Pierwsze 200 wierszy.
I begynnelsen var ingenting...
Fristelsen førte til synd...
Da de var utvist fra Eden, fikk Adam og Eva tre sønner:
KAIN, ABEL og SET.
Kain drepte Abel og flyktet til Østen,
der en gruppe falne engler beskyttet ham:
Vokterne.
Vokterne hjalp Kains etterkommere med å bygge en industrisivilisasjon.
Kains byer spredte ondskap og fortærte verden.
Bare Sets etterkommere
forsvarer restene av skaperverket.
I dag blir den yngste i Sets blodslinje mann.
Adam avlet Set, fra Set til Enosj,
Enosj til Kenan, Kenan til Mahalalel,
til min far, Metusalem, så til meg.
I dag gis den fødselsretten til deg,
Noa.
Min sønn.
Skaperen skapte Adam i Sitt bilde,
og så la Han verden i hans varetekt.
Dette er ditt arbeid nå. Ditt ansvar.
Måtte du gå ved Skaperens side i rettskaffenhet.
Så sier jeg til deg...
Sets helligdom!
Mennesker.
Gjem deg-
Vi anlegger en gruve her.
Grunnen er rik på tzohar.
Dette er Skaperens land. Hva driver dere med?
Skaperen?
Gruvene mine går tomme. Byen min forgår og trenger mat.
Og hva har Han gjort?
Han forbannet oss til å nære oss med møde for å overleve!
Pokker om jeg ikke gjør alt som må til for det.
Pokker om jeg ikke tar
det jeg vil.
Denne relikvien tilhører Kains etterkommere nå.
Sets blodlinje ender her
Den er vår. Grav!
Kam.
Hva gjør du?
Den er pen.
Har du sett de andre blomstene?
Hvordan de er festet til bakken?
Der bør de være.
De har et formål.
De skyter knopper.
Og de blomstrer.
Vinden tar frøene deres, og flere blomster vokser.
Vi skal bare plukke det vi kan bruke, det vi trenger.
Skjønner du?
Sem.
Kam.
La oss gå.
Mennesker. Gjem dere.
Vekk.
Du fant byttedyret vårt.
Så heldig.
Men kanskje ikke... for deg.
Vet du hvor lenge siden det er vi spiste kjøtt?
Siden vi så et dyr?
Rolig.
Vær så snill. Hva ønsker du?
Rettferdighet.
Hvorfor drepte de den? - De spiser dem.
Hvorfor det?
De tror det gjør dem sterkere.
Er det sant?
De glemmer
at styrke kommer fra Skaperen.
Mamma!
Mamma!
Ser du brødrene dine?
Kam så menn jakte i dag.
De nærmer seg.
Hvordan reagerte han?
Han ble litt for interessert.
Han måtte se det en gang.
Jeg så noe annet.
En blomst
som sprang opp fra ingenting.
Hvil deg.
Kanskje Han endelig vil gjøre alt godt igjen.
Metusalem.
Talte Han til deg?
Jeg tror det.
Vil Han hjelpe oss?
Han vil ødelegge verden.
Det er en lang og farlig reise for guttene.
Hvordan vet du at bestefaren din ennå lever?
Jeg gjør ikke det.
Jeg så fjellet hans.
Vi må finne ut om han vet hva vi skal gjøre.
Sem. Kan du hjelpe meg med dette?
Vi kan gjemme oss et sted med guttene.
Vi skal ikke gjemme oss.
Vi burde alt ha dratt.
Få vise deg hvordan du gjør det.
Skyv den inn her.
Neste gang vi kommer, har vi flere ting vi kan trenge.
Det er byer forut.
Vi kommer ikke for nær.
Er det en tzohar-gruve?
Det var det en gang. Før de tok ut alt.
Bør vi gå rundt?
Nei.
Tror dere alle er døde?
Det ser slik ut.
De må ha finkjemmet grunnen.
Og noen finkjemmet dem.
Pappa!
Hold dere nær meg.
Far!
Her borte!
Får jeg se?
Rolig.
Si meg navnet ditt.
Har du et navn?
Ila.
Jeg heter Ila.
Ila.
Det vil gå bra med deg.
Dette er Sem.
Han vil holde deg hardt i hånda og ikke slippe.
Opp hit!
Vi må dra. Nå.
Opp bakken. Løp.
Vi kan ikke dra dit.
Vi har ikke noe valg. Skynd dere!
Stans, menn! - Kjempene!
De dreper deg!
Sem!
Beskytt moren din, først og fremst.
Jeg er glad i deg.
Løp!
Noa.
Går det bra?
Vi skal besøke Metusalem. Bestefaren min.
Et av den gamles barn.
Dere burde ha drept dem.
Men, Samyaza...
Dette er et menneske, Og. Husker du hvordan de forrådte Skaperen?
Det er Han som sender oss!
Det lyver!
Forlat dem her for å råtne.
Hva er de?
Vokterne.
Pappa?
Sov nå.
Syng for meg.
Jeg vil at faren min skal synge for meg.
Jeg mistet også faren min da jeg var svært ung.
Han sang en sang for meg når jeg ikke fikk sove.
Vil du høre den?
Månen står høyt
Trærne er sammenflettet
Faren din venter på deg
For å hylle deg inn i sine beskyttende vinger
Og hviske deg i søvn
Faren din er
Den helbredende vinden
Som hvisker deg i søvn
Som hvisker mens du sover
Det er et stygt sår.
Hun vil aldri få barn.
Men om feberen ikke tar henne,
tror jeg hun overlever.
Følg meg-
Beklager at jeg skremte dere.
Voktere har lært seg å være redd for mennesker.
Så hvorfor hjelper du oss?
Skaperen laget oss på den andre dagen.
Den dagen Han skapte himmelen.
Vi voktet over Adam og Eva.
Så deres skjørhet og kjærlighet.
Vi så deres fall og følte medynk med dem.
Vi var ikke av stein da, men lys.
Vi fikk ikke blande oss inn.
Likevel valgte vi å prøve å hjelpe menneskeheten.
Og da vi var ulydige mot Skaperen,
straffet Han oss.
Vi ble omsluttet av deres verden.
Stein og søle la vår flammeglød i lenker.
Likevel lærte vi menneskeheten alt vi visste om skaperverket.
Med vår hjelp
reiste de seg fra støvet og ble store og mektige.
Men så gjorde de gavene våre til vold.
Bare én mann beskyttet oss. Bestefaren din, Metusalem.
De fleste av oss ble jaktet på og drept.
De som overlevde, ble fanger i disse steinskallene,
strandet på dette karrige landet.
Vi bønnfalt Skaperen om å ta oss med hjem.
Men Han var alltid taus.
Og nå
påstår du at du har hørt en kallelse fra Ham.
Samyaza kan ikke godta dette.
Et menneske? Når menneskene ødela verden.
Men når jeg ser på deg,
ser jeg et glimt av Adam igjen.
Mennesket jeg kjente.
No comments yet. Be the first to leave one.