R

-Ro deg ned! -Slipp meg!

-Ro deg ned! -Slipp meg!

Jeg forstår deg, kompis.

Fort deg, Franco. De kommer for sent.

Ikke glem å gå i butikken. Kjøp fire gulrøtter og to avokadoer.

Husk å fylle bensin! Den er alltid tom når jeg skal ha den!

Ja, elskling.

Vi må sende innbydelsene i dag, ellers legger folk andre planer.

-Alle spør når det er, pappa. -Jeg tar det etter legebesøket.

Du er ikke syk, elskling. Du har bare arvet din fars hypokondri.

-Hypokondri? Han døde av kreft. -Han trodde at han hadde noe annet.

Vi bruker masse penger fordi du ikke vil bruke offentlig helsetilbud.

-Du vet hvordan kvaliteten er der. -Har du spurt sjefen om lønnspålegg?

Pengene strekker ikke til, Franco. Vi må betale hennes 15-årsfest.

Vi må betale maten, lokalet og kjolen.

-Den må være ny. -Og Pablo har ingen dress.

Han kan ikke se ut som en alkis på festen.

Det er klart at du aldri får noe utrettet.

Du oppfører deg alltid som om ingenting spiller noen rolle.

Jeg vet ikke engang hvorfor jeg prøver å prate med deg.

Det eneste jeg ber deg om er at du drar til trykkeriet...

-Kan du få innbydelsene skrevet ut? -Ja, elskling.

-Det er bra her. -Skolen ligger jo to kvartaler unna.

Åpne, er du snill.

Henne inviterer jeg, men hun får ikke ta med seg sin treige kusine.

-Hvor har du intervjuet ditt? -Du trenger ikke å kjøre dit.

-Du kan komme nærmere. -Nei, det går fortere å gå.

Lykke til.

De vil at vi skal endre protokollen og gjøre en ny risikoanalyse.

-Her er kaffen. Den er varm. -Det er sånn jeg liker det.

Og... Ellers får vi ikke beholde dem som kunder.

Vi må begynne helt på nytt. Du gjør vel det?

-Det der er ikke mitt område. -Jeg forstår meg ikke på deg.

Først krever du... "Krever" er vel rett ord?

Du sier at du fortjener et steg oppover. Så tar du et steg tilbake.

-Jeg har ikke den autorisasjonen. -Du trenger vel bare min underskrift?

Dette er et lagarbeid. Vi samarbeider.

Jeg regner med at du gjør det som om det hadde vært meg.

Det vil si: Fantastisk. Kjempebra.

Vil du ha litt brød? Ta for deg.

-Takk. -Vær så god.

15 år! 15 år i dette selskapet...

-20. -15 år...

En vakker dag smiler lykken mot en. Sånn er det for alle, til og med deg.

Jeg vil ha den om en time.

Ja, sjef.

Jeg liker den lakserosa og den lilla. Og den korallrøde.

Skal jeg sende alle tre sånn at du kan sammenligne? Hvilken liker du?

-Den rosa er fin. -Den har jeg ikke sendt!

Herregud! Du kan vel i det minste late som om du bryr deg!

-Jeg er veldig opptatt. -Fem minutter er alt jeg ber om!

Fem! Fem minutter! Kan du ikke engang gi din familie fem minutter?

-Ja, elskling. -Fem minutter, Franco!

-Etternavn? -Barrón. Francisco Barrón.

-Bli med meg. -Er det nødvendig?

Doktor!

Jo... Dette er ikke gode nyheter.

Er det bukspyttkjertelen?

Det er bukspyttkjertelen, ikke sant?

Si meg en sak. Fins det andre i slekten som har vært rammet?

Pappa fikk diagnosen da han cirka på min alder nå.

Dessverre har kreften spredt seg.

-Men jeg føler meg bra. -Ja, og det er helt naturlig.

Den gir ingen symptomer. Derfor bør regelmessige undersøkelser gjøres.

Men jeg har jo latt meg undersøke hvert halvår i flere års tid.

Jeg er like overrasket som deg. Jeg finner ingen forklaring. Og...

Dette er sånt som skjer. Den menneskelige kroppen er et mysterium.

-Hvilke alternativ har jeg? -Tumoren som du har utviklet...

Jeg råder deg til at du fra og med i dag-

-skal tenke på livskvalitet, og ikke kvantitet.

Tenk på livskvalitet.

Jeg tillater meg å gi deg denne brosjyren-

-hvis innhold vil gjøre det enklere for deg. Det fins mange alternativ.

Jeg vil råde deg til å fra og med nå være sammen med familien.

Under denne siste fasen av ditt liv er familiens støtte veldig viktig.

-Hvor lang tid? -Falske forhåpninger er ikke...

-Hvor lang tid har jeg igjen? -Hvis du insisterer, så...

-En måned. -En måned?

Tja... Kanskje to.

Du kommer til å få profesjonell støtte og...

Du, jeg må få skrevet ut disse.

-Jeg har slått av apparatene. -Det er bare et par innbydelser.

Jeg tar det i morgen.

Du skal jo stenge klokken fire. Klokken er bare kvart på!

Hørte du? I morgen.

Jeg kommer!

Du er flink til å utføre oppdrag!

Du kan vel hjelpe meg med å dytte, i alle fall?

Da får du spandere en øl.

-Hva er problemet ditt, Barrón? -Hva mener du?

Skal jeg levere en sånn rapport til et selskap som selger utenlands?

-Men tallene stemmer. -Times New Roman på 2000-tallet?

Kunne du ikke ta en mer moderne font?

Helvetica, kanskje? Eller Futura... Ikke vet jeg!

Hvorfor tok du det på deg hvis du ikke ville?

-Det var jo du som... -Men vær så snill, Franquito!

Kan du etter 15 år ikke skrive en rapport?

-20. -20 eller 15. Spiller ingen rolle!

-Hva vil du at jeg skal gjøre? -Jeg gjorde den på en time.

Ingen unnskyldning! Da hadde jeg rukket å gå gjennom den tre ganger.

Jeg skal si deg en ting som du kommer til å ha nytte av.

Livet består av gjetere og sauer.

Gjeterne leder og sauene følger etter. Vet du hvorfor?

Jo, for ellers blir de koteletter.

Det vil du vel ikke oppleve? Nei, jeg tenkte vel det.

Nå skal jeg si deg en ting for siste gang:

Skjerp deg. Ellers kan du dra hjem. Ok?

Jeg hadde ikke tatt sjansen. Du er jo ingen ungdom lenger.

Liker du ikke fonten? Endre den da, din jævel!

Din forbanna drittsekk!

Det er stor forskjell mellom 15 og 20!

Hvor mange slag vil du ha? 15 eller 20?

Unnskyld meg...

-Går det bra? - Pablo! José Luis! -Ikke rør meg!

Vi setter opp håret med lokker som får falle ned sånn at man ser nakken.

-Den er stygg. Jeg ser ut som en gås. -Den er jo det fineste du har.

Mamma...

Hva gjør du her?

Vi må prate. Alle sammen.

Går det bra? Du svetter.

Hånden din er hoven. - Hent is, vennen.

Nei, det går bra med meg.

Pablo, slå av spillet.

-Pablo. -Jeg skal det.

Jeg har en veldig viktig ting å fortelle.

Det fins ting her i livet som ikke er enkle. Saken er den...

Innbydelsene! Du skrev dem ikke ut!

-Jeg kunne ikke. -Hva? - Mamma!

-Men det fins en grunn... -Festen er om to uker.

-Hør her... -Dine egne saker glemmer du aldri.

-Men din familie er ikke verdt... -Jeg slo til sjefen.

Hva? Slo du til ham når vi som mest trenger pengene?

-Jeg vet at... -Nei, nei, nei!

Dette er det eneste vi har igjen. Vi må betale Brendas kjole i dag.

-Vær så snill, la meg forklare! -Fikk du sparken?

Nei. Jeg vet ikke. Jeg stakk.

-Så du blåser helt i familien din? -Nei, selvfølgelig ikke.

Jeg er så lei av å leve sammen med ei jævla potteplante!

Vet du hva? Du er ikke engang ei potteplante.

Ei potteplante gjør mer enn deg, for du kan ikke engang...

Jeg skulle gjerne vært potteplante, for da hadde jeg sluppet deg.

-Du skal ikke komme her og si... -Hva da? Hva får jeg ikke si?

At jeg ikke tåler deg?

Se deg i speilet, så ser du at du er en slange som forgifter med sitt hat.

En slange som har slukt den kvinnen jeg ble forelsket i!

Jeg er lei av deg! Lei av din manipulasjon, din stemme-

-og din snorking. Til og med din pyjamas irriterer meg!

Men vet du hva som irriterer meg enda mer? Hva som gjør så vondt?

Å se hva du har gjort med våre barn.

En ufordragelig og humørsyk jente!

En drittsekk som later som om han søker jobb.

Jeg vet at jeg ikke har vært en perfekt pappa.

Men jeg ga mitt liv til dere.

Dere setter ikke pris på det.

Men vet dere hva? Det er like greit at dere ikke engang liker meg.

Klar dere som best dere kan. Det vil ikke bli så vanskelig.

FORSIKRINGSSElSKAPET RENESSANSE

-Hallo? -Du har en time i morgen 9.00.

Du skal få høre om dine behandlingsalternativer.

DJEVELENS ADVOKAT

Oso...

Hei! Jeg skal treffe Oso. Jeg mener Langarica.

-Har du bestilt time? -Han tar imot meg. Vi er venner.

-Han tar bare imot de som har time. -Jada. Men dette haster.

Gi meg opplysningene dine, så videreformidler jeg dem.

-Det gjelder livet. -Da ber jeg ham ringe i dag.

Gjør det. Skriv ned at han må ringe meg i dag.

-Du får ikke gå inn! -Hallo, sånn oppfører man seg ikke.

Jeg må treffe sjefen.

-Kast ham ut. -Slipp meg!

Slipp meg! Jeg er vennen hans!

Slipp meg! Slipp meg! Du leker politi. Slipp meg!

-Hallo? -Slipp ham inn.

-Slipp meg! -Slipp ham.

Langarica venter på deg.

Selvfølgelig venter han på meg. Jeg sier jo at jeg er hans venn.

Sånn oppfører man seg ikke.

For et mirakel! Det er Barrata, den jævelen!

Juristtaperen!

Du er blitt høyere, men ellers er du deg lik.

Det var kjipt å høre, Barrata.

Etter alle skjønnhetsoperasjonene, burde jeg se ti år yngre ut enn sist.

-Jaha... -Når var det?

Jeg tror at det var ti år siden. Barna mine var små.

Ja. Jeg ringte deg for fem år siden, men ble sendt til voicemail.

Ante ikke at du hadde følelser for meg. Det har ikke engang min datter.

Din jævel...

Du har fortsatt samme ræva smak når det gjelder klær.

Det er ikke alle som tjener mer penger enn selveste presidenten.

Barrata, det passer dårlig. Jeg skal treffe sønnen til en politiker.

Sønnen kjørte i stykker bilen mot noen demonstranter.

Men hva om Ana får booke et møte, så kan vi gå ut og spise?

Ana, avlys alle møtene jeg har i dag.

-Du skal jo treffe politikerens sønn. -Avlys alle møter i dag, sa jeg!

Ikke noe tull nå, Barrata. Jeg ordner hva enn du trenger.

Jeg kjenner de beste legene.

-Jeg kjenner en i Houston som... -Nei. Det er ikke noe som kan gjøres.

Jeg vil ikke at min familie skal se meg lide under min siste måned.

Nei, nei, nei... I det minste to måneder. I det minste to måneder.

Det får bli så mange som det blir. Jeg vil ha det kjempegøy.