Recon

BYGGET PÅ EN SANN HISTORIE

Italienerne hadde gitt opp og tyskerne retirerte.

De dro langsomt vestover og tvang oss til å betale dyrt for hver tomme bakke.

I tid og i blod.

Det var patruljer, snikskyttere og landminer.

Men vi fortsatte likevel.

Vi satte den ene foten foran den andre.

Vi holdt våre gevær og prøvde i all vår elendighet

forvirring og utmattelse å forbli vaktsomme.

Var det ikke regn, så var det kulde og snø. Varianter av det samme.

Det var kvelende.

Hvor mye vi enn prøvde, så fikk vi ikke nok luft.

Vi var nær Cassino, men det var vanskelig å tro at det engang var Italia lenger.

Så vi fortsatte framover, alene i krigens ødeleggelse.

Vi fortsatte å straffes for det.

Hun var med ham.

Hun hadde skutt oss alle sammen om hun kunne, som jævla dominobrikker.

Jævla dominobrikker?

Jeg vet ikke om han eller nazistene er galest.

Hvorfor ser det alltid ut som om de sover?

Hva er det første du skal gjøre...

Hva er det første du skal gjøre når du kommer hjem?

For meg blir det Joes krabberestaurant. De er fremdeles best etter 30 år.

Ja, det skal jeg gjøre.

-Pappa sa under første verdenskrig... -Her kommer det.

-Hva? -Glem det. Alle hører på hans pissprek.

-Fortell nå. -Han krysset skuddløsning for sjokolade.

Og du trodde ham? 45 meter mens tyskerne skyter for å få en sjokoladebit?

Ikke se sånn på meg. Det minner meg om broren min som minner om hjemme.

Så deprimerende.

Holdt.

Ikke rør deg, for faen. - Hopewell, Walberg.

Gjennomsøk vogna så det ikke fins våpen eller smuglergods.

Forbannet!

Jeg giftet meg med nabokona.

En enke, dessuten. Vet du hvordan mannen døde?

Sklei i badekaret.

Jeg sverger. Han falt, slo hodet og det var over.

Han hadde servert oss iste samme ettermiddag. Det er ikke alltid krig.

Vi er alle i siktet.

En kvinne skal ikke måtte dø på grunn av lojalitet til sin jævla elsker.

Da tyskeren hadde skutt Walberg og Hopewell, så fikk vi ham.

Kvinnen døde i kryssilden.

Jeg trenger mer enn en død soldat og hans elsker.

20 mann om dagen blir drept av snikskyttere

og hans høyhet Churchill vil vite hva faen forsinkelsen kommer av.

-Jeg forstår. -Gå da ut og skaff informasjon.

Ja, sir.

Herregud.

Du.

Litt av en kryssild.

Alle hørte sersjantens pissprek.

Vil du ikke prate om det?

Greit for meg.

Det er umulig å tenne en dames sigarett. Men det er ikke nerver.

Jeg har hatt det siden jeg var 15.

Men dette, det er nerver.

Jeg hadde ikke noe sånt før krigen.

Siden jeg fikk det på Sicilia, kan jeg ikke slutte å klø.

Jeg som trodde at det var sprøtt ved Salerno.

Men jeg driter i det.

Her.

Dra til helvete, Marson.

Prøver du å beholde roen? Stemmer det, Joyner?

Hadde du prøvd å hindre ham?

Jeg vet ikke.

Jeg fikk aldri sjansen.

-Det var ikke det jeg mente. -Jeg vet ikke, sa jeg.

Dette...

...er tidens ende.

Det er faen meg verdens ende.

Oppstilling!

Vakre, iskalde jævla Italia. Jeg fatter ikke hvorfor mamma så gjerne vil hit.

Det lukter som Michigan.

-Er alt i orden, korporal? -Ja, jeg har bare vannblemmer.

Kom an.

Er dette en feltjakke? På Fenway Field, eller?

Den holder deg verken tørr eller varm, så hva er hensikten?

Du, jeg er enig. Vi må gjøre noe. Hva er vi ellers?

Spør du meg?

Korporal, stemmer det om stripene dine?

At du fikk dem for at du stormet et tysk maskingeværrede helt alene?

-Ikke tro på alt du hører. -Nei, jeg vet det.

Onkel er politi, han forteller alle mulige historier.

Han er drapsetterforsker.

Hvordan kan man drive med det år ut og år inn? Drap etter drap.

Jeg har aldri tenkt på det.

Mange forblir uløste også, det frustrerte ham.

Det han hatet mest var at folk hadde sett noe, men ikke fortalte det.

Mange mordere går fri.

-Er han virkelig detektiv? -Det kan du banne på.

Bra. Da kan han løse mysteriet med at du ikke har kommet i stemmeskiftet.

Sier han som dusjer med en fotball og sover med skoleringen under puten.

-Hold avstand og hold kjeft. -Var jeg deg, kunne jeg spilt for Bears.

-Tror du det er så lett? -Ja, jeg tror det.

51, 52, 53.

Stille.

Jeg sverger på at jeg skyter deg, Asch.

Herregud, så patetisk du er.

Det er ikke min feil, sir! Jeg ble født med korte armer!

Det går i familien.

Sersjant, får jeg avslutte armhevingene hans?

Ser tyskeren Asch, så blir de oppmuntret til å fortsette å slåss.

Ned med deg. - Opp, Asch.

Du er en skam for alle armeer.

Ja, sir.

-Strake armer, Heisman. -Din jævel.

-Ikke glem at du representerer meg nå. -Holder du aldri kjeft?

Nei. Jeg var på 24.

Har du noe svar? De er ferske.

En dag eller så. Det er utvilsomt tyske stridsvogner.

-Perfekt sted for et bakhold. Troutman. -De vil at vi fortsetter.

-Prøve å angripe fiendepatruljer. -Bra.

Noe kommer. Klar!

-Det er bare en gammel mann. -Vi får se.

Stå stille. Stans. Hold kjeft, snakker du engelsk?

-Hva sier han? -Jeg vet ikke!

At han er en venn.

Ned med kjerra. Bort fra kjerra.

-Han sier at han er vår venn. -Ikke skyt meg, vær så snill.

Joyner, Troutman. Sjekk kjerra.

Resten, vær på vakt.

-Kan du området? Forstår du? -Jeg forstår.

-Fins det tyskere lenger fram? -Ja.

-Betyr det ja eller nei? -Du klarer deg.

-Kan hjelpe dere. Tyskere. -Tyskere, ja.

-Oppe på fjellet. -På berghelvetet?

-Tyskere på fjellet? -Du er vår guide. Du viser oss tyskerne.

Ja. Jeg guide.

Led oss opp fjellet og vis oss hvor tyskerne er.

-Jeg guide. -Mange tyskere?

Marson, ta kommandoen. Ta med deg Asch, Joyner og Heisman.

-Han sier mange tyskere, men hvor mange? -Hold dere i skogen, for helvete.

-Gi oss Troutman, så anroper vi. -Nei.

Jeg trenger ham her hos meg.

En god, lang spasertur pleier å ordne opp i ting for en mann.

-Resten blir med meg. -Kom.

-Heisman, Joyner og Asch. Kom. -Langt å gå, høyt fjell.

Helvete.

-Gikk det bra? -Ja. Spør damen min når jeg kommer hjem.

-Hvorfor nettopp oss? -Det skal jeg fortelle.

-Takk, Heisman. -For helvete, Asch. Er du tilbakestående?

-Jeg føler meg ung igjen. -Du ser ut som et rasshøl.

Jævla jøde.

-Hold meningene for deg selv, Joyner. -Hvorfor det, herr superamerikaner?

-Skal du gi meg bank? -Rykker du i kobbelet, kommer hunden.

De kommer til å finne biter av deg i dritten min.

-Du har pene øyne. -Hold opp, begge to. Det er en ordre.

-Kom an. -Vi har et oppdrag.

Jaså? Hva er det, mer eksakt?

Det vet du godt.

-Jeg hadde heller vært i leiren. -Du kan finne en vennlig geit, Joyner.

Sier Cary Grant. Har du vært med noen utenfor venstrehånden?

Få se. Mammaen din, tanta di. Søsteren din to ganger, om man teller sommertid.

-Jeg dreper deg. -Det var du som begynte.

Kom an.

-Jeg sier det igjen. Vi vet for mye. -Jaså, Philip Marlowe?

Det kompliseres av at sersjanten vet at korporalen og jeg har streng moral.

-Du vet ikke noe om meg, Asch. -Jo. Familien din er rik.

-Jaså, hvorfor det? -Du gikk på privatcollege, det koster.

Du leser Nietzsche, det krever moral og fritid, og det krever penger.

-Er alle New York-gutter så smarte? -Hvilke gutter, Joyner?

Hvilken kategori mener du? Sist jeg sjekket, ble jeg født i Boston.

-Du vet hvilken kategori. -Nei. Vær en mann og opplys oss.

Nå holder det! Slik er det. Vi skal opp høyden og se hva vi kan se.

Så snur vi og går ned. Ikke bruk mer energi på å krangle. Oppfattet?

-Be ham holde opp. -Nei, jeg går ikke imellom mer.

-Jeg sier hvordan det blir. -Jeg fatter at sersjanten dumper dere.

-Men hvorfor jeg? -Fordi han tydeligvis hater deg også.

Dra til helvete, hva du enn prater om.

-For et herlig gjeng. -Hva sa han?

Han vil at vi blir kvalt av vårt eget blod. Han er en fascistjævel.

-Jeg er ingen fascist! -Hold kjeft, Joyner.

Åpne den bare for å puste.

-Skal vi gå? -Kom nå.

Jeg kom akkurat fra en jævla bondegård og nå er jeg tilbake på landet.

-I jævla Italia. -I vakre jævla Italia.

-Har jeg fortalt om bestefaren min? -Ta den igjen. Det er en god historie.

Bestefaren min vokste opp i Tyskland. Han var veldig stolt av landet sitt.

Første verdenskrig begynner når han er drøyt 30.

Han kjempet stolt for keiseren. Han får til og med medalje.

Etter krigen flytter han til USA. Han vil gi familien et bedre liv.

I fjor dør han i stuen i en leilighet i Brockton i Massachusetts

etter å ha spist laks og dillsaus som svigerdatteren hadde laget til ham.

Gjett hvor hun kom fra? Italia.

Han hadde deltatt i første verdenskrig på den andre siden, i Ardennerskogen

og skutt på franskmenn, engelskmenn og amerikanere

og havnet i en leilighet i Brockton

med en sønnesønn som vervet seg for å slåss mot tyskerne.

-Er ikke det tåpelig? Hva sier du? -Jeg har ikke noe å si.

Faen, det ser kaldt ut.

Hva gjør vi nå?

Denne veien.

-Det ser tomt ut. -Snikskytterne kan skyte oss.

-Hva er alternativet? -Minst et par timers omvei.

Broen er eneste veien over.

-Krysse broen. Broen er sikker. -Godt forsøk, Judas.

For en gangs skyld er jeg enig. Vi må visst snu.

-Vi snur ikke. -Korporal.

-Mens vi går over kan de skyte oss alle. -Jeg går først.