Happening (L'Événement)

Héléne, kan du hjelpe meg?

De er enorme!

- Ikke brenn meg med sigaretten din. - Nei.

Sånn!

- Anne, du går for langt. - Slapp av.

HENDELSEN

Oi! Vent. Er det greit?

Pass på fingrene.

Og... sånn. Hva så?

- Du kan ikke gå sånn. - Ikke? Det er ikke så sjokkerende.

- Var jeg mann, ville jeg elske med meg. - Nettopp.

- Jeg sa ikke at jeg ville gjort det. - En vet aldri med deg.

- Skal jeg stramme den? - Ja.

- Dere er gærne. - Héléne, det er din tur etterpå.

- Nei. - Jo.

- Ferdig? - Mm. Liker du det?

- Er det ikke mye? - Fint.

- Ja eller nei, Héléne? - Nei, jeg kan ikke. Folk vil se det.

- Det er poenget. Kom igjen! - Nei.

Bare én ting, da.

Vi gjør dette. Foretrekker du dette?

Skoene mine knirker.

Det er det eneste jeg hører.

- Jeg elsker musikken. - Jeg også. Jeg håper det er fullt.

- Vi blir vel ikke så lenge? - Nei da.

Gabriel er DJ.

Det er mye folk.

Skynd dere, jenter.

Hei!

Mange nye folk i kveld.

Han ser på deg hele tida.

- Han ser ikke på meg. - Han er ikke verst.

- Jeg liker menn med slips. - Ja, men du liker alle menn.

Se nå. Ser du? Han er din type også.

Pass deg nå.

- La meg gjette. Litteratur? - Lett, alle jenter studerer litteratur.

Nå overdriver du.

- Jeg studerer historie. - Jaså?

Nei, det er ikke sant.

Jeg er utkledd. De slapp oss inn, så jeg anstrenger meg.

Jeg kom med gutta der borte. Vi er fra brannstasjonen i nærheten.

Er du brannmann?

- Er det et problem? - Man bør visst vokte seg for brannmenn.

Jeg har ren samvittighet.

Vil du ikke danse?

- Kjøper du en cola til meg, Jean? - Ja, ja.

En cola, takk.

Se, jentene der borte beundrer deg.

De overvåker meg bare. De liker å tro at jeg er ei tøyte.

Er det ikke sant?

De jentene danser alltid på tåspissene.

- De irriterer meg. - Du er sjalu.

Kanskje.

'Hele dagen satt hun ved speilet.'

'Hun kammet sitt gylne hår, som om det var midt i tragedien vår.'

'Hun spilte en melodi på en harpe, halvhjertet.'

'Hele dagen satt hun ved speilet og kammet sitt gylne hår' -

- 'som om hun nøt å pine hukommelsen sin.'

Hvem har lyst? Kom igjen.

Eksamen nærmer seg. Det er få universitetsplasser. Hvem vil prøve?

Frøken, reis deg.

Hva kan du si om dette diktets skjulte mening?

Jeg vet ikke.

Vi har allerede diskutert Aragon. Var du her? Fysisk, mener jeg?

Bare prøv. Svar, bare for å være høflig.

- Hørt at hun drar? - For å gifte seg, hva?

- En mattefyr. En dust. - Slutter hun?

- Det er kanskje best sånn. - Da blir det jo én mindre.

Det er et blodbad. Kanskje bare dere er igjen til slutt.

- Tror du at du blir til slutten? - Frøken.

Fortell meg om diktet.

Han bruker en elskers drama til å snakke om et nasjonalt.

Det er et politisk dikt.

Fortell om det tilbakevendende motivet i diktet.

Brann, tragedie, minne.

For meg er det krigsreferanser.

Diktet ble publisert i 1942.

Elsa Triolet og Aragon var kommunister.

Så jeg tror begge to håper på en patriotisk oppvåkning.

Perfekt. Hva kalles den stilistiske formen der ord gjentas regelmessig?

En anafor.

En anafor. Du, altså.

- Kan jeg få en tyggegummi? - Jeg har ikke mer.

- Brigitte, har du noe? - Nei.

- Jeg er så redd for å stryke. - Jeg og.

Det blir ikke lett. Tankene mine vandrer.

Vandrer hvor?

Hvis jeg ikke består eksamen, sitter jeg på en traktor neste år.

- Hjelper du oss med å pugge? - Ja, selvfølgelig.

Fortsatt ingenting!

3 UKER

- Hei! - Vet du hva klokka er?

- Hei, Annie. - Hei.

- Hva er galt? Du er helt blek. - Jeg vet ikke.

- Likblek. - Virkelig?

La meg se. Jeg vet ikke.

- Kopper? - Gi deg, Maurice.

Du har kanskje litt feber.

Ikke bli syk nå. Dårlig tidspunkt.

Det er bare varmt ute.

Kjenner du det? Det virker som hun har feber.

- Nei. - Jeg sa jo at det går bra.

- Hva med studiene? - Hun får snart eksamen med laud.

Gi deg, mamma. Jeg har ikke fått det ennå.

Ikke vær så beskjeden. Vi vet at du er begavet. Du er heldig.

Se på hendene dine. De er helt hvite.

De er ikke vant til å jobbe.

De har satt meg til å farge nå. På fabrikken. Så...

Jeg kjenner ikke igjen hendene mine.

Jeg bad Annie bli i kveld.

Jeg rer opp senga di.

Her.

Ki Hva? jøp deg ei bok.

Det er tre måneder siden sist, hva? Siden influensaen din i fjor vinter.

Du er en pussig en. Du var så redd for å gå glipp av timer.

Sånn er det ikke alltid.

- Gjør det vondt her? - Ikke bare.

- Hva slags smerte? - Som kramper.

Ta av deg trusa.

Bøy beina.

Er menstruasjonen forsinket?

- Har du hatt seksuell omgang? - Nei.

- Aldri? - Aldri.

- Ingen kjæreste? - Nei.

Du er gravid, frøken.

- Jeg beklager. - Det er umulig.

Jeg vet hva det betyr for deg.

Gjør noe.

Det kan du ikke be meg om.

Verken meg eller noen andre. Loven er ubarmhjertig.

Enhver som hjelper, kan havne i fengsel. Du også.

Om ikke enda verre.

Hver måned frister ei jente lykken og ender med å dø i voldsom smerte.

- Du vil ikke være den jenta. - Det er urettferdig.

- Kanskje det ikke overlever. - Kanskje.

Anne!

- Hvor har du vært? - Ovenpå.

Pugget du alene? Er du lei av oss?

- Hva gjør dere? - Jobber med verbbøyninger.

- Agire i indikativ presens? - Ago, agis, agit.

Agimus, agitis, agunt.

For meg handler det om blikk. Jeg snakker om øynene, altså.

Jeg skjønner ikke hva du mener.

Når Camus ser på deg, gjennomborer han deg.

Han vekker vår rettferdighet og menneskelighet. Sartre er mer uklar.

Har du ikke fått avsmak? Hvordan kan du spise det?

- Man må jo spise. - Jeg kan ikke. Ta mitt hvis du vil.

Nei takk. Jeg er mett.

- Hva så dere om Sartre? - Han er vanskelig å bli klok på.

Og han støtter kommunistene. Han støtter Stalin, benekter massedrapene.

Pappa er kommunist, han har aldri drept noen.

- Unnskyld meg. - Vær så god.

- Hvem spiser maten min? - Aner ikke.

Tingene mine er på feil hylle. Uutholdelig.

Tupperware flytter seg ikke på egen hånd.

- Hva skjer nå? - Folk stjeler andres mat.

- De bruker så lang tid på å vaske seg. - Ja, forferdelig.

Kom igjen, jenter. Dere bruker opp varmtvannet.

Graviditetssertifikat

4 uker

- Hva med strekkmerker? - Nei, jeg fikk ikke noen.

Du er heldig. Hva med beina?

Husk å heve føttene om natta.

Frøken Duchesne?

Vær så god.

Kan du sjekke om vi får dem til i morgen?

- Ja, doktor. - Takk.

Altså...

- Hvem anbefalte meg? - Jeg fant deg i telefonkatalogen.

- Fødselsdato: 1. september 1940? - Ja.

Du får kle av deg.

Jeg bor på universitetskollegiet. Jeg studerer litteratur.

Kjenner du Charles Moreau? En venns sønn som studerer der.

- Jeg tror jeg har sett ham. - En flink ung mann. Han vil nå langt.

Fortsett, er du snill.

Jeg er gravid.

Jeg skjønner.

Jeg vil fortsette studiene.

Det er ytterst viktig for meg.

- Gå, vi har ikke noe å diskutere. - Jeg vil ikke gå.

- Ingen skandaler på kontoret mitt. - Så hjelp meg.

- Hva er det? - Da får du menstruasjonen tilbake.

Er du sikker?

Her.

Det blir 20 francs.

- Det er alt jeg har. - Gå nå.

Åpne bøkene på side 35, takk.

Se. Vær diskré.

- Hva er det? - Hva tror du?

- Tror du det er dem? - Jeg er sikker.

- Gjem den. - Hurper.

- Hva foregår? - Ingenting.

- Jeg vil drepe dem. - De venter på en skikkelig skandale.

- Uansett hva du gjør, vil de klage. - Hun har rett.

Jeg stjal snuskebladene broren min gjemte i gitarkassen sin.

- Hvor gammel var du? - Jeg vet ikke. 10 eller 11.

- Jeg lærte masse. - Det kan jeg tenke meg.

Jeg er jordens mest velinformerte jomfru.

Jeg kan ikke gjøre mye nå, men når jeg kan, vil jeg ikke være fortapt.

- Skal jeg vise dere noe? - Hva?