Jade Eyed Leopard

I dette idylliske paradiset, en plass fullt av dyreliv-

forekommer alltid en viss spenning.

De må være årvåkne og spane etter tegnene som kan redde livet deres.

Men bare de oppmerksomme ser det.

Og selv da kan det være innbilning.

I dag er fantomet virkelig.

Men ingen trussel på noe vis.

Hun er utmattet på en siklende og helt uverdig måte.

Foruten sin avslappede stil er denne leoparden unik på en annen måte.

Øynene hennes har en høyst uvanlig jadefarge.

Dette er hennes fortelling.

Toto er et kjælenavn for "liten" på swahili. Hun er bitte liten.

Men navnet har også en annen forklaring.

La oss begynne fra begynnelsen. Eller kanskje før det.

Ved en elvebredd i Olare Motorogi-

reservatet i utkanten av Masai Mara-

-har en mye større hunnleopard vanskelig for å sove.

Det er varmt.

Men årsaken til søvnvanskene finnes under hennes vakre flekker.

I hennes hovne mage venter Toto-

utålmodig på å få innlede sin historie.

Hun heter Fig, og, gravid eller ikke-

-ser hun ut til å nyte å ligge med ansiktet nedover og tungen dinglende.

Men nå har hun sløvet nok.

I dag må Fig finne et sikrere sted i et område-

-med en av verdens høyeste konsentrasjoner av løver og hyener.

En nærliggende safarileir er perfekt for planene hennes.

Hun manøvrerer sin ubalanserte kropp til en utypisk nedstigning for en leopard-

og går over den lille bekken.

Leiren ligger ved denne rolige, lille elven.

I dag fatter den store hunnleoparden Fig en beslutning som forandrer alt.

Hun finner en rolig plass under telt nummer fem.

Og der føder hun sin eneste unge Toto-

-som innen noen dager snubler blindt ut på dekket og i undervegetasjonen.

Hun er selvsikker, men ikke så stø på beina.

Men hun har klatring i blodet, og Fig er sjelden langt unna.

Huseierne bestemmer seg for

å markere teltet som "opptatt".

Dette femstjerners tilfluktsstedet blir ungens tidligste minner.

Som sin mor har hun en tunge som synes å leve sitt eget liv.

I to uker bor leopardene i

den lille leiren som kalles Mara Toto.

Derav ungens navn.

Fig var smart nok til å finne et trygt tilfluktssted.

Men å føde en unge ved en elvebredd har sine risker.

Hun holder vakt hele tiden.

Hun kan ikke gjøre så mye med den døde flodhesten nær hiet.

Eller oppmerksomheten den tiltrekker seg.

Mens de er distraherte og Toto holder seg skjult under teltet-

-så er hun trygg, men Fig har øynene på hyenene.

Da ser hun det.

Et klanmedlem lukter på noe vis hinsides den stinkende skrotten.

Regn i Afrika er både en gave og en fare.

Knepet er å avgjøre hva det er i dag.

Fig har ikke mulighet til å dra nytte av det nå.

Blir Toto forvirret eller eventyrlysten, så kan hun vandre i vei

og regnet skyller bort hennes lukt.

Fig må komme seg tilbake... kjapt.

Men i stedet for å holde seg i dekning-

-fatter Fig enda en beslutning, som kan være klok eller livsfarlig.

Hun hører det og vet hva som venter.

Etter flere timer med regn forvandles

den milde elven til en vill stormflo.

Den flommer over elvebreddene og lager nye veier-

tvers gjennom deres hjem i leiren.

Hjemmet deres oversvømmes. Tryggheten skylles bort.

Deres overlevelse avhenger nå helt

av Fig, så hun er alltid i bevegelse.

Fig er klar over at det som ligger bortenfor horisonten-

-er enda en hendelse som kommer til å forandre livene deres.

Det begynner med de malte hestene.

Mer enn 250 000 sebraer plasker over Maraelven-

på vei mot hennes revir.

Den hypnotiske lyden av mer enn en million gnuer forbløffer Toto nå-

og fyller luften med forventning og kaos.

Trass i faren for å bli trampet ned spaner Fig etter en større trussel.

De uunngåelige nomadiske løvene.

De kommer til å forstyrre alt med sine umodne forsøk på å skape kaos.

Fig er en mester i å utnytte kaoset her hvert år.

Men hun får ikke ha alt for seg selv.

Flokkene er slitne og vaktsomme.

Så de går ut i åpent terreng, bort fra passende steder for bakhold.

Det er ikke det Fig vil, men de unge løvene kommer til å jakte.

Jakten er i gang. Ett er sikkert: Noen kommer til å dø i natt.

De unge nomadiske løvene planlegger bakholdet.

Men de gir ikke alt de har.

Fig ser på, desperat etter å få en sjanse mot gnuene.

Men til hvilken risiko?

Bildene fra varmekameraet avdekker natten som bebos av Fig og løvene.

Man ser verden gjennom varme.

Og hun ser en overopphetet gnu-

-etter flere timer med mislykkede løveoverfall.

Det er en stillstand, og iblant kan det være lurt å markere-

selv mot en annen art.

Kanskje hun kan gi seg i kast med en ung og drektig hunnhyene.

Men hyener holder ikke sine byttedyr hemmelige lenge. Ryktet spres.

Enda flere hyener dukker opp i mørket.

En siste trassighet, og så må hun begi seg i vei.

Like plutselig som de kom, vender flokkene sørover mot Tanzania-

-og roen legger seg atter over Olare-reservatet og Mara.

Vandringen ble i hennes revir mye lenger enn ventet i år.

Tre livsviktige måneder da Fig kunne lære bort alle sine kunnskaper-

-og utvikle Totos ferdighet som treklatrer.

Deres bånd vokser seg stadig sterkere.

Men Toto er ikke bevisst på at de dovne dagene forandres-

-når det blir mye varmere og flokkene forlater den stillestående elven-

-for å nå nye vannkilder på den andre siden av slettene.

Bortsett fra timene i treklatring og selvsikkerhet i høyde-

så må Toto lære seg mye annet.

Flokkene etterlater seg kort, beitet gress.

En utfordring for Thomsongasellen,

som virkelig trenger ly når den føder.

En av Totos leksjoner er å se utenfor sin lille boble med moren sin.

Hun har ikke merket hva Fig ser på.

Figs plutselige bevegelser får nesten Toto til å falle ned fra treet.

Hun er på vei mot den nyfødte.

Thomsongaseller har en taktikk for dette.

De forlater helt enkelt ungen og går unna som en lokkedue.

Nå har hun endelig Totos oppmerksomhet.

Fig kretser rundt.

Men Thomsongasellenes taktikk narrer også en sebra.

Og det kompliserer saker og ting.

For den unge hingsten er det noe med gresset som virker rart.

For sebraen er det en overraskelse når den brune flekken i gresset-

reiser seg opp og går av gårde.

"Gå" er kanskje ikke det beste ordet for denne bevegelsen.

Men det er nyskapende nok til å gjøre sebraen interessert.

Hver gang ungen snubler-

-er hans nye sebrapasser der med en hjelpsom dytt.

Men dette forholdet gjør det ikke lettere for Fig.

Men det lærer kanskje Toto noe.

Hun kommer til å være mer oppmerksom på sine omgivelser nå.