لومړۍ 139 کرښې.
Jeg elsker naturprogrammer. Man kjenner seg alltid igjen i dem.
Se på den afrikanske gjødselbillen: "Livet hans likner mitt."
Man heier alltid på ukens dyr. Blir antilopen jagd av en løve:
"Løp, antilope! Bruk hurtigheten din. Flykt!"
Neste uke er det løven. "Ta antilopen! Bit ham!
Ikke la ham løpe fra deg!"
Tok han det opp på møtet?
Elaine... Denne T-skjorten har jeg hatt i seks år.
Det er den beste jeg har. Jeg kaller ham Gullgutten.
- Jeg prater i telefonen. - Den første jeg tar på meg. Her.
Kjenn på Gullgutten.
Nei takk. Ja, jeg venter.
Men se på halslinningen. Den er slitt. Gullgutten er i ferd med å dø.
Nærmere for hver vask. T- skjorter er tragiske.
Kan du ikke håndvaske Gullgutten?
Nei! Han er Jernmannen fordi han er med i hver kamp.
Vaskes, skylles, sentrifugeres... Uten det blir han knekt.
Ja. Hva?
Gjør han det? Fantastisk!
Så spennende! Ja, det er det. Ok, jeg kommer straks. Ha det.
- Jurij Testikov! - Han som satt i russisk leir?
Vi gir ut den nye boken hans og jeg har fått jobben!
Vi skal møte ham på torsdag, med limousin!
- Vil du låne Gullgutten? - Det er som å jobbe med Tolstoj!
Jeg hørte en ting om Tolstoj: den første tittelen på Krig og fred-
var Krig, hva er vitsen med det?
Nei, jeg tuller ikke! Elskerinnen krevde at han skulle endre tittelen.
- Det er jo en sangtekst! - Det var derfra de tok den.
- Mener du det? - Jeg tuller ikke.
Dere tåler ikke sannheten!
Hva?
Jeg øver på Jack Nicholson.
Dere tåler ikke sannheten!
- Er det posten din? - Mamma må ikke få lese den.
- Elevavisen din. - Leser hun posten din?
- Som postkort og...? - Hva som helst.
- Hun åpner vel ikke? - Hun åpner.
- Har du sett hun har åpnet noe? - Ja.
- Hva sier hun da? - "Jeg var nysgjerrig."
- Er det ikke ulovlig? - Kan jeg få henne sperret inne?
Du er med i elevavisen! Hør:
"Jerry Seinfeld har vært gjest hos David Letterman-
- og laget en pilotepisode for NBC, men Jerry ble ingen serie."
- Hvorfor er ikke du med, Georgie? - Han tåler ikke sannheten.
Nå må jeg tilbake til jobben.
- Gikk det bra? - Ja.
- Unnskyld. - Ingen fare.
Vent...
Du har kanskje bruk for denne.
Det er en elektronisk planlegger.
Ja...
Her. Nettopp.
For telefonnummer, adresser, avtaler. Alt.
- Den har alarm som piper. - Utrolig!
Jeg hadde tenkt å kjøpe en sånn! Er det sikkert...
- Trenger du den ikke? - Nei, jeg har alle møtene her oppe.
- Hvor fikk du tak i den? - I banken.
- Så du hval-programmet i går? - Nei.
Jeg elsker hvaler. Marinbiologer viste hvordan de kommuniserte.
- For en fisk! - De er pattedyr.
- Ny båndopptaker? - Jeg fikk den i banken.
Hvem vil ha moro?
- Jeg. - Sier dere bare det-
- eller vil dere ha det moro? - Jeg vil virkelig ha det moro.
Jeg sier det bare.
Jeg har 600 golfballer fra øvings- banen i bagasjerommet på bilen.
Vi kan vel kjøre ut til Rockaway og slå dem ut i havet!
Forestill dere, vi finner en plass mellom dynene,-
vi tar fram driver-ene våre og...
Ballen seiler opp i skyene,-
svever et øyeblikk og så...
- Skal vi spise lunsj? - Jeg må bare innom minibanken.
Jeg skal kjøpe en avis.
Hold hodet lavt.
Uttak? Ja. Nei.
Saldoforespørsel? Nei.
Kvittering? Nei.
Vennligst vent...
Jeg vant.
- Jerry? - Ja?
Diane DeConn fra Queens College.
Hvordan er det med deg? Hvor lenge siden er det?
- Siden college. - Jeg så deg på tv. Det går bra?
- Jo da... - Hvordan har det gått for George?
- Han er aldri med i elevavisen. - Han er blyg.
- Har han kommet noen vei? - Jo da.
Å ja? På hvilket område?
- Marinbiologi. - Er George marinbiolog?
Ja. Og en flink en også.
- Det ville jeg aldri gjettet. - Han spesialiserer seg på hvaler.
Han vil senke kolesterolnivået deres. Alt spekket er usunt.
De er verdens største pattedyr, men det trenger de ikke være.
Diane DeConn? Traff du Diane DeConn?
Er det ikke moro? Hun var kjempepen.
- Hun spurte etter deg. - Gjorde hun? Hva sa hun?
"Hvordan er det med George?"
George? Sa hun George?
Diane DeConn husket navnet mitt! Hun var jenta med Det!
Hun ba om telefonnummeret ditt.
Dette skal du vite: Hvis du lurer meg, er vi ikke venner lenger.
- Jeg mener det. Forstått? - Det er greit.
For hvis det er løgn, en spøk, en liten lek for deg... Da er det slutt!
Vent deg en telefon.
Herregud, han tuller ikke.
Selv om... jeg bør vel fortelle deg...
...at på dette tidspunktet...
...så har hun inntrykk av at du er...
- Hva da? - Marinbiolog.
- Marinbiolog? - Ja.
Hvorfor skulle jeg være marinbiolog?
Jeg kan ha nevnt det.
- Men jeg er jo ikke marinbiolog. - Jeg vet det.
- Og? - Hva da? Det er vel en god jobb?
Jeg visste ikke engang at det var en jobb!
Jo, det er et fascinerende område.
Tenk om hun ringer! Hva skal jeg si da?
Alger. Og så plankton, selvsagt.
Jeg vet ikke hva jeg kan fortelle... Jo, jeg var på Galàpagosøyene.
Du har fått et koselig hotell.
Jeg vet ikke hvordan du vil jobbe, men du kan få et kontor.
Jeg jobber på hotellet. Det er best.
Da slipper jeg småkranglingen og avbrytelsene.
Tolstoj satt på torget og skrev. Ansiktene inspirerte ham.
Han trengte ingen inspirasjon.
Gud talte gjennom pennen hans.
Sant nok. Man kan lure på om Krig og fred ville blitt like kjent-
- om den hadde beholdt tittelen: Krig, hva er vitsen med det?
- Hva? - Jo, mr Lippman.
Elskerinnen hans krevde tittelen Krig og fred.
Krig, hva er vitsen med det? Absolutt ingenting!
- En sang. De tok det fra Tolstoj. - Nei. Elaine...
- Hun bare tuller. - Det er sant.
- Hva er det bråket? - Det er det ikke!
Lyden forplanter seg langs ryggraden til hjernen!
- Det kommer fra håndvesken din. - Planleggeren min...
- Skru den av. - Her...
- Jeg klarer det ikke! - Den øverste knappen.
- Kan du skru av? - Den øverste.
- Det var for din skyld. - Hvorfor sa du det?
No comments yet. Be the first to leave one.