Seinfeld

Jeg kjøpte Ginsu-kniven...

Jeg vet at dere ikke tror meg.

Jeg så den på tv og syntes at den virket fornuftig.

"Skjær gjennom sko, gjennom bokser... Jeg vil ha den!"

Så jeg slo nummeret og sa at jeg ville bestille Ginsu-kniven.

Og hun sa: "Mener du det?"

De har gitt opp selv, det er virkelig sørgelig.

Hvis man trenger en så skarp kniv, kjøper man ikke det beste kjøttet.

Man bør kanskje vurdere å ikke velge hovene!

Hv orfor blir man så tørst i søvne? Krever drømmene væsk e?

Jeg løper jo ikk e maraton. Hv orfor er døren åpen?

- Kramer, hva gjør du her?! - Ro deg ned, jeg er lei for det.

Jeg ville ikke vekke deg. Jeg så på Thirty Seconds Over Tokyo.

Jeg fikk lyst på popkorn, så jeg brukte reservenøklene dine.

- Du skremte meg! - Det er bare meg.

Jeg glemte popkornmaskinen.

Kom igjen!

Hva er det du gjør, Kramer?

- Hva ser det ut som? - Jeg må tisse!

Ut herfra!

- Opp med farten! - Jeg har tette rør!

- Er det mitt håndkle? - Ja!

Jeg er glad for at det ikke var kinobilletter.

Har du latt som en morder jager deg, og du må få opp nøklene kvikt?

- Der er han! Morder! - Skynd deg, han kommer!

- Det var nære på. - Så du uttrykket hans?

Du var så rask med nøklene.

- Hva gjør du her, Kramer? - Dere skulle jo gå på kino.

Hit med nøklene! Du får ikke ha dem.

- Dere gikk jo på kino. - Det var fullt.

- Hvordan kunne jeg vite det? - Bare kom med nøklene.

- Gi meg en sjanse til! - Glem det.

- Det skal ikke skje igjen. - Hit med nøklene.

Bare ta nøklene. Du skal få angre på dette!

Goochie!

- Oppbevar dem på et sikkert sted. - Jeg får vel gjemme dem.

- Er Kramer sint? - Ja, han oppfører seg merkelig.

- Gi ham nøklene, da. - Det går ikke.

Er det Kramer?

- Hvem er det? - Kramer.

Du har nøkkelen...

Jeg gir blaffen i nøklene. Det er min feil.

Jeg mistet dem av ren dumhet. Jeg brøt mot nøklenes pakt.

Gi ham nøklene.

Hva gjør du? Det er mine nøkler!

Jeg vil ikke ha dem! Det var best slik.

Jeg klamret meg fast til dem som en gren over en rasende elv!

Nå har jeg sluppet taket og er fri til å følge strømmen, til å flyte.

- Og jeg takker deg. - Ta nøklene!

- Jeg vil ha tilbake nøklene mine. - Reservenøklene dine?

- Vil du ha dem tilbake? - Ja, det er best slik.

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Si ja, George.

Ja?

Skal jeg gi deg nøklene mine? Elaine har dem.

- Ta dem tilbake. - Det kan jeg godt.

Nøklene til Jerrys leilighet holdt meg igjen i en fantasiverden.

Det var som å dra på ferie. Bedre mat, bedre utsikt, bedre tv.

Mye renere... Det ble min virkelighet.

Jeg ga blaffen i mitt sjuskete liv, jeg så livet gjennom Jerrys øyne.

Jeg levde i skyggene, i mørket...

Akkurat som du.

- Jeg? - Jeg ser deg knapt.

Slutt, Kramer. Det er ekkelt!

- Vil dere bestille? - Nei, ikke ennå.

- Lengter du noen gang? - Om jeg lengter?

Jeg lengter. Klart jeg gjør det.

Jeg sitter ofte og lengter.

Har du lengtet?

Ikke i det siste.

Jeg har begjært, det gjør jeg ofte.

Men ikke lengtet.

- Se på deg selv... - Slutt!

- Du kaster bort livet ditt. - Ikke i det hele tatt, jeg lever!

- Hvordan da? Har du jobb? - Nei.

- Har du penger? Har du en kvinne? - Nei.

- Har du noen utsikter? - Nei.

Har du noe i sikte?

Nei...

- Skjer det noe i det hele tatt? - Nei.

Har du noen grunn til å stå opp om morgenen?

Jeg vil gjerne hente Daily News.

Det er på tide for oss å bli voksne menn og ikke små gutter.

Jeg drar til California, jeg har blitt bitt.

Jeg vil bli skuespiller etter den Woody Allen-filmen.

"Saltkringlene gjør meg tørst"? Én replikk, og du fikk sparken!

Jeg har aldri følt meg så levende!

- Blir du med meg? - Nei.

Som du vil, men hold munn om det. Vi er nøkkelbrødre nå!

- Du drar vel ikke til California? - Her oppe har jeg allerede reist!

Han vil ha nøklene mine, så hit med dem.

- Hvorfor vil han ha dine? - Han vil være min nøkkelbror.

- Latterlig. - Kramer er sånn!

Da vil jeg ha nøklene mine.

- Hvorfor det? - Jeg gir dem til Jerry.

- Hvorfor det? - Fordi han ga meg sine.

Hvis han har mine nøkler, skal jeg ha hans.

- Det forstår jeg ikke. - Jeg sa nettopp det samme til deg.

Du får dem senere. Får jeg mine nå?

Ok, jeg skal hente dem.

Hva gjør du? La det være!

Jeg må skaffe nye venner...

- Har du med deg nøklene? - Jeg vil ikke åpne hos Kramer.

- Du skulle ikke tatt nøklene hans. - Jeg prøvde å gi dem tilbake!

- Kramer? - Åpne.

- Hei, gutter! - Newman...

- Leter dere etter noen? - Prøv ikke å være kokett.

- Jeg er ikke kokett. - Jo visst er du det!

- Hvor er Kramer? - Hvem da?

Hør her, lillegutt... Fortell hvor Kramer er!

- Bare slå meg, jeg har vitner! - Snu deg, George.

Sier du hvor han er, eller må jeg tvinge deg? Hvor er Kramer?

- De vil gi meg juling! - Har det hendt noe med Kramer?

Det skal jeg si... Han ble sur for det med nøklene.