لومړۍ 105 کرښې.
Føles det av og til som om noen følger med på deg?
Store selskaper? Myndighetene?
Banker?
Selskaper du aldri har hørt om?
Å unnslippe dette var premisset for verdens første kryptovaluta: Bitcoin.
Beholde kontantenes anonymitet, uten at myndighetene trykker dem.
I stedet var den oppbygd av koder og fikk sin kraft fra internetts innbyggere.
Det var til å stole på.
I dag kan alle kjøpe kryptovaluta.
Registrer deg, legg inn kortnummer og veksle inn penger mot digitale kontanter.
Bitcoin ble så populært at det ved utgangen av 2017
var blitt like verdifullt som bankene de kjempet mot.
MARKEDSUTVIKLING
Med noen flere grep kan du bruke Bitcoin til å kjøpe det flest kjøper:
Ulovlige tjenester.
Virtuell valuta kan gi utfordringer for lovens lange arm,
siden det passer godt for lyssky virksomhet.
Det fins i dag tusener av kryptovalutaer,
Etherum, Litecoin, Ripple og til og med en Dogecoin.
Dogecoin kan du kjøpe på børs, du kan utvinne den...
Det startet i 2013, basert på en vits på en nett-meme.
Nå er Dogecoin verdt...
Helt vilt. Nå er markedsverdien på Dogecoin omtrent en halv milliard dollar.
Helt utrolig for meg.
Legger du det sammen, så hadde folk satsa en halv trillion dollar på noe.
STOR SPEKULASJON
Hva satser de på?
EN ORIGINAL-DOKUMENTARSERIE FRA NETFLIX
Verdens største bankkonto fins i vår bank.
Den tilhører myndighetene i USA.
Bitcoin kan ikke regnes som et lovlig betalingsmiddel.
Trolig den største oppfinnelsen siden internett.
Alle penger som ikke utgis av myndighetene, er falske.
Premisset for en blokkjede er desentralisering.
90-tallet: Bitcoins tidlige dager.
Det eneste som er verre enn at få kontrollerer valuta,
er at ingen gjør det.
For å forstå kryptovaluta,
må man gå tilbake til en tidligere type digitale penger.
Diner's Club var det første kredittkortet.
Det markedsførte seg som billett til en ny, moderne livsstil.
På 60-tallet snakket lederne i Diner's Club
om at kontanter ikke var moderne nok.
Kunne ikke holde tritt med en verden i rask utvikling.
Signer deg rundt i verden med Diner's Club International.
Kredittkortene var som en åpenbaring.
Innen 1970 hadde halvparten av USAs husholdninger et.
De befridde oss fra å måtte ta med oss kontanter overalt.
I Amazon, Google og Ubers tidsalder er det ikke behov for kontanter i det hele tatt.
Helt til man må.
Så lenge vi har jobbet med datamaskiner i stor skala,
så har man drømt om digital valuta.
Noe som fungerer som kontanter. Det er ikke sporbart,
anonymt og noe du har der og da.
Du kan bruke dem fritt...
...men likevel virker de via datanettverk.
I land som har diktatorer
eller annen negativ påvirkning på økonomien i landet,
kan de velge å forby transaksjonstyper de ikke ønsker.
Da får ikke folk handlet fritt.
En måte å kjøpe og selge ting på nett uten at Storebror ser deg.
Det er vanskeligere enn det høres ut.
En utfordring som har brakt IT-utviklere ut av fatning i flere tiår.
Det hadde et navn:
Den bysantinske hærførerens problem.
Hærførere, som leder hver sin del av den bysantinske hæren, omringer en by.
De må bestemme seg for om de angriper eller trekker seg tilbake.
Uansett valg, så er det viktigst at de oppnår konsensus.
Det er vanskelig å bli enige, siden hærførerne ikke stoler på hverandre.
Akkurat som vi ikke stoler på hverandre på internett.
En hærfører sier at de planlegger angrep, når de planlegger å trekke seg tilbake.
Bare én uærlig hærfører fører til at alle andre dør i kamp.
Deres eneste valg var å la planene administreres av en sentralmakt.
ANGRIPE?
Derfor må f. eks. Amazon spørre banken om du er god for beløpet du lover å betale.
Internettet som helhet ble bygget på et paradigme om at brukerne var pålitelige,
typisk en offentlig byråkrat eller en universitetsforsker.
Denne teknologien ble bygget med disse antakelsene i bunnen.
Helt frem til nå.
Det slutter ikke der.
Vi bytter ofte noe verdifullt med hverandre på nettet.
Siden vi trenger tredjeparter til å lagre og godkjenne alt,
så er internett fullt av store tredjeparter.
Valutahandel dreier seg ikke bare om penger, men om alt av verdi.
Du er ikke Facebook sin kunde. Du er produktet deres.
Vi har i bunn og grunn betalt alle disse monstrene med vår data.
Det går ikke alltid bra.
Vi så ikke hvor langt vårt ansvar strakk seg, og det var en stor feil.
Det var min feil.
Det fantes ikke mange alternativ
uten løsningen på Den bysantinske generalens problem.
Så kom noen med løsningen.
Satoshi Nakamoto.
-Hvem er det? -Ikke en ekte person.
Kan ha vært en kvinne eller en gruppe.
Newsweek navnga kryptovalutaens trolige grunnlegger. En 64 år gammel fysiker.
Har ikke noe med Bitcoin å gjøre. Da var det vel ikke ham.
Men den virkelige Satoshi Nakamoto vil ikke bli funnet.
Han fant ikke opp Bitcoin. Kanskje får vi aldri vite hvem,
men de slapp løs en kryptovaluta du kan kjøpe på nettet
og bruke fritt og anonymt, akkurat som om du brukte kontanter.
Satoshis oppfinnelse, som driver Bitcoin og all senere kryptovaluta,
kalles blokkjeder.
En blokkjede er en hovedbok, ganske lik de som bankene bruker,
men hovedboka distribueres til datamaskiner over hele verden.
No comments yet. Be the first to leave one.