A Castle for Christmas

NETFLIX PRESENTERER

EMMA GALE FORELSKER SEG AV SOPHIE BROWN

"Tror du på kjærlighet ved første blikk?

Ikke jeg heller ."

Det var ordene som startet Emma Gales suksesshistorie.

I 20 år og over 12 romaner virket det som om ingenting kunne gå galt.

Før nå.

Hei, Ms. Brown. Velkommen til The Drew Barrymore Show.

Kan jeg ikke bare sitte hjemme til dette går over?

Dette går ikke over. Dette er kategori fem.

Vet du hvor mange som hater deg på grunn av boken?

Mange?

Tiden er inne.

-Jeg trodde vi var venner. -Nå er jeg agenten din.

Gå ut dit og sjarmer sokkene av dem.

Og ikke se så høy ut. Det er skremmende.

Det er mulig du ikke har lest en Sophie Brown-roman,

men du kjenner nok noen som har det.

Jeg har mange spørsmål til henne.

Ønsk henne velkommen: Min gode venn og suksessforfatter, Sophie Brown!

Takk.

Hei. Takk for at jeg fikk komme. Det overrasker meg at jeg fremdeles lever.

Samme her.

Om dere lurer på hva vi snakker om,

så vil jeg si at Sophie Brown har en gjeng sinte fans der ute.

Jeg tror du mener tidligere fans.

Vi lurer alle på slutten i den siste boken din.

Jeg vet at Winston i boken sjarmerte mange av leserne.

Så hvorfor i alle dager drepte du ham?

Leserne dine elsket Winston.

Kanskje de ikke kjente ham så godt som jeg gjorde.

Ikke alle får en lykkelig slutt.

Jeg pleier ikke å gjøre dette, men jeg må si meg enig med fansen der ute.

-Han fortjente ikke å falle ned trappen. -Er du på deres side?

Du drepte en mann jeg var forelsket i. Hva gir deg retten til å fjerne ham?

Jeg er forfatteren.

Ja, men kanskje du har problemer med

å skille ditt eget liv fra fiksjonen i bøkene dine.

-Hva? -Du har hatt ett tøft år.

Mannen din forlot deg. Du hadde en vanskelig skilsmisse.

Men Winston er oppdiktet.

-Var han? -Ja.

Du bør være glad for at det var en rask død.

Jeg kunne forlenget den med ti sider.

Jeg kunne trukket ham etter en bil. Jeg kunne ha forgiftet ham med kvikksølv.

Jeg kunne ha hakket ham i småbiter og matet ham til haier.

Vi er straks tilbake.

Jeg ble forfatter så jeg kunne skrive i pysjamasen, ikke bli angrepet.

Jeg trodde du ble det pga. bestefar.

Du satt i barbersalongen hans og hørte historiene.

Om slottet.

Om Skottland.

Han sa at han snek seg inn en gang.

Ja.

Han fortalte ofte den.

Sikker på at det går bra? Jeg kan komme neste helg.

Nei, bli på skolen. Ikke bekymre deg. Dette går bra.

Ok.

Jeg må glemme Emma Gale-fiaskoen en stund.

Jeg må reise bort.

Dun Dunbar.

Slottet.

Jeg drar til Skottland.

Det er bortgjemt og stille, og ingen kjenner meg der.

Det er bra du endelig tar en ferie, mamma.

Ikke en ferie.

En arbeidsreise.

Bare til skriveriene gir seg.

Jeg kan skrive en ny Emma Gale,

få Winston tilbake, og alt blir som det alltid var.

Lov meg at du drar til slottet.

Jeg lover.

Det er meg.

-Er du amerikaner? -Ja.

Dem sa'kke det.

Hen da?

Æ're du er fra?

Nei.

Dette er all bagasjen.

Null stress.

Takk.

FARVEL EMMA GALE

VELKOMMEN TIL DUNBAR 153 INNBYGGERE

KOSELIGE SENGER, SKOTSK FROKOST GODE LOKALKUNNSKAPER

GOD MAT EN VARM VELKOMST

Nei, Hamish!

Ned!

Så fint at du var… der.

Han liker vanligvis ikke fremmede.

Ikke du heller, din tulling.

Takk.

Ha det fint.

Hei. Er du velkomstkomiteen?

-Hei. Kan jeg hjelpe deg? -Jeg vil sjekke inn.

Fint. Følg meg.

-Er ikke det Sophie Brown? -I vår lille landsby? Ikke vær dum.

-Velkommen til vertshuset. -Takk.

Jeg har en reservasjon under Sophie Brown.

Sophie Brown, forfatteren?

Jeg vet ikke om jeg bør innrømme det, men ja.

Jeg har lest alle bøkene. Nettopp ferdig med den siste.

Fantastisk.

-Får jeg spørre deg om noe? -Ja.

Hvorfor tok det så lang tid før du kvittet deg med Winston?

-Hva? -Jeg håpet på det i den første.

Jeg likte aldri den tosken. Altfor perfekt.

Vet du hva? Jeg vet ikke om jeg likte ham heller.

En dust.

-Jeg drepte ham. -Bra for deg, Sophie Brown.

Fjols. Har du andre navn på ham?

Det er nydelig.

Takk. Det er nok ikke det du er vant til.

Det er faktisk akkurat det jeg håpet på.

-Er slottet Dun Dunbar i nærheten? -Ja, rett bak åsen.

Bare ring om du trenger noe, Ms. Brown.

Takk. Kall meg Sophie.

Maisie.

-Hyggelig å møte deg. -I like måte.

Skottland? Hvorfor klarerte du ikke det med meg først?

Fordi du ville overtalt meg til ikke å dra.

-Hvor lenge har vi kjent hverandre? -For lenge.

Siden side én, bok fire. Og når har jeg tatt feil avgjørelse?

-Tittelen på bok seks. -Bortsett fra det!

-Ikke vær redd. Jeg er her for å skrive. -Bra. Så når kan jeg forvente noe å lese?

Snart. Den skriver seg nærmest selv.

-Ha det. -Ha det.

-Gavebutikken er her. -Nei, takk.

Dere har gått forbi gavebutikken.

-Dere vil vel ikke dra uten en suvenir? -Nei, takk.

En kilt, kjøkkenhåndklær, bordskånere? Alt med klanens våpenskjold, selvfølgelig.

Selvfølgelig.

Håper reisen er rask.

-Noe du tenker på? -Mange ting.

Kanskje du kan tenke på å fikse døren til biblioteket?

-Det er vanskelig å få folk inn. -Enda verre å få dem ut.

Hei sann.

Hei.

-Jobber du her også? -Jeg er der jeg trengs.

Du gikk glipp av omvisningen. Neste er på torsdag.

Kan jeg bare rusle litt rundt alene?

Det er nok ikke…

Det går bra. Jeg skal gi henne en omvisning.

-Jeg vil ikke skape problemer. -Jeg tar sjansen.

Denne veien.

Det er mer enn 3000 slott i Skottland. Enkelte av dem er fra 1300-tallet.

Disse damene sitter på historiene til alle de som levde, jobbet og kjempet her.

-Se på den trappen. -Den er én av fem.

Hva er der oppe?

De andre etasjene.

Dette er musikkrommet, hvor den tredje hertuginnen skrev en diktsamling.

-Har du lest den? -Ja, og jeg kan ikke anbefale den.

-Skal du være her ut dagen? -Litt lenger.

Turistene pleier ikke å bli i landsbyen vår.

Mer et sted man kjører gjennom.

Den første hertugen av Dunbar bygde Dun Dunbar til sin kone.

Har vært i samme familie i 500 år.

-Hvem eier det nå? -En kongelig drittsekk.

-Hamish! -Du store min.

Nei! Har aldri sett ham slik. Har du kjøtt i lomma?

Ja, særlig.

Jeg har alltid med meg en biff.

Ut med deg. Kom deg ut.

-Beklager. -Det går bra.

Dette er den eldre delen av slottet.

Denne delen er fra 1500-tallet.

Dunbarene hadde klanmøter og store feiringer her.

Kom. Det er mer.

Denne trappen ble bygd med urviseren.

Visstnok den beste måten å forsvare seg for en høyrehendt fekter.

Hva er der oppe?

Tolv soverom og ti bad.

Den kongelige drittsekken trenger nok mange troner.

Får aldri nok.

-Kan vi gå opp? -Beklager. Ingen omvisning der.

-Kan jeg låne deg litt? -Kan det vente?

-Det er et par her angående et bryllup. -Hvordan ser de ut?

-Som om de har råd til det. -Bli her.

Jeg kommer straks.

Ved toppen av…

…vindeltrappen…

…er det en gang.

Ok. Og øverst ved trappen er det tre dører.

En, to, tre.

Hallo?

Frøken?

Hallo?

LEXI! SE! JEG FANT NAVNET HANS!

Hallo, frøken?

Frøken?

-Hva driver du med? -Unnskyld. Jeg måtte se noe.

Hva vil du se her oppe?

-Jeg har litt familiehistorie her. -Jaså, har du det?

Du har tatt en DNA-test, og er etterkommer etter Maria, skottenes dronning?

-Jeg sa unnskyld. -Vet du hvorfor ingen får komme hit?

-Fordi man utsettes for frostskader? -Det er et hjem.

Ville du like det om folk trampet gjennom ditt hjem?

Omvisningen er over.

Det blir 20 pund.

-Det står 10 på skiltet. -Du fikk den alene.

Jeg har ikke vekslepenger.