. -Mr. Kaufman.

George er greit, gutt.

-Mr. Perelman. -Hyggelig.

Sidney eller SJ?

Han tar det han får. Den store Charles MacArthur.

Hyggelig å møte Dem igjen.

Altmuligmannen, Shelly Metcalf.

-Hei. -Mr. Metcalf.

Spar "mister" til den salvede.

Og sist, ennå ikke med, min bror Joe.

Få syklonen til å si: "Jeg er varm, men umenneskelig."