Raised by Wolves

Fanger,

hold frukten adskilt fra relikviene.

Stiftelsen setter pris på deres oppmerksomhet

og engasjementet i godt arbeid.

Forlat troen på mithraisme

og ta til dere ateistiske tanker.

Pokker. Hvor kom du fra?

Hent teknikeren.

Du!

Kom bort hit.

Kan du fortelle om tilstanden til denne greia?

Definitivt mithraistisk.

Brukbar?

Kraften er tappet.

Vi vet ikke før hun er ladet.

Ja?

Vi fant en androide. Ser mithraistisk ut.

Og noen rester av et krasjet landingsfartøy.

Ja, vi fant nettopp en androide også.

Mor, se.

Jeg tror den er fra innsiden av landingsfartøyet.

Ser ut som bioteknologi.

Kanskje det er noe mithraistene tok med tilbake fra jorda.

Den mannen.

Han sier han vet hvordan han desarmerer bombepakkene.

Vi har mange servicemodeller.

Vi burde brenne henne.

Bra for moralen.

Det er opp til Stiftelsen.

Vi må stikke før de kryssende elvene.

Hvordan fikk de et landingsfartøy hit?

Du kan ikke fly i en tropisk sone.

Jeg bare jobber her.

Tillatelse til å lade androidene for nedlasting av minne.

Tillatelse innvilget.

Prøv og se om du kan lade dem.

Blir du noen gang lei av å måtte be den greia om tillatelse

hver gang du vil gjøre noe?

Nei.

Det blir iallfall jeg.

Mange av oss er det.

Så snart den beslutter at vi er klare,

gir den stafettpinnen videre og vi kan styre oss selv.

Den kommer aldri til å tro at vi er klare.

Den jævla greia hater oss.

Det er en maskin.

Den hater ingenting.

Jeg vil gjerne bruke resten av livet på å ta imot ordrer fra den.

Du kan få ønsket ditt oppfylt.

Ferdig?

Finner ingen prosessor her.

Pokker. Dette er ikke en servicemodell.

Det er greit, Cleaver.

Kom og møt meg mens jeg er her.

Ta meg med til ham.

Hallo, søster.

Noen av minnefilene dine er krypterte.

Ja.

De filene er private.

Jeg fant ingen sikkerhetsprotokoll i systemet ditt.

Det finnes ingen sikkerhetsprotokoll.

Jeg føler ting.

Impulser.

Og en av de impulsene er å

skjule de delene av meg selv som mishager meg.

Du beskriver menneskelig skam.

Ja.

Det er ingen grunn til mistanke.

Vi deler tross alt en skaper.

Jeg er ikke motivert av mistanke.

Kun av kvantifisering av data.

Ja.

Den uforgjengelige kvantum seks.

Stiftelsen.

Ateistene planla å gi deg ansvaret for jorda i tilfelle de vant krigen.

Fant du noe annet levende der ute?

En innfødt skapning var med oss i landingsfartøyet.

Den kan være farlig.

Landingsfartøyet ble ødelagt.

Og det som var inni ble sannsynligvis ødelagt sammen med den.

Bra.

Jeg må finne barna mine.

Vi hentet dem for en stund siden,

sammen med en voksen kvinne som hjalp dem.

En ateistisk overløper.

De er trygge.

Jeg skal frigi dem til deg,

og dere kan alle bli med i Kollektivet.

Det vil jeg gjerne.

Takket være deg

blir alle rester av den mithraistiske trusselen

som en ensom terrorist snart eliminert.

500 MIL FRA DEN TROPISKE SONEN

Bombefly tilkoblet.

Jeg er ivrig etter å ta igjen moderskipet.

Ta meg med dit, takk.

Drivsystemet ble skadet i krasjet.

Forvent lav ytelse.

Men moderskipet er ikke lenger i lufta.

Så de har landet?

For en god stund siden.

Hvor?

På grensen til den tropiske sonen.

Koblingspunktet for ateistkoloni 1.

Takk, Sol.

Bombefly én, du er ikke klarert til å komme inn. Over.

Bombefly én, jeg gjentar. Hva er din status?

Jeg tror terroristen kapret bombeflyet vårt.

Armér raketter.

Alle sammen.

Avvist. Våpensystemet pådro seg skade i krasjet.

Bombefly én, hva er din status? Over.

Bombefly én...

Faen ta.

Han kommer til å kjøre i oss.

Takk, Sol.

Ingenting kan stå imot at jeg fyller lyset ditt.

Jeg er uovervinnelig.

Tillatelse til å skyte smartraketter.

Unødvendig.

Vent.

Jeg bærer rustningen til Mithras og lyset. Jeg er skjermet fra alt som er skadelig.

Hva i helvete?

Jeg har tatt kontroll over flyet.

Avvent ytterligere anvisninger.

Han styrtet i syrevannet.

Helvetes måte å dø på.

Selv for en mithraist.

Pris Sol.

Mor.

Jeg opplever visst stor forvirring.

Kan du orientere meg?

Vi har blitt tatt imot i et ateistkollektiv.

De kommer med barna til oss nå.

Oppdraget er ikke tapt, far.

- Campion. - Mor.

Trodde ikke jeg fikk se dere igjen.

Jeg har savnet dere sånn.

Stemmen din er en halv oktav lavere.

Det er ikke mulig.

Jeg så deg fly ned i gropen.

Men det var ikke en vanlig grop.

Det var en underjordisk arterie som leverte oss hit.

Sue, tusen takk for at du beskyttet dem.

Vi er en familie igjen.

Hva med Paul?

De sa han ble tatt til fange før vi overga oss.

Paul er i karantene.

Han sa at han hørte stemmer, Sue.

Stiftelsen var bekymret for at han var syk.

Men de sier han har det bra, og at han snart vil bli levert til oss.

Mor, hva skjedde med nummer sju?

Nummer sju døde

kort tid etter at han ble født, Campion.

Tempest, du har holdt den i live.

Du beskyttet den. Jeg er så stolt av deg.

Jeg savnet deg.

Vita.

Si at du tar oss med bort herfra.

Nei.

La oss stikke, i tilfelle de ombestemmer seg.

Nei. Dette er det vi alltid har ønsket.

En ateistisk koloni. Kollektivet, kaller de den.

Kvantedatamaskinen som leder dette stedet ble bygget av min skaper Campion Sturges.

Vi er søsken.

Uten øynene mine kan jeg ikke lenger garantere deres sikkerhet.

Så han har forsikret meg om at han vil holde oss trygge og beskyttet.

Kom, barn.

Vårt nye hjem venter.

Fugler.

Er det slik de ser ut på jorden?

Jeg vet ikke.

De døde ut før vi ble født.

Luften føles fin.

Det er så varmt her.

Dette er vårt.

Så lenge vi er en del av Kollektivet.

Jeg trodde vi måtte bygge.

Et ordentlig kjøkken.

Se på dette.

Det er soverom.

Og holo-spill!

DØDEMANER-DREPER!

Ikke særlig realistisk, vel?

For deg er det det.

Du er bare en vanlig androide, ikke sant?

Ja, slik det bør være.

Det er bra, mor.

Du er ditt gamle jeg igjen.

Ja.

Jeg er mitt gamle jeg.

Denne siden av planeten virker mindre opptatt av å drepe barna våre.

Den er...

Nesten innbydende.

Ja.

Føler du fortsatt sinne mot meg, far?

Selv om jeg ikke er,

som Campion ville sagt, mitt gamle jeg,

og heller ikke

fullstendig likegyldig til at partnerskapet vårt fortsetter.