Alexander

'' Lykken står den tapre bi.'' Vergil, A e n e iden

Babylon, Persia Juni, år 323 f. Kr.

Alexandria, Egypt 40 år senere

Vår verden er borte nå, -

knust av krigene.

Nå vokter jeg over hans lik, -

balsamert her, på egyptisk vis.

Jeg etterfulgte ham som farao, og har nå hersket i 40 år.

Jeg er seierherren. Men hva betyr det, -

- når ingen lenger husker rytterangrepet ved Gaugamela?

Eller fjellene i Hindukush,-

- der vi førte en hær på 1 00 000 soldater inn i lndia?

Han var en gud, Kadmos.

Eller så nær man kan komme. '' Tyrann! '' , roper noen.

Jeg ler. lngen tyrann ga så mye tilbake.

Hva vet disse skoleguttene om verden?

En hersker må være sterk.

Aleksander var mer. En Prometevs, -

- en menneskevenn. Han endret verden.

Før ham var vi stammer.

Etter ham var alt mulig.

En ny anelse av at verden kunne styres av én konge, -

- til alles beste. 1 8 store Alexandriaer bygde han.

Det var et imperium. lkke av land og gull, men av ånd.

En hellensk sivilisasjon, -

åpen for alle.

Men hvordan kan jeg si hvordan det var å være ung, -

og å drømme store drømmer?

Å tro at når Aleksander så deg i øynene, klarte du hva som helst?

l hans nærvær, i Apollons lys, overgikk vi oss selv!

Sannelig: Jeg har kjent mange store menn i mitt liv, -

men bare en gigant.

Og bare nå som jeg er gammel forstår jeg -

- hvem denne naturkraften virkelig var.

Eller gjør jeg det? Eksisterte en mann som Aleksander?

Selvsagt ikke! Vi forguder ham, gjør ham bedre enn han var.

Menn, -

- alle menn, streber og mislykkes, -

streber og mislykkes.

l øst hersket Perserne over nesten hele den kjente verden.

l vest var de store greske bystatene, Theben, Athen, -

- Sparta, falt på grunn av hovmod.

l 1 00 år hadde perserkongene bestukket grekerne med gull.

Filip, den enøyde, endret alt dette.

Han forente stammer av uvitende sauegjetere -

med sin krigskunst og mot, -

- og skapte dyktig armé som tvang de svikefulle grekerne i kne.

Deretter så han mot Persia, -

- der det ble sagt at den nye, store kong Dareios selv, -

- på Babylons trone, fryktet Filip.

Aleksander ble avlet av en krigsmanns lender.

Han ble født i Pella ...

Pella, Makedonia

Noen kalte hans mor, dronning Olympias, en heks.

Noen sa at Aleksander var sønn av Dionysos, -

andre av Zevs.

Men det fantes ikke en mann i Makedonia -

- som ikke undret seg når de så far og sønn side ved side.

Lykken står den tapre bi.

Stol på de som elsker deg.

Livet har nettopp begynt.

Hennes skinn er vann.

Hennes tunge er ild.

Hun er din venn.

Ta den.

Nøler du, vil hun bite. Husk det.

Nøl aldri.

Ja ...

Akkurat som mennesker.

Man kan elske dem i årevis, fø dem, huse dem ...

Likevel kan de vende seg mot deg.

Han kaller meg barbar. Hver natt vanærer Filip Dionysos!

Kvinner er de eneste som kjenner Dionysos.

Min lille Akilles!

- 6 måneder. Savnet du meg? - lkke her!

Hovmodige merr! Jeg er din konge!

Konge over hva? Gjetere?

- Jeg er av Akilles ' kongelige ætt. - Jeg har Herakles' blod i årene!

- Du er en forfyllet grabukk! - Ti, din tispeners tispe av Hades!

Hvilken gud straffer meg med deg?

Tror du folk akter deg?

At de ikke vet om lausungene dine?

Trollkvinne! Du holder ham her, som en slange!

Jeg forbød det!

- Du skal adlyde meg! - Aldri!

Adlyd, ellers dreper jeg deg med mine egne hender!

Nei! Nei, far!

- Adlyd meg! - Nei, herre!

- Ved gudene! - Han blir aldri din!

Aldri! Jeg bar min hevner i mitt skjød!

8 år senere

l den verden han ble fostret i, tror jeg det var i vennskapet -

Aleksander fant sjelefred.

Man trenger ikke mye for å kjempe!

Står man i første rekke i kamp, -

- mot en barbarisk stamme fra nord, -

- ligger ikke motet i magen, Nearkos.

Det ligger i menns hjerter!

Du trenger ikke å spise hver dag, eller til du er mett, Ptolemaios!

Du trenger ikke dra deg om morgenen -

- når du kan spise suppe etter nattmarsjen, Kassander!

Kom an, Aleksander. Kom an!

Venter du respekt som konge på grunn av far?

Krigens første regel er å gjøre -

- det du ber dine menn gjøre. lkke mer, ikke mindre!

Godt gjort, Hefaistion!

God bryting! Slik skal det være!

Du var flink, men tapte. Gratuler hverandre, begge to.

Vil du at jeg skal la deg seire?

Du har rett. Men jeg beseirer deg en dag, Hefaistion.

Senere ble det sagt at Aleksander aldri ble beseiret, -

unntatt av Hefaistions lår.

De er en underlegen rase, -

- men perserne hersker over minst 4/5 av den kjente verden.

Men kan det ha seg slik at kilden til Egypts mektige flod, Nilen, -

- kan ligge i disse fjerne fjell, i Jordens ytre?

Om det er slik, kan en erfaren sjøfarer finne veien hit, -

- østover langs denne elven, til lndias sletter ved østhavet, -

- ved verdens ende, og seile denne veien opp Nilen, -

- tilbake til Egypt, inn i Middelhavet, -

og hjem til Hellas.

Rettet froskene blikket utover, og utnyttet sin sentrale stilling -

kunne Hellas regjert verden!

Hvorfor, mester, er disse landene mest kjent fra myter?

lndia, der Herakles og Dionysos var.

Alle som reiste østover, Thesevs, Jason, Akilles, de vant seier.

Sagnene om dem har gått fra slektledd til slektledd.

- Hvorfor, om de ikke var sanne? - Historier om amasoner?

Nei, Aleksander. Bare den jevne mann tror slikt.

De tror hva som helst. Vi studerer for ikke å tro slik dårskap.

Men om vi er perserne overlegne, hvorfor hersker vi ikke over dem?

Det har alltid vært grekernes drøm å dra mot øst.

Østen sluker gjerne menn og deres drømmer.

Mester?

- Ut med språket! - Hvorfor er perserne så onde?

Det er ikke dagens tema, Nearkos, men det er sant -

- at Østens folkeslag er kjent for barbari og nytelsessyke.

Overmål fører i alle ting til menns undergang.

Derfor er vi grekere overlegne. Vi er herre over sanselig begjær.

Måtehold, håper vi!

Hva med Akilles i Troja? Holdt han mål, da?

Akilles manglet selvtukt, var så mektig at da han oppga kampen -

- overveldet av sorg over sin døde elsker, Patroklos, -

- satte han sin egen hær i fare. Tvers igjennom selvisk!

Var kjærligheten mellom Akilles og Patroklos nedbrytende?

Ligger menn sammen i begjær, -

- fremmer det ikke vår fortrinnlighet.

Overmål gjør aldri det, Kassander. Heller ikke sjalusi.

Men når menn ligger sammen og deler viten og dyder, -

da er dette rent og ypperlig.

Når de kappes om å vekke det beste i hverandre, -

- kan kjærlighet mellom menn bygge en bystat -

- og løfte oss ut av andedammen.

Filip hentet menn som Aristoteles som lærere for vårt rå folk.

Ærgjerrigheten vokste, og han planla å gå mot Persia.

Kan du ikke bedre, Kleitos? Tilbake i geledd, jeg rir den selv!

lngen kan ri beistet, herre! lkke du med ditt ben.

Den har blitt slått for ofte.

Edle konge, en fyrrig ganger, Filip av Makedonia verdig!

3,5 talenter gir ingen gevinst. Men for deg ...

Hva skal jeg med utysket? Jeg har en hustru allerede!

Virker jeg så gammel?

Den er for skvetten for kamp. Selg den til slakt.

Kjøp den til meg, far! Jeg kan ri den.

- Og hvis ikke? - Jeg betaler selv!

- Med hva? Sangstemmen din? - Jeg betaler!

Den hesten kan ingen ri. Den er forstyrret.

Den kan ris. Av meg!

Kan du mestre hesten, er den din. Til halv pris.

- Hesten river gutten i to! - Gjør den?

Da kan hun gjøre musiker av ham!

Gutten evner det ikke. Han kan skade seg.

Det må han lære selv. Det er på tide.

Du er redd din egen skygge, du?

Den er som en mørk ånd som vil ta deg.

Ser du? Det er oss.

Et av Apollons gjøglerier.

Han er solens gud.

Jeg skal lære deg å overliste ham. Du og jeg, sammen.

Bukefalos. Det skal du hete.

Sterk og sta.

Bukefalos og Aleksander.

Kom, la oss ri sammen.

Han slekter visst på allikevel på Titanene! Attalos!

Kleitos! Ved Zevs, han var den beste!

Nå, Bukefalos. Vis hva du kan.

Min sønn!

- Du husker Akilles. - Han er yndlingen min!

Fordi han elsket Patroklos, og hevnet hans død!

- Og hans skjebne? - Å dø ung, men med stor heder.

- Hadde han noe valg? - Å leve lenge, men uten heder.

Du drømmer om heder. Din mor oppmuntrer deg.

Men heder krever offer. Det tillater hun ikke.

En dag pryder mitt bilde vegger som disse.

Prometevs stjal ild fra Gudene og ga den til mennesket.

l vrede lot Zevs Prometevs lenke til en klippe i Kaukasus.

Hver dag hakket en ørn i den arme mannens lever.

Hver natt vokste den ut igjen, for å bli spist neste dag.

Ulykkelig skjebne.

Hvorfor?