Resident Alien

Tidligere på "Resident Alien"...

Så hva skjedde med den ekte Harry Vanderspeigle?

- Jeg vet ikke. - Dr. Vanderspeigle, en ny lege er ankommet.

- Vennligst kall meg Dr. Ethan. – Jeg er glad du vet om meg.

- Ingen ønsker å skjule hvem de egentlig er. - Du bør slutte å føle skyld for å gi bort Jay.

Hun er en overlever.

- Han vil dø. - Benet mitt, hugg det av.

Om Asta ikke var der, ville jeg vært død.

De tok romskipet ditt, ikke sant? Det betyr at de er etter deg.

Det er sannsynligvis M. I. B... Menn i Svart.

Jeg inviterte en venn og mannen hennes. Dette er Sarah og Richard Houston.

- Du kan være barnevakt for Max når du vil. - Å, jeg ville likt det.

Du burde ikke ha tatt den. Nå vil ungen få vite at vi var på rommet hans.

Bra. Så når han går for å advare den, så følger vi ham tett på.

Asta! Er du der inne?

Alle må dø.

Det er den normale livssyklusen for vesener rundt om i hele universet.

Noen kan leve lenger enn andre, men hver organisme blir til og slutter så og være.

Dyrene vet dette.

De lever i harmoni med jorden, slik det var ment å være.

Alle jeg dreper med enheten min kommer til å dø uansett.

Jeg dreper dem i det minste av en god grunn.

Det er annerledes for mennesker.

Mennesker dreper fordi de vet at de er små, ubetydelige, svake.

Og å drepe får dem til å føle seg sterke...

selv om det bare er for et øyeblikk.

5 MÅNEDER SIDEN

Og når mennesker er smarte,

kan de til og med slippe unna med drap.

Selvfølgelig slipper egentlig ingen skapninger unna med noe.

Universet vet hva du har gjort, selv om ingen andre gjør det.

Og universet vil gjenopprette balansen på en eller annen måte.

Mennesker har et ord for dette.

De kaller det «Karma».

OVERSATT OG SYNKET AV LEOGATE1968

- Jeg trodde du sa at Astas bil var her. - Åh. Kaller du meg en løgner?

- Vel, hvis skoen passer, D'arce. - Vær så snill, ikke krangle.

Se, D'arce, vi friker bare ut litt her. Dette er ikke bra.

Jeg fikk nesten et hjerteinfarkt når du banka på døra min sånn på morgenkvisten.

Å, jeg er så lei meg for at jeg fant den døde kroppen til mannen jeg elsker innelåst i en fryser-

-er så upraktisk for deg! Ok? Det er et menneskeliv, ditt rasshøl.

Greit? Harry er død.

Hva foregår her ute?

Jeg lurer på hvorfor jeg ikke er hjemme i senga.

Takk Gud for at du lever. Dette er... nei, det er umulig.

Hun er verre enn hunden din.

Ja, vel, jeg hadde ikke hjerte til å vekke Cletus. Han lå i REM-søvn og jaget geiter.

- Jeg skal hente henne. - Beklager dette, Dr. V, men, øh,

D'arcy brøt seg inn i kjelleren din i går kveld og hun tror hun så en død deg i fryseren.

Jeg sa at det muligens bare var noe kjøtt som så ut som deg, som en frossen gris eller noe.

- Jeg er kjekkere enn en gris. - Åh, meg også.

Ja, mann, jeg er sannsynligvis et sted mellom en gris og en delfin. Du vet, delfinen, den er et fint dyr.

- Det er ikke annet enn kjøtt. - Du flyttet kroppen.

- Ja sikkert. Og her er det. - Nei, jeg mente den døde fyren, drittsekk.

Det er tydeligvis ikke ham, men jeg så et lik der nede.

Hvorfor sto bilen til Asta utenfor?

Vi dro på en medisinsk konferanse sammen. Du lukter alkohol.

Ok, kom igjen, D'arce. Du må gå nå. Jeg skal kjøpe frokost til deg.

Nei. Nei!

Jeg vet hva jeg så. Slutt å underminer meg. Jeg vet at jeg ikke er gal.

Betjenten sa...

- det er på tide og gå. - Hva? Nei.

- La oss... - Nei, nei! Få vekk de jævla hendene dine!

- Å, kjære. - Ah! Hjelp meg, betjent!

- Hun er på meg som en edderkopp! - Underminer dette...

Det er uheldig at jeg må drepe alle og dra herfra.

Vårvarmen er akkurat på vei.

Slipp håret mitt!

- Slipp håret hans. - Pokker ta deg.

D'arcy, slipp stolen.

- Ja. - Ta den!

- Du spytter... - Det er ganske fint her.

Håndjern, det er det de er til. De er for hendene! Kom igjen. Kom igjen.

Jeg gir deg kreditt. Ok Du kjemper som en flokk pitbuller.

Kom igjen, slå meg! Du vet at du har lyst til å slå meg, sheriff.

Vær så snill, slutt å kav! Det går bra, jeg kjører bilen din tilbake.

- Sett deg i bilen! - Jeg beklager dette, doktor.

Ja, jeg er veldig opprørt over denne overtredelsen.

- "Jeg skal lese deg dine rettigheter."

- Fortell meg hva jeg sier! - Det er problemet.

Ok, greit, greit, greit, greit.

- Ta det frem. Jeg må se dette. - Ok.

Der, hun stjeler den. Jeg visste det.

Hun er en kvinne i et lilla skjørt, en mann i svart.

Vi må advare Harry.

Sa jo at han ville føre oss til romvesenet.

Vil du fortelle meg hva som skjedde? Jeg er bekymret for deg.

Du overreagerer. Det er ikke slik at du aldri har reddet meg ut av fengsel før.

"Overreagere"? Kult.

Jeg våknet av hundre tekstmeldinger og en talemelding fra deg som skrek, "Han er død! Han er død!"

Greit, hør her, jeg vet hva som skjedde. Ok? Du og Harry myrdet en fyr.

Det skjer, men jeg er her for deg. Vi tar bilen min til Canada. Der har jeg en gammel skikompis i Juneau.

Det er en bankboks, 1000 dollar for å holde oss i gang. Tre pass. Så...

Det er... mye å bearbeide. Men, nei, jeg drepte ingen.

- Er du sikker? - Jeg ville ha husket det.

Javisst. Javisst.

Kult, så sheriffen hadde rett. Jeg ser ting.

- Nytt lavmål. - D'arcy, hva gjorde du?

Jeg brøt meg inn i Harrys hus i går kveld, og jeg så en fryser full av kjøtt,

og jeg trodde det var et lik.

- D'arce, har du drukket? - Knapt noe å drikke.

Jeg tok noe snacks og en pille jeg fant i sofaen min.

- Kom igjen da! - Hør her...

du holder åpenbart en stor hemmelighet for meg.

Du er min beste venn! Jeg ville ikke ha hemmeligheter for deg.

- Du lyver. - Nei det gjør jeg ikke.

- Jo det gjør du. - Nei.

Du har en fendring, husker du? Når du lyver, blir du altfor klemmete og følsom.

Det er ikke sant.

- D'arce, kom igjen. - Takk for at du reddet meg ut. Jeg må gå.

D'arcy.

Gud.

- Roloig. Du er for nærme. - Herreguds, det er som å kjøre bil med bestemor.

"Hvorfor går du ikke inn, Memaw, og strikker en genser til meg?"

Flott, du distraherte meg, nå mister vi den lille dritten.

Herregud. Har du det bra?

Pass språkbruken din, vær så snill.

Og du skylder meg 100 dollar for sykkelen.

- Øh... ser bra ut for meg. - Jeg venter gjerne på politiet.

Betal jenta. Du er den som fikk meg til å kjøre på henne.

Kom igjen. Nå har vi mistet ham.

Det var en glede.

– Du bruker så lang tid. – Det er 100 dollar.

Enheten min har full kraft.

Med ett trykk på knappen starter timeren, og omtrent 90 Jord minutter senere,

vil 8 milliarder mennesker slutte å eksistere.

Dette er øyeblikket der jeg oppfyller oppdraget som vil forandre universets kurs for alltid.

Drømmer du om pizza? Mama Sap's Pizza er nå åpen i hjertet av sentrum av Patience!

Jeg kan ikke drepe alle på jorden med tom mage.

- Jobber Jay her? - Jeg ga henne en deltidsjobb.

Pappa, jeg tror ikke det er en god idé.

Du er venn med et romvesen, og Jay er en dårlig idé?

Å, hun kommer bort. Kom deg bort herfra!

Hei.

Hei.

- Jeg ser at du har en ny jobb. - Ja. Første dag.

Kult.

Hør her, D'arcy fortalte meg hva som skjedde på fjellet.

Ville bare forsikre meg om at du ikke mistet noen fingre eller tær eller noe.

Eh, nei. Øh... Har dem!

Hør her, jeg skulle fortelle deg at hvis du noen gang vil snakke om...

alt, hva som helst, så er jeg her.

Vil du at jeg skal snakke med deg om deg?

- Vel... Jeg trodde vi kunne... - Nei.

- Greit. Javisst. - Jeg burde gå tilbake på jobb.

Selvfølgelig. Det var fint å se deg.

- Hallo. - Hallo, frøken Twelvetrees.

- Bare hjelp deg selv. - Jeg vet at du vet.

Jeg vet at du vet.

Vet hun det?

"Hun" har et navn. Og hun vet.

Hun vet mye.

Vi har en situasjon. Regjeringen er etter ham.

- De vet at jeg vet hvem han er. - Hva? Hvordan?

Fordi de er regjeringen. Ikke vær så naiv.

- Unnskyld meg? - Jeg beklager.

Noen ganger snakker jeg til voksne som om de er mine jevnaldrende fordi jeg er moden for alderen min.

- Jeg jobber med det. - Jeg gjemte et kamera på rommet mitt,

- og jeg så dem ransake huset mitt. - Hva?

Og de dro tilbake til basen sin, og nå kjører de rundt og leter etter ham.

Hvordan vet dere hvor basen deres er?

Vi har våre måter.

Hvor er telefonen min?

Jeg lærte av ekornene at når du har fylt magen,

så bør man ta med så mye mat man kan for å spise senere.

Med denne pizzabunken kan jeg drepe alle og fortsatt ha pizza å spise i flere dager.

Og nå, med en mage som en fullstappet søppelsekk,

er det ingenting som hindrer meg i å fullføre oppdraget mitt.

Jeg burde teste det først.

Ok, dere to. Jeg er oppe på tredemøllen om dere trenger noe.

- Sahar, takk igjen for at du hjalp Max med leksene hans. - Det går så greit så.

Jeg vil bli lærer når jeg blir gammel, som deg.

Jeg er ikke gammel. Jeg er ung, ok? Livet mitt går ikke forbi meg.

Jeg bare lever det. Men det er fantastisk. Det er bare fantastisk.

Dette gir ingen mening. Det står at telefonen er her.

Du sporer feil telefon. Sett den på din mors.

- Det er på min mors. - Det kan ikke være det.

Jeg la telefonen til moren din rett under bobilen.

Lås inngangsdøren. Jeg skal ta baksiden.

Ikke vær redd. Vi trenger bare din hjelp.

Jeg gir ikke 100 dollar tilbake.

Enheten min bruker Jordens egen energi til å sende en puls over hele verden

som vil drepe alle mennesker.

Jeg kan også lede det til et enkelt punkt, og bli kvitt denne kroppen.

Vil det gjøre vondt?

Deg igjen?

Du vet at du bare heler det ut.

- Du er redd for å drepe alle. - Nei det er jeg ikke.

- Mitt folk føler ikke frykt. -Ja, men du er vel ikke ditt folk lenger, er du vel?

Du har blitt infisert med menneskehet.

Jeg trenger ikke å høre på dette!

Jeg skulle dø av alderdom, med Isabelle.

Jeg kjøpte til og med en tomt i oppe i staten New York, under det vakreste lønnetreet.

Vi skulle være ved siden av hverandre for alltid.

- Savner du henne? - Jeg savner mye...

de fem sansene...

kjører rundt uten noe sted å dra...

taco.

- Men jeg elsket Isabelle. - Hvordan vet du det?

Hvordan jeg vet at jeg elsket kona mi?