Keeping the Faith

Svar meg oppriktig. Hvis jeg sa

jeg elsket deg og ville ofre alt for å være sammen med deg

- hva ville du svare? - God natt, Paulie.

Jepp. Sånn har hele kvelden har vært.

La meg gjette.

Kona ble lei av at du er en skjørtejeger

så hun tok smårollingene og forlot deg.

Det er litt mer komp... komplisert enn som så.

Ja visst. Alle tror at deres historie er spesiell, men min erfaring...

- Herregud. - Jepp.

- Dette må jeg høre. - Det er en lang historie

og du er opptatt, og jeg liker faktisk ikke å utveksle historier.

Fortell, pater. Hvor lenge siden er det du drakk?

Det er drøyt et minutt siden jeg drakk sist.

Fortell meg om ungene.

Ok...

Ser du den til høyre? Den søte lille gutten?

- Det er meg. - Det er jo kjempesøtt.

- Brian Finn. - Paulie Chopra.

Ok... Ser du guttungen til venstre? Det var min beste venn, Jake.

- Er han også prest? - Jake? Nei.

- Jake er rabbiner. - Kom igjen. En prest og en rabbi?

- Jeg tror jeg har hørt den før. - Tro meg, du har ikke hørt denne.

Ok? Så vi har en prest og en rabbiner, og de er bestevenner

men før de ble prest og rabbiner, kjente begge denne jenta.

- Jenta... - Ja.

- Hvem er jenta? - Det er Anna Reilly.

- La meg gjette. Ble hun nonne? - Ikke helt. Ikke helt...

Vi tre møttes i 6. Klasse, på skolen her på Manhattan.

Jeg tror jeg kjente Jake, og vi to møtte Anna.

Nei, vent. Jeg vet akkurat hvordan vi møttes.

Det var et avgjørende øyeblikk.

Etter det var vi nesten uatskillelige.

Jake og jeg hadde ingen dun på leppa ennå

og jenter i 7. Kl. Pleier å være ustadige

men Annas lojalitet mot oss var urokkelig.

Anna var en 13-årig gutts drømmevenn.

Du vet, den der magiske blandingen av Jonny Quest og Tatum O'Neal.

Ja! Ja!

Anna kalte oss "two Micks and a Yid" og tenkte å trykke T-skjorter.

Det bor 8 mill. I New York

men det føltes som om det var vår egen lille øy.

Men New York er jo en øy.

Jeg prøver å drysse litt eventyrstøv over historien.

Jeg er fryktelig lei for det. Fortsett. Dryss i vei.

Så inntraff katastrofen.

Etter 8. Kl. Fikk Annas far jobb i California

og plutselig var hun borte.

Mitt og Jakes vennskap ble sterkere og sterkere.

Vi var som alle andre gutter i New York, med ett unntak:

Vi var fascinert av hverandres religion.

Han viste meg jødedommens ritualer.

Jeg avslørte katolisismens mysterier.

Husk: Briller, testikler, klokke, lommebok.

Dere lurer vel på hvorfor to gutter vil bli prest og rabbiner nå?

Det snakkes sjelden om kall nå, men jeg visste at dette var mitt.

Allerede da ville folk fortelle meg om sine problemer.

Mine foreldre trodde ikke de kunne få barn og kalte meg 'Guds gave'.

Da jeg var åtte, sa jeg til mamma at jeg ville gjengjelde tjenesten.

Hun gråt av glede. Pappa lurte på om Gud ga meg tannhelseforsikring.

Jakes kall ble ikke innlysende like tidlig som mitt.

Religion var mer en hobby for ham.

Har det, har det, trenger det, trenger det

har det, har det, trenger det, har det.

Jake var noe for seg selv.

Han var smart, populær og alt var lett for ham.

Han hadde utstråling, og man visste at han kunne bli hva som helst.

Jakes familie hadde vært investorer i tre generasjoner.

Hans far og bror ville at han skulle jobbe i familiefirmaet.

Jeg tror han vurderte det, men han ville gjøre noe annet med sitt liv.

Da han besluttet å bli rabbiner, var han skråsikker.

Jeg hører ikke på dere!

Jake og jeg så på studiet slik andre ser på Hæren.

Det var et eventyr.

Da vi hadde tatt eksamen i teologi, fikk vi begge jobb i New York

og ble raskt stilt overfor de praktiske aspektene av jobben.

Au! Jesus!

Trass i de tidlige nederlagene fant vi stilen.

Pent og forsiktig. Vinn dem over gradvis.

- Shabbat shalom. - Gjør meg en tjeneste.

Jeg vil at dere bak der skal fylle de tre første radene.

Men kom igjen...

En gang til. Shabbat shalom! Takk, mamma.

Du baki der. Ja, du. Gud avskyr soloartister.

Vi er The Fugees i dag, ikke Lauryn Hill.

Min mor er den eneste her

som nærmer seg den grad av shabbat shalom -ighet jeg vil se.

Går du? Det vanlige er å snike seg ut etter nattverden.

La meg høre dere nå. Shabbat shalom!

Ja! Nå kan vi begynne daven!

Ryktet om byens nye show spredte seg.

Snart opptrådte vi for de fulle hus som vi var ment for.

Jeg vet det. Jeg vet det!

Men alvorlig talt, hva handler Sodoma og Gomorra egentlig om?

- Steve Posner. - Seksuell perversjon.

"Seksuell perversjon". Steve Posner ser for mye på porno.

De sju dødssyndene. Hvem kan nevne de sju dødssyndene?

Det var en kjempepopulær film med Brad Pitt. Dere sitter med fasiten.

Og Lot tar imot dem og beskytter dem.

Hva skjer så? Noen som vet?

Greta Nussbaum før hun forstrekker skulderleddet.

Gud forbarmer seg over Lots familie.

Bingo! Et to ukers cruise for Greta til Bahamas.

Hvis dere tenker etter, så er Gud lik 'Blanche DuBois'.

Han har stolt på fremmedes godhet, og det er det historien handler om:

Gud stoler på at vi tar hånd om hverandre.

Jeg lærer ikke mye om deres tro gjennom slike spørsmål

for det er ikke trosspørsmål, men religionsspørsmål.

Det er viktig å skille mellom religion og tro.

Tro handler ikke om å ha de rette svarene.

Tro er en følelse. Tro er en anelse, faktisk.

En anelse om at det fins noe større, som forener alt, forener oss alle.

Den følelsen, den anelsen, er Gud.

Å komme hit en søndag for å få kontakt med den følelsen

det er en troshandling.

Så jeg trenger bare å se meg rundt, i denne fullsatte kirken

for å vite at dette er en bra menighet

selv om dere alle bommet kraftig på min spørrekonkurranse. La oss be.

Jake og jeg pratet om at vi må tørke støv av troen, modernisere den.

Ut med gamle rutiner.

Deres gamle Gud skulle få en "new age" -vri.

Vi ville ta en nedlagt homsedisko

og skape et katolsk-jødisk eldresenter/karaokebar.

Litt "Spillemann på taket" møter "Lord of The Dance"

og "Buena Vista Social Club". Vrient å selge til overordnede

men vi ville tøye grensene.

Vi skulle bringe våre religioner inn i det 20. Århundre, med en dytt.

Vi skulle bli som unge politier som rusker opp i politiet.

Dere vet, en Guds-patrulje.

Kast. Bra.

Ben Lewis kom i morges og sa at han går av med pensjon.

- Rabbi Lewis? - Ja.

Det er slutten på en æra. Spennende. Når utnevner de deg?

Vi har noen bakstrevere i styret. De forstår ikke min greie

og så er jeg singel.

- Singel? - Det er faktisk et problem.

Så om du ikke gifter deg med ei jødisk jente innen et halvt år

- så får du ikke jobben? - De har ikke hatt en ugift rabbiner

i B'Nai Ezra siden synagogen ble innviet.

- Jøss... Du får begynne å gå ut mer. - Jeg vet det. Det er pinlig.

Glem det. Du vil vel treffe noen?

Ja, men jeg vil treffe noen spontant, og det er nesten umulig for meg.

- Hvorfor? - Fordi jeg er rabbiner!

- Ja, ja. Hva er poenget ditt? - Når jeg går ut med en kvinne

vet jeg aldri om hun liker meg eller rabbiner Jake.

Det fins visse forventninger. Jeg kan ikke være spontan.

En rabbiner skal være jøden de ikke rekker å være.

Katolikker vil at presten skal være den de mangler disiplin til å være.

Kutt ut. Gudspatruljen er her.

- Hva skjer? - Gir du opp, eller må vi late som?

Be bønnene deres, for jeg er ikke opplagt i dag.

Pass deg, Shabazz!

- Ha det. - Bra spilt, Shabazz.

Hils moren din fra meg.

Jeg må slutte å spille for det jødiske seminaret. Listen er for lav.

Får jeg bare si...

- Oy? - Amen.

- Hva skjedde med vår ungdom? - Den sluttet da vi var 30.

Apropos det, jeg glemte å fortelle deg noe.

- Gjett hvem som ringte meg. - Hvem?

Hvem er den kuleste kvinnen du og jeg noensinne har kjent?

- Det er lett. Anna Reilly i 8. Kl. - Helt riktig.

- Hva? Ringte hun deg? - Ja.

Ringte Anna Reilly deg? Hvorfor?

Hun kommer til New York i jobbøyemed og vil møte oss.

Virkelig? Hva jobber hun med?

Hun analyserer synergier eller synergerer analogier eller noe.

Jeg hang ikke med. Hun er en innflytelsesrik forretnings...

- Kvinne? - Kvinne, ja. Takk.

- Fortalte du om oss? - Ja, hun ble paff.

Hun lo lenge, men hun ble glad.

- Jøss, så kult. - Jeg vet det.

Jeg lurer på hvorfor hun ringte deg.

- Hva mener du? - Jeg mener bare... Hun ringte deg.

- Går du fortsatt i 8. Klasse? - Jeg bare lurer. Begge står oppført.

Finn står foran Schram, ok? Du er latterlig.

Godt poeng. Alfabetisk orden.

- Kast den. Vi ser idiotiske ut. - Det gjør vi ikke.

- Tror du hun er forandret? - Nei, hun veier nok 40 kg

- og hører på Leif Garrett. - Det uttales Leif, med lang e.

Kom igjen, innrøm at du er spent.

Vi tre sammen igjen. Helt utrolig.

Er det henne?

- Jøss. - Hill deg... Maria

full av... et eller annet.

Hei, gutter.

- Jeg forstår ikke. - Jeg fikser firmaer som lekker.

Jake Schram.

Hvordan har du det? Hvem er du? Fortell alt. Jobb, jenter, nyheter.

Vent, jeg kjenner ham. Du begynner. Få høre nå.

- Jobben er skikkelig bra. - Menn.

Foreldrene mine er lykkelig pensjonert.

- Menn? - Yoga er mitt liv.

Nei. Kom igjen, ikke prøv å lure oss.

Jeg rekker ikke forhold. Jeg jobber 100 timers uke.

Unnskyld meg. Vi jobber hardt for en krevende...

- Ja, vi jobber for... på heltid. - Jeg jobber hardere enn Gud.

Hvis han hadde ansatt meg, ville verden vært ferdig på torsdag.

- Mener du at vi ikke får se deg? - Nei, for dere finner jeg tid.

- Jeg føler meg spesiell. - Det er min koffert.