Like Dogs

Hva faen?! Slipp meg!

Hva faen?!

Jeg mener det! Slipp meg!

Sov.

Hva skjer?

Hvor fører dere meg?

Vent! Hold opp! Hjelp! Hjelp!

- Hvem er dere? - Vi får hendene fulle med denne.

Vær så snill, hold opp.

Vær så snill, hva vil dere meg?

Hva vil dere meg?

Vær så snill, prat med meg.

Hallo?

Faen også.

Vent, kom tilbake!

- Kan jeg... - Nei!

- Nei! - Vær så snill.

Hvordan skal jeg kunne gå på do?

Ok...

Er du sulten, jente?

Greit.

Vær så snill! Kom tilbake, jeg skal spise!

Faen også!

Jeg rekker den ikke.

Faen også.

Hjelp! Hjelp!

Nei!

Hallo?

Hallo?

Dere... Jævler.

Hallo? Hallo?

Slem liten jente. Slemme hunder får ikke frokost.

For en røre.

Øk beroligende midler med 10 %.

Rengjør kennelen

og subjektet.

Hva faen!

Skal dette forestille et bad?

Hva vil dere meg egentlig?

Hva vil dere?

Tiltak: Oppgrader til struphalsbånd.

Vær lydig og bare gå.

Vær lydig og bare gå.

Nei! Slem hund!

Nei! Slem hund!

Nei! Slem hund!

Tiltak: Introduser subjekt 5399.

Faen også.

Hallo?

Jeg hører deg. Du vet at du snorker?

Jeg snorker ikke.

Jo, det gjør du faktisk, men det er ok.

Å få høre deg de siste dagene er første gangen jeg ikke har følt meg alene

- siden alt dette begynte. - De siste dagene?

Har det gått så lang tid?

Du vet vel at det fins andre rom som dette? Minst to.

Jeg så dem da de rullet meg inn hit. De trodde jeg var bevisstløs.

Du vet vel at de doper maten også? Jeg sluttet å spise for lenge siden.

Det lyder sikkert sprøtt, men det er dette stedet.

Vet du hvor vi er?

Det ser ut som et slags slakteri.

- Hva tror du at de vil oss? - Jeg vil ikke finne det ut.

Ikke jeg heller.

Hva heter du, gærne gutt?

Adam.

Adam...

Jeg heter Lisa og ikke ta det ille opp, men jeg er ikke helt overbevist om

at du ikke er et resultat av mine mulige narkohallusinasjoner akkurat nå,

så jeg trenger bevis på at du eksisterer.

Jeg vil bare se deg.

Jeg er lengst ned i korridoren.

Ser du. Jeg er virkelig.

Du har ingen anelse om hvor godt det er å se et vennlig ansikt.

Eller jeg antar at du gjør det.

Spis det ikke! Det gjør deg medgjørlig og får deg til å hallusinere.

Vær så snill, du må være klar i hodet.

Jeg vil ikke gå igjennom dette alene.

Før det første

så er jeg så klar i hodet jeg kan bli.

Og for det andre burde du virkelig spise noe. Du blir svekket.

For det tredje

så er vi i dette sammen, så vi er ikke alene.

Du har rett.

Vi er ikke alene.

- Hvor lenge har han stått der? - Jeg vet ikke.

Men det er ikke første gangen jeg ser ham. De er tre eller fire.

- Alt de gjør er å stå der og glo. - Til helvete med dem!

- Jeg gir dem ingen verd å se. - Hvordan kan du være så avslappet?

Hør, disse jævlene kidnappet oss og tvinger oss til å bo i disse bedritne

betongspiltene og behandler oss som hunder. Jeg driter i hva de syns.

Spis.

- Spis. - Dette føles ikke riktig.

- Du burde spise. - Spis nå!

- Aldri! - Slem hund.

Nei... Nei, nei, nei!

- La ham være i fred! - Hold kjeft, tispe.

- Du har vært en veldig slem hund. - Nei, vær så snill!

Ikke kødd med meg, gutt.

Tiltak: Isoler hunnen til hannen roer seg.

Adam?

Adam?

Hjelp! Hjelp!

Helvete.

Du banner mye.

Faen også. De flyttet oss.

Er du ok?

Det er ok.

Beklager at de ga deg et elsjokk.

Du hadde ikke trengt å gjøre det.

Du trenger ikke hjelpe meg, men takk.

Hvor førte de deg?

Jeg vet ikke. Men det var et rom mindre enn dette, som en isoleringscelle.

Jeg drømte en skummel drøm, der min eks fra tre år siden dukket opp.

Hvor lenge var jeg vekk?

- Jeg vet ikke. - Var det en time eller en dag?

Jeg husker ikke når jeg spiste sist.

Jeg holder på å miste grepet og når man ikke er her...

Adam.

Vi kommer til å klare det.

Jeg lover.

Fortell om familien din.

Jeg er den yngste av tre brødre

med omtrent åtte år.

Min eldste bror er verst.

Jeg husker at jeg snek meg inn til ham en dag etter skolen.

Han hadde en splitter ny PlayStation kjøpt med penger fra en sommerjobb.

Jeg visste at han kom hjem sent, så jeg snek meg inn

og glemte tiden og hørte hans sinte stemme utenfor.

Han kom hjem tidligere fra fotballen og slo meg så hardt i kneskålene

at jeg ikke kunne gå. Jeg måtte ta tak i teppet for å kunne dra meg ut.

Men det var verdt det.

Brødre er verst.

Min mamma jobbet mye.

Og storebroren min satt barnevakt for meg da jeg var liten.

Så fort han fikk førerkort, sa han til henne at han passet meg,

men låste meg inn i kjelleren, så ikke noe skulle skje når han dro.

En gang... var mamma borte hele helgen

og broren min gikk ut på fredagskveld og kom ikke hjem før sent på søndag.

Hun fant meg ikke før neste morgen. Broren min overbeviste henne om

at jeg hadde låst meg selv inn i kjelleren i løpet av natten.

Hun... fortsatte å la ham sitte barnevakt

de kommende årene og hver gang ble jeg innelåst i kjelleren.

Jeg kan ikke riste av meg følelsen av å vente på at noen skal finne meg.

Er du sikker på at du fremdeles vil spise det? Han rørte den ikke engang selv.

Du fleipet nesten der.

- Jeg mener alvor. - Jeg også.

Spis.

Det var ikke så ille.

- Hva? - Jeg mener...

Det kan komme av at vi har vært her inne så lenge at vi er forvirret.

Det er ikke så ille som det ser ut.

Hei?

Hva?

Du snorker visst også.

Det kunne jeg ha sagt.

Hvordan føler du deg?

- Ganske bra, faktisk. - Jeg også.

Det var den beste søvnen siden jeg kom hit.

Jeg blåser i om de doper maten om vi får det der igjen.

Tenk at jeg akkurat sa det.

Vent litt, hva var det første jeg sa om maten?

- Noe om å hallusinere. - Se meg i øynene. Er pupillene mine vide?

Pupillene dine er kjempefine, men de flyttet oss i søvne igjen.

Visker vi, hører de oss ikke. Det er på tide å planlegge flukten vår nå.

Toppen. Hva tenker du?

- Ikke kom med alle ideer på en gang. - Jeg har en ide.

- Jeg må bare tenke ut noen detaljer. - Ok.

Behold hemmelighetene dine, men... slapp av litt.

La det komme til deg. Roma ble bygget ikke på én dag.

- Og du? Har du noen ideer? - Vi må få av oss halsbåndene.

Så lenge vi har dem på oss, kommer vi ikke vekk herfra.

Kom hit, så får jeg se.

- Du er så varm. - Du også.

Hør, jeg ønsker ikke noen dette

men jeg er så glad du er her.

Jeg også.

- Lov at om vi kommer ut herfra... - Når vi kommer ut herfra.

Når vi kommer ut herfra... så finner vi svina som gjorde dette mot oss.

Ikke rør hverandre.

Du trenger ikke gjemme deg, drit i ham!

Vi legger oss.

Vi vil ikke at de deler oss.

Du ignorerer meg ikke!

Adam?

Lisa?

Lisa! Er du ok?

Slå det av! Vær så snill, kom an!

Tiltak: Fortsett integrasjon.

- Hva gjør du? - Tar meg vekk herfra.

Vi kommer aldri herfra akkurat nå, ok? De iakttar oss.

Stol på meg. Dette var planen min.

Ok...

Faen også.

Mayday.

Mayday! Ananaspizza!

Hva faen skjedde der inne? Prøver du å gjøre våre liv vanskeligere?

- Jeg trodde at du hadde kontroll. - Det har jeg! Eller det hadde jeg.

- Men det gikk så raskt. - Jeg sa jo at det var en dårlig ide.

Adam er en ukjent variabel. Det gjør ham uforutsigbar og farlig.

Lisa, dette er ikke det vi tenkte oss da vi utviklet eksperimentet.