The Life Ahead (La vita davanti a sé)

NETFLIX PRESENTERER

Ta litt vann, vennen. Det er varmt og vi har reist langt.

Er du trøtt? Kom.

Sett deg og drikk litt vann.

Ikke tøys, vennen…

Momo?

Hva gjør du her?

Momo?

Vent!

Hvor skal du? Momo!

Momo!

Stans!

Momo!

Lukk opp!

Momo! Lukk opp!

Momo!

Noen sier at alt står skrevet, og du kan ikke endre noe.

Lukk opp!

Jeg vil endre alt.

Jeg vil tilbake til begynnelsen, da ingenting var skrevet.

MED LIVET FORAN SEG

SEKS MÅNEDER TIDLIGERE

Kan vi gå bort dit?

Ja, men ikke gå for langt.

Hei!

Hei! Kom tilbake!

-Er du skadet? -Den lille dritten!

Vi ses der.

-Jøss, så kult! -Snakkes senere.

-Er den ny? -Ikke rør!

-Hva vil du? -Møte Ruspa.

-Hvorfor det? -Jeg har et tilbud til ham.

-Akkurat ja… -Jo!

Se! De er verdt en formue. Antikviteter.

Det er søppel.

Gå og spill PlayStation.

Ruspa!

-Han er ikke her. -Dra til helvete.

-Vil du bli skadet? -Slipp meg!

Nei betyr nei!

Stikk, din drittsekk.

Ikke kom tilbake.

Gå. Nei, sykkelen min!

Din… Drittsekk!

Jeg er tolv år. Jeg heter Mohamed, men folk kaller meg Momo.

Jeg er foreldreløs. Da jeg var liten, sendte sosialtjenesten meg til dr. Coen.

Han hadde hjemmekontor, alltid fullt av pasienter.

Han ville jeg skulle gjøre som de andre barna,

så det ikke skulle gå meg ille.

Men jeg vil ikke være som de andre barna.

Momo, hvor har du vært? Jeg har lett overalt.

Hva er det der?

Jeg vant dem.

Så flaks. Du vant dette også.

Jeg falt av en sykkel.

Jeg spør deg en siste gang. Hvem tilhører de?

Vet ikke.

Jeg vil ikke ha tyvegods i huset mitt.

Hvis du ikke kommer på det…

…må jeg melde fra.

Jeg kunne betalt en måneds husleie med de lysestakene. Skjønner?

Førti år på gata,

aldri har en kjeltring banket meg opp eller nektet å betale. Aldri!

Så når du min alder…

…og en drittunge tar rotta på deg.

For noe dritt!

Hva ler du av, Babu?

Hva skal vi selge for å betale husleia?

Vent. Du er sulten, ikke sant?

Vil du ha kjeks? Her, vennen.

Her.

Hvem er det på denne tiden?

Iosif, lukk opp.

Ok.

Husk å spørre hvem det er før du åpner.

Vent, jeg kommer.

Madam Rosa, det er dr. Coen.

-På denne tiden? -Ja.

-Rosa. -Hei.

Du er allerede bekymret. Nei, jeg har gode nyheter.

Jeg har en gave til deg.

-Hvor fant du dem? -Tyven vil be om unnskyldning.

Ikke sant, Momo?

Du fikk meg til å falle. Hvis jeg hadde fått tak i deg…

Gå til Babu.

Det er din tur.

Unnskyld.

Høyere!

Unnskyld!

"Unnskyld, madam…"

Hvordan kan jeg vite hva du heter?

Barna har alltid kalt meg "madam Rosa".

Unnskyld, madam Rosa.

Unnskyldning er ikke godtatt.

Takk for lysestakene. Hvordan kan jeg gjøre gjengjeld?

Jeg trenger en tjeneste.

Få høre.

Er du sprø? Over mitt lik!

-Bare i noen uker. -Nei.

Toppen en måned.

Kommer ikke på tale.

Til jeg finner et ordentlig hjem til ham.

Du er vergen hans. Hva har dette med meg å gjøre?

Jeg tror han får det bedre her, hos deg.

Virkelig? Hvorfor det?

Han trenger et kvinnelig forbilde.

En som er tøff og krever respekt. Som deg.

Jeg kan ikke holde tritt.

Jeg er gammel.

Og jeg er en tenåring, hva?

Du er legen min.

Du vet om hjertet mitt og smertene.

-Som sagt, bare til… -Nei!

Momo er ikke som du tror.

Jeg kjenner ham godt.

Han ble plassert hos meg like etter tragedien.

Jeg prøvde, men fant ingen som ville adoptere ham.

"Tragedien"?

Gå til stuen.

Jeg kommer snart.

Glem det. Jeg er ferdig.

Ingen flere barn av horer løpende rundt i huset.

Jeg har passet for mange og risikert mye i årenes løp.

Men gatepiker hjelper hverandre.

Heller meg enn sosialtjenesten.

Det er derfor jeg spør deg!

Hjelp meg.

Men du er ikke en hore.

Jeg er ferdig, sa jeg.

-Hva med Iosif? -Bare glem det.

Han skulle bare bli en uke. men moren stakk av.

Heldigvis sender hun penger regelmessig.

-Hvis det handler om penger… -Nei, glem det.

Jeg er glad i deg, og takknemlig for lysestakene.

Jeg kan betale leien, men nå er det på tide at du drar.

Holder 600 euro i måneden?

Jeg har litt sparepenger igjen.

Gå.

Hei.

Hei!

Du glemte tyven din!

Sju hundre euro.

Sju hundre og femti.

To måneder, ikke én dag mer.

-Jeg vil ikke bo hos den hora! -Ikke prøv deg!

-Rosa er en god kvinne. -Da kan du bo hos henne!

Det er enten henne eller tilbake til sosialtjenesten.

Jeg driter i det.

Sosialtjenesten!

Her kommer jeg!

Hei, tøffingen!

Hvis du snakket sånn til meg, ville jeg ha dratt til deg.

Jeg satt på kafeen, og jeg hørte deg.

Jeg ville ikke snakket sånn til deg, særlig ikke om du gir meg arbeid.

Hvorfor ikke bo hos gamla?

Slutt på mas fra sosialtjenesten.

Det ville være bra for forretningene også.

Om du skjønner?

Da den gamle damen sluttet som hore,

begynte hun å passe barna til andre horer for å tjene litt ekstra.

Hun oppdro mange barn.

Et av dem ble politisjef. Han beskyttet henne mot inspeksjoner.

Folk kalte det "et tilfluktssted".

Jeg kalte det…

…"et høl".

Han vil oppføre seg ordentlig.

Han trenger bare litt disiplin og omsorg.

Greit, doktor. Gå før jeg ombestemmer meg.

Gå vekk, er du snill.

Vekk fra senga mi!

-La meg være. -Kom deg vekk!

Slutt!

Opp med deg. Opp!

Ingen sko på senga!

Og du, slutt å tulle. Gå og studer hebraisk.

Jeg hører deg senere.

Bli med meg. Jeg finner et annet sted til deg.

Her er det.

Hva er dette?

Rommet ditt.

Det er et høl!

Forventet du et palass? Vær så snill!

Det er et høl.

Ha deg vekk! Madam!

Det holder!

Stopp! Det holder, sa jeg!

Iosif, til rommet ditt. Og du, til hølet ditt.

For Guds skyld!

Jeg har ingen bilder av moren min,

men jeg husker noen ting om henne.

Smilet hennes da hun satte meg på føttene sine og vi danset.

Hun elsket å danse.

Jeg fikk henne til å falle en gang.

Men hun ble ikke sint.

VI rullet rundt på teppet. Hun holdt meg, og vi lo.

Hun lo masse.

Hun var så vakker.

Begynn med disse.

Hver pose er én dose.

Ikke bli tatt.