Constantine

Dave! Callie! Hva skjer, er dere OK?

Dave og Callie, stopp det nå.

Hva er det som skjer her...

Vær så snill å slutt.

Oversatt av Team NB Sub.

Bare pust, kjære. Bestemoren din er snart her.

-Hun tar deg... -Sullivan

-Overbetjenten vil ha deg på posten din. -Jeg sitter akkurat hos Emily.

-Du ønsker ikke å la han vente. -Jeg tar sjansen.

Rolig, Sullivan. Jeg prøver å skåne deg for en reprimande.

Unnskyld meg, lille venn.

-Hun har akkurat mistet foreldrene sine. -Ja, og barnevernet er på vei.

Jeg er ferdig med å høre på deg. Nå er det nok!

-Skudd avfyrt! -Hva var det?

Bare rolig, han gjorde ikke noe.

Det er OK. Jeg er lei for det.

Alt er OK. Kom, la oss gå.

Stå opp! Du må stå opp med det samme.

Våkne nå!

-Du må gå nå! -God morgen, solstråle.

Vent litt... Hva het du? Nora, ikke sant?

Ja, du skal ut av døra. Her er slipset ditt.

-Nå. -Eller vi kunne bli her.

Jeg lager en ondskapsfull frokost. Bacon, egg, pølser, bønner, tomater,-

-den ultimate fettbomba. -Nei, kjæresten min ringte nettopp,-

-han kan være her når som helst. -Du nevnte ikke kjæresten din i går.

-Jo, det gjorde jeg, ta tingene dine. -Jeg dekker bord til tre da.

-Nora, er du oppe?! -Nora, da hadde jeg rett.

-Få ræva ut av senga! -Kom igjen!

Hei, skatt. Jeg var akkurat på badet.

Fint, Zed er i klassen vår. Du er mitt problem i dag.

-Så, hvor vil du begynne? -I senga, for å være ærlig.

Jeg vet hva som skal gjøres, Chas? Jeg gjør det etter at du har gått hjem.

Jeg går ingen steder.

Utmerket.

La oss se.

Birmingham. Det er vel to timer unna?

Nåvel, vi kan være der til lunsj.

BIRMINGHAM, ALABAMA

-Vi kommer visst for sent? -Politirapporten fastslår et dobbeltmord.

En mann og hans kone. Banket til det ugjenkjennelige.

Bitemerker? Stikksår? Istykkerrevet kjøtt?

Det er ingen detaljer i rapporten. De hadde en ung datter,-

-hun slapp uskadet fra angrepet. -Vi starter med å finne ut hvorfor.

Jeg bryter inn, du holder vakt. Får jeg bruk for deg,-

-plystrer jeg noe som glir over i en kvelende taushet.

Jeg har aldri slått en engel, men du tigger om det.

Ankomsten min kunne fylles med trompeter. Jeg hadde engang en full hornseksjon...

Det er jeg sikker på at du hadde.

Her lukter det brent, men det er ingen tegn på ild.

Kraftig telekinetisk energi har blitt utladet her i kveld.

-Hva vil du ha? -Slagplaner, John.

-Tid for planlegging. -Slagplaner, hva?

-Du vet ikke noe om hva vi står ovenfor. -Jeg vet at Mørket reiser seg.

Noe forhistorisk utenfor målestokk. Du skal være spydspissen i angrepet.

Hva gjør meg så spesiell?

Ikke noe jeg vet om? Sankt Peter,-

-Ignatius av Antioch. Jean d´Arc. De var spesielle!

Du er nærmest et sjakktrekk foretatt i desperasjon.

Typisk! Men når du nå er her, kan du like så godt hjelpe til.

Hvorfor ble piken skånet under angrepet?

Det kan jeg da ikke si til deg?

Du er en guddommelig budbringer med en allmektig sjef.

-Ikke vær gjerrig. -Da menneskeheten fikk fri vilje,-

-mistet englene makten til å påvirke Dere direkte her på Jorden.

Akkurat den tvetydigheten jeg forventet fra ditt slag.

Stykkene fra kaffekoppen er på gulvet, men kaffen er på bordet.

-Det henger ikke sammen. -Vi kan jo si at tampen brenner.

Jeg må se hva som skjer her.

Tingene har endret seg, John.

De tingene du pleier å slåss med er mektigere nå.

De er raskere og mer sultne. Fremgangsmåten din er nok foreldet.

-Vær åpen overfor forandringer. -Gjør plass, Solstråle.

Ximbatik kaajal ak bin-ka-aak-abtal.

...På Maya? Imponerende!

Hun var besatt av "Ånden fra et Barn."

Datteren overlevde fordi hun var angriperen.

Ånden i henne kontrollerte henne. Ettersom den nå er løs igjen,-

vil den finne et nytt barn å besette.

-Hva skjer?! -Det er noen på rommet mitt!

-Igjen? -Kom her, lille skatt.

-Du er trygg her. -Det er ingen her.

Eller her. Jeg vet det...

Han er i skapet, ikke sant?

Det er bare et skap, Henry.

Det skjer ved Halloween. Fantasien din løper løpsk.

Husker du i fjor, da du ikke turte å rasle der ute av frykt for monstre?

-Ikke vær bekymret, jeg har klart det. -Darrell!

Den kom med et kostyme. Har du det på, blir andre redde for deg.

-Tror du virkelig det hjelper? -Helt ærlig,-

-er Henry en sterk gutt. Hvis vi gir ham lov.

Du er sterk, og du vet det selv. Du må bare tro på det selv.

Du er helt greit, vennen. Prøv nå om du kan sove, lille skatt.

Drøm søtt.

Nei...

-Er alt i orden? -Unnskyld, jeg vet ikke hvorfor jeg skrek.

Dere kan bare gå i seng nå.

Virkelig?

Jeg har det mye bedre. Det skal dere nok få se.

Jeg risikerer å miste min juridiske praksis ved å møte deg her,-

-men jeg skylder deg det. Jeg fikk snakket meg til dette -

-fra en fyr i barneomsorgen. Søt, men klengete.

Her er piken, Emily Cooper.

-Kan jeg komme nærmere henne? -Hun er urørlig.

Hun er ikke bare under psykologisk behandling, men også under beskyttelse.

Hvorfor? Politiet kan umulig ha en mistenkt.

Nei, men det har vært en serie av mord som dette i sydøst.

-Døde foreldre, banket til det ugjenkjennelige? -De hadde alle et barn.

Alle barna overlevde. Sakenes likhet med hverandre ses ved -

-tiden mellom angrepene. Det første skjedde for 35 år siden,-

-og så et 16 år senere. Deretter 18 år...

Nå har det skjedd tre på en måned.

-Som vekket opp politiet. -Har barna ellers noe tilfelles?

Som for eksempel horn i pannen?

Nei, men de oppførte seg hysterisk i dagene opp til mordene.

-Sinte utbrudd hjemme og på skolen. -Sikkert fordi de var besatte -

-av en ond ånd. -Som min Roger?

Nei, din avdøde ektemann -

-besatte ikke andres kropper. Han hylte bare over å være død!

Huset mitt er blitt ganske stille-

-siden du hjalp han med å krysse over. -Jeg må finne ut av hvem den ånden var.

De kan glemme deres identitet. Kaller man navnet deres, så kan de settes fri.

Kanskje husker noen av de overlevende navnet på sjelen som besatte dem.

De nyeste barna i saken er utelukket. Men en av de overlevende bor i nærheten.

Marcello Panneti. Han er sikkert i førtiårene nå.

-Hvor kan jeg finne han? -På det lokale sinnsykehuset.

Fantastisk! Der vil jeg føle meg hjemme.

Marcello lot farens hode hilse på sin egen øks,-

-og mors hodet for i kværna. I det minste tror de det var et hode...

Han får bare sjeldent besøk, og slett ikke fra familien.

En tiåring som splitter to fullvoksne til atomer,-

-finner du ikke det usannsynlig? -Nei, barn er som svamper-

-som suger alt til seg. Og Marcellos håndverk med øksen-

-lå visst til familien. Ryktene sier at det står en blodig-

-hoggstabbe litt vekk fra gården. Hver gang Marcello ikke var snill,-

var straffen hans... alvorlig!

Fin årstid, hva?

Du er ikke særlig snakkesalig?

Da kunne vi godt bli venner.

Jeg prøver å forhindre noen i å få den samme barndommen som du fikk.

For faen.

Hallo?

Henry?

Hvem der?

-Gjorde du dette, Henry? -Nei, jeg har akkurat kommet inn.

-Jeg hørte lyder her ute. -Samme her, tror noen har vært i huset.

Jeg går tilbake på rommet mitt. Far?

-Hva? -Vær forsiktig.

Marcello var ubrukelig, den stakkaren. Fullstendig apatisk.

De fleste som overlever en besettelse, har vanskelig for å snakke igjen.

-Synd for ham. -Ikke helt.

Foreldrene hans fikk hva de fortjente. Men vi må stoppe denne onde ånden.

-Den har drept i flere år. -Hvis den har vært her så lenge -

-kan vi kanskje spore opp enda en overlevende. -Det har vi ikke tid til.

Med Mørkets oppstandelse -

-må vi stoppe denne tingen før den får lyst til å drepe igjen.

-Se her. -Hva slags kart er det?

Disse kraftlinjene er mystiske spor, fylt med elektromagnetisk energi.

Hvert kryss markerer adressen på et offer, hvis foreldre ble slaktet.

De ligger alle på samme linje.

Kraftlinjer er en psykisk togbane. Et barns sjel reiser lett via dem.

For å finne neste offer, må vi bare...

Følge linjen.

Vi vet hvilken linje åndene følger. Nå må vi bruke noe til å finne den.

-Hva kan den? -Legg den fra deg, den kan ikke hjelpe oss.

Men hva kan den?

Du er vel for opptatt til å svare som alltid.

Akkurat som Renee... Også borte. Jeg var ikke nok for henne.

Jeg forteller nødig om det, selv om du neppe ville hørt etter...

Dette er Nattens Sverd!

Det tvinger bæreren til å fortelle sannheten.

Var det noe du ville... snakke om?

-Nei, nei! -Man må gi Jasper så mye -

at hans gamle mølle er skattekammer.

Ja!

Der var det jo!

-Hva er det? -Det får du tidsnok se.

Nå skal jeg bare bruke røykelse...

La den kjøle seg ned først. De vil være god snacks mens vi jobber.

Hva er det?

Yndlingssnacksen din, gresskarfrø?

Jeg glemte markører! Jeg er straks tilbake.

Fant dem.

-Henry, hva gjorde du? -Skar gresskarene.

Du vet du ikke må samle opp knivene.

-Gi meg den. -Jeg er ikke ferdig med å skjære.

Henry, gi meg kniven.

Nå!

Jeg legger det innenfor.

-Hvor lenge skal vi gjøre dette? -Vi går før røykelsen viser oss vei.

Kraftlinjen fortsetter 400 meter -

-lengre den veien. Og dreier så til høyre.

Stopp en gang og kikk.

Vi går den gærne veien. Røkelse flykter fra ond energi.

Det vi søker er rett bak deg.

-Hva gjør vi? Banker på? -Nei, det virker aldri.

-Hvorfor ikke? -"Hei, vi sporet opp en ond ånd til huset ditt."