A Secret Love

ST. CHARLES I ILLINOIS

Hallo?

-Terry? -Hva er det?

De ringer fra dr. Santwanis kontor.

-Skal jeg bli med? -Ja.

Greit.

Hei, doktor.

Ja, kusinen min.

Dette er kusinen hennes.

Skjelvingen er omtrent slik den var til å begynne med.

Nei. Den er ikke slik den var i starten. Den er litt bedre.

-Det skal vi gjøre. -Greit, Laura.

Takk for at du ringte.

-Takk. Ha det. -Greit, ha det.

Jeg har en skjelving i høyre arm som irriterer livet av meg.

Vi har aldri hatt helseproblemer før.

Og plutselig har vi det.

Jeg tror vi kommer til et punkt i livet der vi må ta en beslutning.

Niks, ikke ennå.

Jeg tror vi må flytte nå. Det er for mye...

...for mye å vedlikeholde.

Vi er i en alder der jeg tror

vi må kvitte oss med det og selge.

Det vil bli en stor forandring for oss.

Og hvor skal vi flytte? Jeg er usikker.

Det må være en beslutning vi begge er enige om.

Jeg tror vi er klare.

Vi skal til Edmonton.

Familien sa det er noen fine steder der,

og kanskje vi kunne være interesserte i å flytte tilbake dit.

Jeg gleder meg ikke akkurat til å dra til det kalde nord.

Jeg bryr meg ikke om hvor vi drar.

Så lenge vi er sammen, er vi fornøyde.

EDMONTON I ALBERTA CANADA

Tante Terry har vært klippen vår.

Du var kanskje langt unna,

men du var alltid klippen min.

-Jepp. -Du var klippen min

fra den dagen du ble født.

Det stemmer.

Hvis du trenger noe, spør du oss.

Derfor er vi her.

For å finne et fint sted å bo

så dere tar beslutningen som passer dere.

Vi prøver å finne svarene.

-Ja visst. -Ja.

Så langt vet vi ikke hva svaret er.

De har alltid vært i livet mitt.

Jeg var 13. Du var 11.

TERRYS NIESE

De har alltid vært tante Terry og tante Pat.

Tante Terry har alltid vært det stabile i livet mitt.

Det var hun som alltid stilte opp.

Det var hun som alltid passet på meg

midt i kaoset vi levde i.

Tante Terry og jeg har et fantastisk forhold.

Hun er som en mor for meg.

Så det er et kjempesterkt bånd mellom oss to.

Jeg er glad i de andre,

men Diana er spesiell.

Hun er som datteren jeg aldri fikk.

Hun var forskjellen i livet mitt.

Hun var der da jeg ble døpt og da jeg gikk ut av videregående.

Hun sendte meg på universitetet.

Det var hun som hørte meg da jeg sa jeg ville bli lærer.

Jeg hadde aldri hatt det jeg har i dag uten henne. Aldri.

Så jeg skylder alt til henne...

...og bare henne.

Visste ikke at de var homofile før for tre år siden.

Jeg følte at jeg levde på en løgn,

så jeg sa til Pat:

"Neste gang Diana kommer, skal jeg si det."

Hun kom, og jeg var veldig nervøs.

Jeg så at hun ikke var seg selv,

og forsto ikke hva som foregikk.

Jeg så Pat si til Terry:

"Du må si det før operasjonen."

Vi hadde en deilig middag og jeg hadde ennå ikke sagt det,

og jeg ble mer nervøs, for jeg ville ikke miste hennes kjærlighet.

Så Pat sa: "Det er best du sier det."

Så jeg kom tilbake med desserten

og sa: "Diana, jeg har noe å fortelle deg.

Vi er homofile."

Hun skalv og begynte å gråte.

Jeg omfavnet henne og sa:

"Jeg bryr meg ikke."

Hun var fantastisk.

Så sa jeg: "Du kan dra hjem og si det til de andre hvis du vil.

Jeg bryr meg ikke.

Det var deg jeg ville si det til."

Nå kan du fortelle historiene dine.

Siden den dagen har det vært som om en byrde

ble løftet av skuldrene mine.

Hvor lenge har dere vært sammen? I 68 år?

-Sekstifem og et halvt. Pluss. -Sekstifem og et halvt år.

Ble du ikke sjokkert da jeg sa det?

Nei. Jeg tenkte aldri på det. Jeg så...

Terry var en rollemodell for meg. Det falt meg ikke inn.

DIANAS BROR/TERRYS NEVØ

Jeg brydde meg ikke.

-Jeg er så glad i dem. -Uvesentlig.

Jeg ville ikke at noe skulle endre seg.

Jeg ble oppfostret av en homofob fyllik som var utro...

Han innprentet i meg at det var veldig ille.

Broren hennes, Tom, faren min, sa:

"Hun må bli knullet av en stor svart fyr...

...for å bli streit."

Det sa han hele tiden. Edru, ikke full.

Så jeg sa til Terry: "Han sier du er lesbisk."

Hun så på meg og sa: "Det er vi ikke.

Det er dyrt å bo i USA, og vi er bare veldig gode venner

som bor sammen."

Så jeg tenkte ikke mer på det, for det var det hun sa.

EN ORIGINALDOKUMENTAR FRA NETFLIX

Jeg hadde en gang en hemmelig kjærlighet

Som bodde i mitt hjerte

Altfor tidlig ble min hemmelige kjærlighet

Utålmodig etter å slippe fri

Nå roper jeg det ut

Fra den høyeste topp

Sa det til og med til de gylne liljene

Endelig

Er hjertet mitt en åpen dør

Og min hemmelige kjærlighet er ikke lenger

Hemmelig

Jeg må si at jeg ble sjokkert da jeg fant det ut.

Sjokkert.

Jeg er så glad i tante Terry.

Jeg følte meg bare litt sveket over at hun ikke sa det til oss før.

Vi har alle gjort ting...

DIANAS SØSTER/TERRYS NIESE

...men har vi levd på en løgn i hvor mange år?

Noen og seksti år.

Som om...

Men nå ser jeg på dette, bestemor Rosie døde i 2001,

og Terry og Pat har navnene sine der.

Bestemor Rosie betrodde seg til meg.

Hun kalte dem jentene.

Sa de bodde sammen i Chicago fordi det var tryggere å være to.

Hun antok tante Terry ville treffe noen og gifte seg.

Så bestemor ante det ikke.

Det er hardt for meg å høre at tante er lesbisk.

Bestemor ville ikke ha forstått det.

Moren min ville ikke forstått det.

Hun hadde antakelig utstøtt meg.

Pappa og jeg snakket mye sammen.

Jeg kom hjem fra ballsesongen

med en flaske sprit til ham fra USA,

og så hadde han og jeg en liten fest.

Jeg hadde mye moro med ham.

Jeg tror han visste det.

Men pappa var veldig forståelsesfull.

Jeg var glad i mamma, men hun var ikke så forståelsesfull.

Pappa likte Pat veldig godt.

Han sa han heller ville se meg slik enn gift med en

som behandlet meg dårlig.

Jeg gråter når jeg tenker på pappa.

Han var et godt menneske.

Jeg skulle gjerne sett mannen hennes, Jack, begravet her.

Terry og Pat burde være sammen.

Jeg stiller ikke spørsmålstegn ved det,

men bestefar burde være her med Rosie...

TIL MINNE OM JACK J DONAHUE 1881-1965

...for han er her helt alene.

Og nå forstår jeg det.

Alle de årene de har vært sammen,

og så har de skjult dette for oss, men de burde gifte seg.

Det er ikke bra å leve i synd.

Det blir en fin ettermiddag. Dere kommer til å like stedet.

Tror du det er bedre enn det første?

Jeg vet ikke.

Det avhenger av hva de tilbyr, og jeg tror alt handler om støtte nå.

Om at dere blir tatt vare på

og får omsorgen dere fortjener.

-Ja. -Hvis noe skjer med en av dere

må vi sørge for at den andre blir støttet.

Uansett hva det koster.

Hva om jeg lever til jeg blir 106, som bestemor?

Da kan du stole på at jeg bærer deg.

Jeg gjør det.

Så langt har jeg ingen følelser for Edmonton...

...unntatt for deg.

Og det er annerledes.

Tante Pat har stilt opp.

Hun har vært snill mot meg.

Om dere vil flytte hit...

Jeg vet fremdeles ikke om hun er snill mot meg

fordi hun tror hun må,

på grunn av det tante Terry føler for meg,

eller om hun er snill mot meg fordi hun virkelig vil.

Det er bare slik jeg alltid har følt det.

Det føles ikke ekte.

Det føles ikke oppriktig.

Det føles påtatt fra begge sider.

Dette åpner opp et helt nytt liv for dere.

Håper jeg liker det.

Pat slipper meg ikke inn, og aksepterer bare at jeg er der.

Det har alltid vært en konkurranse.

Og bare lite grann.

Jeg tror vi begge spiller et spill.