لومړۍ 200 کرښې.
Man skal ikke gråte over spilt melk! Over spilt melk…
Kom igjen!
Raska på!
Jeg er pesten, svart som den svarteste…
Gjemmer du deg ikke, spiser jeg deg til frokost!
Jeg ser deg! Og deg!
Snørrunge! Kunne du ikke gjemme deg hjemme?
Ulveslukeren kommer og tar dere. Stikk!
Hele gjengen! Ha dere vekk!
Dra hjem til mødrene deres!
Plag dem!
Vis nåde.
Jeg ber deg.
Vær så snill.
De er en byrde, barna.
Du ønsker ikke det besværet.
Er du en tåpe, kvinne?
Som om jeg ønsker et barn?
Bare litt blod.
Fra en nyfødt.
Jeg kan gi deg andre babyer! Gutter, jenter. Massevis.
Spar meg sorgen…
La meg beholde Nevena.
Så jeg kan se henne bli større.
Du ønsker vel en datter?
Du er vel gammeljomfru Maria?
Bruke det ene heksespyttet mitt?
På denne spjælingen?
Du skal få henne når hun har vokst.
La meg beholde henne til hun fyller 16.
Du skal få henne som møy.
For det som inntraff deg. Under dette taket.
En datter. For å tjene deg. Så du ikke blir gammel alene.
Og?
Hva slags pakt vil du inngå?
Skal jeg ta ditt ord på det?
Herren! Herren er mitt vitne.
Nettopp. Flott.
Og dette ynkelige vesenet?
Skal det slippe uten en skramme?
Tror ikke det.
Så, så, gullet mitt.
Ikke vær redd. Herren beskytter oss.
Et hellig sted, blodet mitt.
Et hellig sted.
Hun kommer ikke hit.
En ulvesluker!
Hun tok jenta mi!
En ulvesluker!
Det blå?
Er det det blå som snakker?
Det røde?
Det røde etter det månehvite?
Er det det? Som snakker?
Men aldri til meg.
Aldri til meg.
Men stemmene…
…om og om igjen kommer de tilbake.
Til meg, min stemme…
…den kommer ikke tilbake…
Aldri noensinne.
Mammas valp…
Stemmen min…
…djevelen klorte den hardt, så hardt.
Da jeg var liten som en knyttneve.
Det sier mamma.
Men jeg er av en annen oppfatning.
Jeg tror djevelkloen skremte den.
Men stemmen min rømte ikke.
Den gjemte seg langt inne i dypet.
Der ingen kan røre den.
Forstår du hva slags djevler som jakter der ute? Gjør du?
Har jeg oppdratt en tåpe?
De river deg i fillebiter utenfor disse veggene!
Vet du hva jeg utstår for deg?
Si dem.
Si dem til meg.
Stemmene.
Si dem til meg.
Eller gjør min til ingenting.
Gjør den til mørke.
Gjør meg til mørke.
Å, lille snuppa mi…
Bli der!
Du får ikke ta henne! Nei!
Nei! Du får ikke!
Kom igjen.
Nå, kvinne?
Foran meg…
…himmelen, løvet, det svelget dem.
Og mårene.
Og biene.
Og nå svelget det meg.
Nå?
Kommer du, eller?
Mamma også, det svelget henne.
Men hun…
…i småbiter tygde det henne.
Stemmen hennes størknet i blod.
Huden skrellet det av.
Kaldt. Dette vesenet er kaldt.
Dette, underhuden hennes.
Drikk.
Himmelen, i småbiter tygde den henne.
Spyttet ut hviskemamma-bitene.
Heksemamma er alt som var igjen.
Heksemamma og heksen meg.
Heksen meg…
Iblant ønsker jeg
at hviskemamma kommer tilbake.
For en liten stund.
Men veggene vil jeg aldri skal komme tilbake.
Aldri noensinne.
Hvem er så dette?
Nå, kjekken.
Liker du meg ikke sånn?
Se på ham, jyplingen.
Og jeg stelte håret mitt bare for deg.
Kan du noe?
Skulle du bare stå der?
La ham kløyve deg i to?
Kom tilbake, hviskemamma.
Du foretrekker gammelt brød.
Et fangehull.
Blod trenger vi, kvinne. Styrke! Ikke leketøy.
Tror du det ville vært bedre med henne?
Jeg valgte deg. Valgte deg.
Jeg får bare ett heksespytt.
Ett.
Du er bortkastet.
Blod.
Ikke leketøy.
Hva tror du jeg er, en mor?
En tåpe?
Fra nå av betyr du ingenting for meg. Ingenting.
Så skal vi se hvordan du klarer deg.
Det der, det er…
…poppel.
Det der, det er…
…spurver.
Men er spurver slanger?
Er kvinner vepser?
Kyss lenker?
Jeg, er jeg djevler?
Herregud, det har gått to timer…
Fort, på bakken!
Tilbake til maisen.
Kom igjen, Boris' kone.
Hei, der…
Pokker, kvinne…
Hva er ikke merkelig?
Hva er ikke det?
Når du tenker over det.
Svigerdatter!
Hva har skjedd med deg?
Hjelpe meg…
Hva er det med deg, kvinne?
Kvinnegalskap.
Ikke gjør det, sønnen min.
Det holder nå.
Det nytter ikke å kjempe imot, datter. Usømmeligheten.
Jeg vet han gjør det vanskelig. Det vet jeg jo.
Han lærte det av faren.
Måtte Gud straffe dem begge.
Kom igjen.
Kom igjen!
Du slette tid…
Gud hjelpe meg! Svigerdatter!
Og stemmen? Er den helt borte?
Fra alle slagene. Fra slagene.
Når man ler, åpner munnen seg.
Og når man gråter, åpner munnen seg.
Men når mannen er i rommet…
…bør munnen aldri åpne seg.
Mannen, han vil ha øyevann.
Fra kvinnen.
Hvor langt skal du gå?
Til vi alle er ødelagte?
Lær deg å holde kjeft.
Til meg kommer det ikke.
Øyevannet.
Når mannen er i rommet…
…er du ikke kvinne.
Du er stuing.
Du er brød.
Plassen din er inni hånden hans.
Du pipler ut.
Som vann pipler du ut og rundt ham.
Men når kvinnen er i rommet…
…skal munnen aldri slutte å åpne seg.
Når kvinnen er i rommet…
…er du et speil.
Når øyenbrynene hennes hever seg…
…hever du dine også.
Når øynene hennes blir store, gjør du øynene dine store.
For kvinnen er du et speil.
For mannen er du vann.
Har du sett deg selv?
Et mehe.
Fra topp til tå.
No comments yet. Be the first to leave one.