The Billion Dollar Code

Dette er vår nyeste design. Den elektroniske kalkulatoren Z22.

Den digitale epoken ble formet av en håndfull store oppfinnelser

som forandret livene våre.

De var elsket, av og til forbannet,

men det har alltid vært umulig å overse dem.

Alle vil omsider bruke en datamaskin.

Og historiene om oppfinnelsene er nesten alltid likedanne.

En gjeng datanerder får en idé.

Idéen virker først absurd, umulig.

Men fordi idéen er så ny, så fengslende, er den ustoppelig.

Men vi tror vi har noe. Sånn ser den ut.

Datanerdene dropper utdannelsen, og skjønt det aldri handlet om penger,

blir de milliardærer.

Det er et stort øyeblikk i mitt liv.

Plutselig vet alle alt om dem.

De kjøper favorittlaget sitt, flyr ut i verdensrommet.

De gifter seg med barndomskjæresten eller en Victoria Secret-modell.

Og deretter fremstår de som de sanne herskerne.

Én av de oppfinnelsene var vår.

Den forandret hvordan vi ser verden.

Men ingen kjenner vår historie.

Vi ble snytt.

Det skal vi endre på nå.

EN NETFLIX-SERIE

BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

-Går kameraene? -Ja.

ART+COM MOT GOOGLE SEKS UKER FØR RETTSSAKEN

FORBEREDELSE TIL RETTSSAKEN

-Klar? -Klar når dere er klare.

Art+Com mot Google, dag én. Carsten Schlüters vitneforklaring

angående krenkelsen av Terra Visions patentrett.

Opptaket begynner klokken 09,43.

-Hva er navnet ditt? -Carsten Schlüter.

Skjønner du at du vitner under ed?

-Ja. -Sverger du å berette sannheten?

Jeg sverger.

Mr. Schlüter, du var én av utviklerne av Terra Vision.

-Det stemmer, ja. -Du og Juri Müller?

Fortell oss hvordan samarbeidet begynte.

Det var tidlig på 90-tallet i Berlin. Noen få år etter at muren ble revet.

Det var kaos på østsiden av byen ennå.

Alt var kaotisk og improvisert. Helt ulikt mitt vesttyske landsbyliv.

Jeg studerte ved Berlin kunsthøyskole,

og kveldene tilbrakte jeg i de ulovlige klubbene eller barene.

Der viste jeg verkene mine.

Jeg var ikke interessert i tradisjonell kunst.

Jeg ville lage kunstverk som aldri hadde eksistert før,

som videoinstallasjoner, digital kunst, virtuell virkelighet.

Ja. Noe nyskapende.

Uff da. Hvor har jeg endt opp nå?

Jeg tror jeg sitter fast. Hvor er utgangen?

Nå har det gått helt i stå. Jeg flytter hansken, men…

Jeg mente arbeidet mitt var glimrende.

Og de rundt meg, de som betydde noe, syntes i det minste det var interessant.

Det skjer av og til.

Men professorene mine… var av en annen formening.

Kanskje jeg kan si noen ord om dette.

-Det ville være fint. -Ja.

Kunst handlet alltid om å fornemme og gjengi verden på nye måter,

men klarte bare å gjøre det for en liten del av den.

Jeg forsøker å gjøre hele verden fornembar.

I en alternativ virkelighet som jeg kan bevege meg i.

I sanntid.

Jeg tror det oppnår noe som kunst aldri har oppnådd.

Å vise verden i sin helhet.

Det kan høres provoserende ut,

men det gjør det til tidenes største kunstverk.

"Tidenes største kunstverk."

Men før du viser oss tidenes største kunstverk,

bør du kanskje lage litt kunst.

Kunst trenger ikke å lastes inn.

Og kunst krasjer ikke.

Og kunst handler ikke om å kopiere verden eksakt.

De sa det samme til fyren som utstilte det første fotografiet.

Men han tok i det minste et utrolig bilde først.

Ikke dette Pac-Man- tullet.

Det er ikke kunst. Det er et datakrasj.

For en katastrofe.

Jeg trengte hjelp av en som var flink til å programmere.

Faen.

-Hva heter du? -Juri Müller.

Sverger du å berette sannheten?

Jeg sverger.

Du var sentral i utviklingen av Terra Vision?

Fortell oss hvordan samarbeidet startet.

Jeg brukte å dele ut løpesedler og så en installasjon i én av klubbene.

Unger får til sånt med en mobil nå, men det var banebrytende på 90-tallet.

Jeg syntes det var fascinerende, men programmeringen var elendig.

-Hei. -Hei.

-Er det en algoritme? -Ja.

Det er utrolig!

Det er…

Datamaskiner skal utvide bevisstheten.

Hoppingen…

Det er fælt, men jeg klarte ikke å fikse det.

-Jeg kan fikse det. -Jaså?

Du trenger en algoritme til teksturkartleggingen.

-Carsten, kom og dans. -Ja, vent litt.

Du trenger en algoritme som vil dele teksturene

i 128 ganger 128 piksler

som settes sammen igjen i bussen.

-Kom an, Carsten! -Ikke dra, ok?

-Carsten! Kom! -Straks tilbake.

Jeg var en einstøing.

En datanerd som normalt aldri ville ha snakket med Carsten.

Men jeg var flink til å programmere.

Og jeg hadde svaret han trengte.

Jeg var ikke mottakelig den kvelden, så vi ble enige om å møtes senere.

Juri tilhørte Chaos Computer Club. Den var legendarisk tidlig på 90-tallet.

Vokterne av informasjonsfrihet og databeskyttelse.

-Chaos Computer Club? -Opp én etasje.

-Takk. -Notoriske for sine hacks.

Dette vil ikke generaldirektøren like,

men Postens datasystem er ikke innbruddssikkert.

Vi brukte bare en dekoder til å få tilgang til Postens harddisker.

Slik klarte vi å vise

at en bruker kunne loppes for 130 000 mark på én natt.

-Slett alle 86-ene. -Ja.

Og bli kvitt harddiskene til 48-ene.

-Christine? -Jobber med saken.

Gi meg skrutrekkeren?

Hei.

Hei.

-Er du…? -Tilbake på jorden? Ja.

Så forleden kveld sa du noe om teksturkartleggingen.

Jeg kan vise deg det. På en superdatamaskin.

Kom. Det er vanskelig å forklare. Det er enklere å vise deg det.

-Kan du bære denne? -Ja.

Det var et hack i går. Vi vet at politiet er på vei.

En rassia.

Flytt dere.

Data er fremtidens slagmark. Data vil kontrollere verden.

Hvis vi ikke kjemper mot det, vil feil type folk eie dataene vår.

Der er det datautstyr verdt 100 millioner mark.

Jaså?

SED hadde gjemt bort 150 millioner vesttyske mark.

De smuglet dem til venner i Vesten via kanaler fra Den kalde krigen.

Ingen kunne saksøke dem, så de tok bare pengene.

Nå jobber ekskommunistene i dataanimasjon.

Kom igjen. Jeg programmerte en 3D-konverter for dem for lenge siden.

Men de endret aldri adgangskoden. Nyttig når du trenger en dyr datamaskin.

Du vil bli sjokkert.

Du tuller.

En Onyx med RealityEngine. Jeg trodde ikke Berlin hadde én.

De lagde Terminator 2 med denne.

Det jeg ville vise deg… Se her.

Hovedproblemet ditt er grafikkminnet.

Det er bare fire megabyte. Det er flaskehalsen.

Dersom du formaterer teksturene dine, så oppløsningen er 128 ganger 128 piksler,

og bruker fire kanaler, RGB samt alfakanalen,

får du en spesiell databuss.

Den får det hele til å gå nesten 100 ganger raskere.

Ok.

-Er det sanntid? -Det er det.

Ingen hopping. Ingen lasting.

-Utrolig. -Selv Silicon Graphics vet ikke om dette.

-Hvorfor valgte du jorden? -Supermann.

-Supermann? -Supermann flyr rundt verden.

Når han flyr, rister det ikke.

Tenk om det var mulig med hele verden.

Men på nært hold. Man kan velge et sted,

og så zoomer man inn fra verdensrommet.

Men i sanntid, uten hopping.

Hallo? Er det noen her?

-Stopp! -Fort!

Sulten?

Men se for deg om du kunne zoome inn fra verdensrommet til denne kebabsjappen.

-Det ville være genialt. -Det ville være tidenes største kunstverk.

I fjor leste jeg en bok…

Den vil bli det 21. århundrets bibel. Idéene i den…

Hackere vil bli det 21. århundrets kunstnere.

Jeg vet.

-Hva? -Snow Crash av Neal Stephenson.

-Du har lest den? -Minst tre ganger.

Ok. Og Neuromancer?

Du tuller! Hva mer har du lest?

The Big U.

-Har du hørt om Zodiac? -Selvsagt!

Juri, vi må gjøre dette.

-Vi kan ikke unnlate å gjøre dette. -Ja, men det… Det er teknisk umulig.

Jeg vet.

Kanskje om…

-Om ti år. -Hvorfor var det teknisk umulig?

Jeg hadde vist Carsten Schlüter en demo der jeg zoomet inn på ett satellittbilde.

Vår idé ville trenge millionvis av kart.

En datamaskin kunne lagre 1000 bilder på den tiden.

Men hva ville vi i teorien trenge?

-De tekniske kravene? -Ja.

-En Onyx med RealityEngine. -Og hvor mye koster de?

En million mark.

-Jeg har ikke en bankkonto. -Ikke jeg heller.

Vel, det er en måte å få tak i en Onyx på.

-Og det var Deutsche Telekom? -Deutsche Post AG, som det ble kalt.

Hvorfor var Deutsche Telekom den eneste muligheten?

Før muren ble revet, måtte statlige selskap…

Unnskyld. Mrs. Hauswirth, hva er hensikten med dette?

Hvor fører spørsmålet ditt oss?

Det hjelper oss å forstå mine klienters situasjon i 1993.

Det skjønte jeg. Men hvor skal du med dette?

Kan vi ta en kort pause? Eric?