Aziz Ansari: Right Now

EN ORIGINAL COMEDY-SPECIAL FRA NETFLIX

Aziz Ansaris Right Now!

Aziz Ansari!

Takk. Tusen takk!

Takk.

Tusen takk.

Slå dere ned.

Tusen takk.

Jøss. For en hyggelig velkomst.

Jøss.

Den fyren er forresten med meg.

Han har lov.

Han er ikke en veldig frekk fyr som lager piratkopier og bare ikke gir faen.

"Du sa ingen telefoner, men hva med et kamera?"

Ja, vi filmer forestillingene,

så dere kan være med

når det vises der jeg skal vise det.

Du vil si: "Helvete. Jeg var der!"

Vi filmer et par forestillinger,

så hvis dere er et møkkapublikum, bruker vi ikke bildene.

Jeg er så glad for å være her. Jeg har vært på turné en stund.

Jeg kom hjem til New York, hjemmet mitt, for noen dager siden,

og, ja...

Jeg gikk omkring her om dagen,

og en fyr kom bort til meg på gaten, og han sa:

"Hei, du. Jeg elsker Netflix-serien!" Jeg sa: "Tusen takk."

"Ja, jeg likte virkelig episoden du lagde om Supreme!"

Jeg sa: "Hæ?

Jeg har ikke lagd en episode om Supreme."

Jeg skjønte fort at han snakket om Hasan Minhaj.

Patriot Act.

Et annet program.

En annen fyr.

Og han hadde det fælt, ikke sant?

Han innså umiddelbart feilen, og han prøvde å ro seg i land.

Han sa: "Nei, det er Aziz, ikke sant?" Jeg sa: "Ja, det er meg."

"Master of None!" "Ja, det er meg."

"Parks and Recreation." "Ja, det er meg."

"Unn deg selv." "Ja, det er meg."

"Og du hadde den greia i fjor, upassende oppførsel overfor kvinner?"

"Nei!

Det var Hasan."

Jeg har ikke sagt noe særlig om hele den greia,

men jeg har snakket om det på turneen

fordi dere er her, og det betyr mye for meg.

Og noen av dere lurer sikkert på hva jeg føler med hensyn til alt sammen.

Og det er vanskelig for meg å svare,

fordi jeg har følt så mye det siste året, så....

Av og til var jeg redd.

Av og til følte jeg meg ydmyket.

Av og til var jeg flau.

Og til sjuende og siste

føltes det bare forferdelig at denne personen følte det sånn.

Og etter ett år, håper jeg at dette var et steg fremover.

Det satte ting i bevegelse for meg og fikk meg til å tenke på mye.

Jeg håper jeg er en bedre person.

Jeg tenker alltid på en samtale med en venn,

der han sa: "Vet du hva?

Hele den greia fikk meg til å tenke på hver eneste date jeg har vært på."

Jeg tenkte: "Jøss, det er utrolig.

Det fikk ikke bare meg, men andre til å tenke mer,

og det er en god ting."

Og det er det jeg føler om det.

Jeg vet at det ikke er en morsom måte å starte en humorforestilling på.

Men det er viktig for meg at dere vet hva jeg føler om det,

før vi deler denne kvelden sammen.

Det var ganske heftig.

Hva annet skal vi prate om?

Amerika?

Alle er veldig bekymret nå.

Mange er deppa.

Folk sier: "Herregud. Nå har vi driti på draget."

Jeg er ikke bekymret.

Vet dere hvorfor? Fordi dette er Amerika.

Vi har ikke driti på draget, det har alltid vært dritt på draget.

Det har aldri vært et rent drag der ute.

Det har alltid vært dritt der.

Hver amerikanske generasjon har hatt sin dritt.

Og de har holdt ut, og det vil vi også, ok?

Noen av de generasjonene hadde verre dritt enn oss, ikke sant?

Ting som depresjonen,

Vietnam, krigstjeneste...

Kan dere forestille dere om vi hadde det?

Med folk i dag?

Jeg kan ikke dra i krigen. Jeg har startet firma.

Vi lager miljøvennlige sko av kasju.

De heter "kasjko".

Noen få generasjoner tidligere ville de gitt ham en rifle og sagt:

"Dra og skyt noen asiater!"

Nå sier han på jobben:

"Det uttales ikke 'pho', Valerie, det er 'fa'."

Mens bestefaren hans...

Men jeg lover at det vil gå bra,

for uansett hvordan det kan se ut,

har vi fortsatt evnen til å lytte, til å forstå.

Jeg skal gi dere et eksempel.

Det var en historie jeg leste. Ei jente går på skoleballet.

Hvit jente, hun har på seg et asiatisk plagg.

Det er en asiatisk gutt på skolen, og han føler seg krenket.

Han gjorde faktisk noe kult.

Han gikk bort til henne, og de hadde en samtale.

Han forklarte sin bekymring for kulturell appropriasjon.

Hun forsikret ham om at hun følte respekt og beundring.

Og begge lærte om hverandres perspektiv.

Og det var virkelig... Jeg kødder. Det skjedde ikke noe sånt.

Hvorfor skulle det skje?

Nei, han tweetet bare bilder av henne og skrev:

"Min kultur er ikke din fordømte ballkjole!"

Og dette ble globale nyheter!

Og det kom artikler, kommentarer og tweeter.

Og jeg leste alle sammen.

Og det jeg liker best, er at du ser på disse trådene,

og du ser folk krangle og prøve å være mest woke.

Skjønner dere? En person sier:

"Utrolig at hun bare stjeler fra kinesisk kultur."

En annen sier: "Kineserne stjal det fra Malaysia."

Og jeg tenkte: "Helvete!

Han var mer woke enn deg!

Du trodde øynene dine var åpne,

denne andre fyren har ikke engang en panne,

øyeeplet hans går bare...

...bare så han kan se all urettferdigheten."

Hør her. Jeg så bildene.

Det så ikke ut som hun ikke mente det godt.

Hun tweetet ikke: "Hei, alle sammen. Se på ching-chong-bing-bong-kjolen min!"

Det hadde vært ille.

Har jeg ikke alle faktaene?

Gikk hun ut av limousinen...

"Konichiwa, dere!

Hvor er skoleballet?"

Greit, det er problematisk.

Nå om dagen, selv om ting er rasistiske,

sier jeg: "Kan vi bare snakke om noe annet?

Jeg tror ikke vi finner ut av det ved denne brunsjen.

Jeg tror ikke denne gjengen kommer til å løse mysteriet."

Si hva du vil om rasister, men de fatter seg vanligvis i korthet.

Hvite som nettopp har blitt woke, er utmattende!

"Hva er statistikken? Hvor leste du den artikkelen?

Bla-bla."

"Aziz, har du sett denne episoden av Simpsons?

Det er en indisk figur og så videre.

Artikkel, partikkel Jeg leste akkurat en artikkel

Nå skal jeg si hva jeg leste til deg

Her er punktene i denne saken

Bla-bla"

Kan du bare kalle meg Apu og la meg være i fred?

Ja!

Jeg vet om det.

Jeg vet om det. Jeg så det for 30 år siden.

Det er en hvit fyr som snakker med indisk aksent.

Jeg setter pris på støtten,

men ting blir ikke bare rasistiske når hvite finner det ut.

Ikke misforstå. Jeg liker heller ikke Simpsons-folkene.

De sier: "Hvorfor sa ikke noen noe for 30 år siden?

Vi vant priser og greier, ingen sa noe."

Indere kunne bare si noe for omtrent fire år siden, ok?

Det tok oss lang tid å bli synlige.

Vet du hvem som var den første inderen jeg så på MTV?

Meg!

Det har tatt en stund.

For å være ærlig var det bassisten i No Doubt,

men, dere vet...

Han sto i bakgrunnen og spilte bass!

Han hadde ikke en plattform der han kunne si sånt!

Og vi kjenner jo dynamikken i det bandet.

"Gwen, det indiske-amerikanske miljøet har noen problemer og..."

Ikke si noe!

"Ok, unnskyld."

Det er interessante tider

for hvite.

Jeg har observert dere.

Jeg ser hva som skjer.

Dere prøver å være snille mot minoriteter på en måte jeg aldri har sett før.

Bruker tid. Gjør en innsats.

Går ut. Ser på Crazy Rich Asians.

Hvite gikk på den i store mengder. Veldig kult.

Er det noen hvite her som har sett den?

Opp med hendene. Ja?

Ja.

Mannen på første rad. Så du den?

Ja? Den fikk 97 % på Rotten Tomatoes,

syns du den var så bra, 97 %?

Kanskje litt mindre? Hvilket tall hadde du gitt?

Åttifem.

Åttifem? Jøss!

Tolv prosent mindre.

Var det noe spesielt du ikke likte

som gjør at du trekker fra 12 poeng?

Er du nervøs nå?

Jeg kødder med deg.

Det spiller ingen rolle hva du syns.

Det er bare gøy å gjøre hvite ille til mote.

Og...

Dette er så søtt. Se hvor langt vi har kommet

på bare to generasjoner.

Bestemoren din kaller ikke filmen Crazy Rich Asians.

Hun sier: "Den filmen med for mange orientalske i."

Nå sitter du her og sier: "85? Jeg tar det tilbake. 97.

Hva må jeg si for ikke å havne i trøbbel?"

Utgangspunktet er godt, men noen oppfører seg underlig.