Foundation

Tidligere i Foundation…

Vi er blitt angrepet.

Hvordan reagerer du på det?

Jeg er redd.

Derfor er det beste ansiktet vi kan ha utad nå, et som viser styrke.

-Hva har du gjort? -Du kan ikke være her.

Ikke kjemp imot. Vær rolig. Du kan puste.

Den nye Dawn, nettopp våknet.

-Det er noe galt. -Er det noe galt?

En rar følelse. Jeg skal gå langs perimeteren.

Det er korvetter. Kampskip.

Kommunikasjonsbøyen svarer ikke.

Det må være en forbindelse til Hvelvet. Nullfeltet ekspanderer.

Og neste dag dukket anacreonerne opp.

BASERT PÅ ROMANENE AV ISAAC ASIMOV

En gang kom en mann til Hari Seldon og ba om å få vite sin skjebne.

Han ville vite

om de forutseende modellene kunne vise betydningen av hans liv.

Men Hari sa at bare massenes bevegelser kunne forutses.

Et enkeltindivids skjebne vil alltid være et mysterium.

Sivilisasjonens urverk…

…kulturers framgang og fall…

…bevegelser og planeter…

Dette var svarene Hari Seldon hadde funnet for lenge siden.

Tro er et mektig våpen.

Det var derfor Imperiet fryktet Hari Seldons forutsigelser så mye.

Imperier styrer våre jordiske interesser, men hva kommer etter det? Sjelen vår?

Disse rikene er underkastet tro.

Og tro er et sverd som smis i uendelighetens flammer.

Imperium. Søker du andre fornøyelser?

Du holder. Til rutinegleder på rutinemåten.

Hvilke gleder foretrekker du, Imperium?

Tilbyr du gleden ved ingenting? Er det på menyen?

Er det sant? Ingen får røre deg?

Du er modig.

Jeg har bare 24 timer til å tjene deg. Jeg vil gjøre mest mulig ut av det.

Så prøv å røre meg.

Jeg sa prøv.

Auraen frastøter kinetisk energi.

Jeg vil at du skal prøve igjen med mykere berøring.

Saktere.

Saktere.

Så hvordan…

…fungerer resten?

Hva?

Du trengs, Imperium.

Jeg forstår at Imperiet har et fysisk behov for intimitet.

Men den gjeldende saken er viktigere enn behovet.

Ambassadør Thanwall.

Høyt ærede Imperium, lysets…

Ut med det, ambassadør.

Proksima Opal har gått bort, Imperium.

Vi kondolerer.

Kondolerer. Inderlig.

Takk, Imperium.

Proksima Opal vil bli savnet og sørget over av sin flokk.

Og nå vil konklaven opphøye hennes etterfølger, Zephyr Gilat.

En god kandidat. Vi liker henne.

Gi dem våre kondolanser, ambassadør.

Og informer Gilat om at hun alltid er velkommen på Trantor.

Apropos etterfølger, Imperium,

det er diskusjoner.

En annen kandidat har samlet støtte.

Zephyr Halima.

Halima Ifa tilslutter seg ikke den aksepterte doktrinen,

som våre tidligere proksimaer har.

Hun forfekter å gå tilbake til Den primære oktav.

Vil hun dø? Hvem er denne kvinnen som stiller spørsmål ved vår forrang?

Unnskyld, Imperium. Jeg…

-Visste du om dette? -For et øyeblikk siden.

Når er Opals begravelse?

Om to dager, Imperium.

Ikke nevn denne samtalen. Vi kontakter deg snart.

Jeg hjalp den forrige proksimaen fram.

Jeg drar til konklaven så snart jeg kan.

-Kan du ikke holo-sende deg? -Ikke denne gangen.

Luminisme har tre billioner tilhengere. Denne striden krever personlig håndtering.

Hva er Den primære oktav?

Et kjettersk skrift. Før-keiserlig.

Det knytter sjelen direkte til individualiserte sanser.

-Hva betyr det? -Individualiserte sanser.

Tenk deg om, broder Dawn.

Om en sjel er forbundet bare til et individ,

stiller det spørsmål ved det som ikke kan individualiseres.

Alle Cleoner er perfekte genetiske kopier av den første.

Og derfor…

Har vi ingen sjel.

Så denne Halima-kvinnen sier at vi er hva?

Ikke mennesker?

Indirekte. Men…

Og hvis galaksen begynner å tro

at lederne er mindre enn, i stedet for mer enn dem selv,

kan de slutte å følge oss.

Vi er en beholder av glass…

…skapt med varsom hånd.

Hvis presset på innsiden begynner å virvle, og vi ikke er ensartede…

…kan vi sprekke.

-Hvem er du? -Salvor Hardin.

Vokter av Terminus.

Anacreonere har ikke adgang på keiserlig jord.

Hva gjør dere her?

-Samler skrot. -Det er mye våpen for skrotsamlere.

Vi leter etter skipets navigasjonsmodul.

Alle viktige komponenter ble fjernet for flere tiår siden.

Men det ville en ekte skrotsamler visst.

Dere bør dra får Imperiet hører om dette.

Folket mitt frykter ikke Imperiet.

Jeg overrasket dere,

og nå improviserer dere.

Men om dere ville drepe meg, ville dere gjort det alt.

Så hva blir det til?

Det tårnet. Ta oss med dit.

Hvorfor det?

La meg være klar, vokter.

Vi vet hvordan vi bruker alle ressurser vi finner.

Barna vi observerte tidligere,

vi har sett hvordan de sniker seg bort like før daggry

og holder seg langt borte fra resten av flokken.

Så hvis du ikke fører oss til tårnet, bruker vi et av dem.

Det er ikke så enkelt. Vi har et gjerde.

Vi vet om gjerdet.

Vi så deg reparere det tidligere.

Det gjør deg til den perfekte personen til å føre oss gjennom det.

Til tårnet, da!

Tårnet bruker DNA-gjenkjennelse.

Det vil stråle enhver som ikke er i databasen.

Jeg kan kanskje få en av dere inn. Hvis vi går gjennom sammen,

vil gjerdet avskrive den andre personen som en feil.

Så før oss alle gjennom.

Det fungerer bare én gang. Kanskje.

Det eneste jeg har dratt gjennom gjerdet, var allerede dødt.

Jeg kjenner at du spenner deg. Ikke gjør det.

Er hun ikke tilbake innen en vakttime utsletter vi byen deres.

Hent de andre. Etabler en perimeter og hold dere ute av syne.

Vil du kjøre, så holder jeg våpenet?

Fortell hva du heter.

Er vi bestevenner nå?

-Dere har risikert mye ved å komme hit. -Vi risikerte alt, vokter.

-Nei. Det var en gutt i veien! -Ikke prøv deg. Jeg har øyne.

Tårnet er den veien.

Jeg tar en snarvei. Færre vakter her.

Hva er det?

Stopp.

Stopp.

Historiene om Salvor Hardin? De starter som oftest her.

Vakten og spøkelset,

uforklarlig bundet sammen.

Takk.

-Hvordan kom de under radaren vår? -De fløy inn lavt. Kanskje.

Noen tegn til skipene?

De påsto at de var skrotsamlere. De var ute etter en navigasjonsmodul.

-Åpenbart tull. -Vi må kontakte Imperiet.

-Vi må ha deres autorisasjon. -Vi er en keiserlig utpost bare i navnet.

Når kontaktet de oss sist? For et tiår siden?

De vil ikke forsvare oss. Vi må gjøre det selv.

Rolig. Vold er siste redning…

…for den inkompetente. Den gamle mannens doktrine.

Det observerte jeg da jeg var yngre enn deg.

Ville Haris plan vært å vente på hjelp eller handle nå?

Hari er ikke her, mor. Vi må hjelpe oss selv.

Velkommen tilbake, bestevenn.

Du forlot samtalen da vi begynte å bli bedre kjent.

Hodepine? Kjennes som om tennene faller ut?

Hva er den greia?

Det var her da vi koloniserte Terminus.

Det viste seg ikke på våre bilder. Og sikkert ikke på deres heller.

Hvorfor påvirker det ikke deg?

La oss bare si at jeg er den siste på Terminus du vil møte.

Så…

…hva nå, vokter?

Hun hadde med en liten hær.

Og sporene deres, noen av dem var dype.

Kortere skrittlengde. Som om de bar tungt utstyr.

Som om de planlegger å slå seg til.

-Hva vil du gjøre? -Jeg vet ikke.

Jeg har fulgt instinktene, og… Kanskje det var flaks.

Instinktene ledet deg ikke bare til skipene.

De ledet deg til henne. Og du stoppet henne.

Om du var bedre i matematikk, ville du visst at gjentatt flaks er mer enn flaks.

Enten moren din innrømmer det eller ikke,

har vi fulgt din ledelse fra det øyeblikket du lærte å stå.

Det er ikke tilfeldig at folket gjorde deg til vokter.

Så led oss.

Jeg har aldri hatt gleden, Imperium. Hvordan kan jeg stå til tjeneste?

Kaptein Obrecht?

Skyggemester, Imperium. Skyggemester Obrecht.

Det ligner.

Hva er reglene for å hanskes med en problematisk tjenestegjørende?

Hvilket nivå av tjenestegjørende?

-En som arbeider i hagen. -Kan jeg spørre om hva problemet er?

Nei. Jeg vil bare ha navnet hennes.

Det kan jeg skaffe, Imperium. Og alt annet du trenger.

Det var alt for nå.

Jeg så minst et dusin anacreonere utenfor gjerdet.

Travik, ta sørlig sløyfe.

Kalin, dekk den vestlige.

Yate, jeg vil ha deg i øst, så du ser om noen kommer over åsen.

Og hva skal vi gjøre hvis vi ser noen av dem?

Ingenting.

Ikke skyt, ikke snakk med dem. Hold øye med dem og hold meg informert.