The Dink

Enkelte fødes som vinnere.

Tom Brady,

LeBron James,

Joey Chestnut

og jeg.

Jeg heter Dusty Boyd, men de fleste på jorden kjenner meg som Hammeren.

Jeg fikk kallenavnet av faren min før jeg fikk et navn.

Sånn, Hammer. Ja.

Han trente meg som en tennishest.

Utholdenhet, styrke, tapet tennisracketer til hendene mine.

Han var ikke som andre fedre.

Han lærte meg ikke å lese, men å slå.

Vi er på vei.

Det funket. Jeg slo enhver rekord.

HAMMEREN SLÅR HARDT

Seire, serve-ess, smultringer. Uansett hva det var, jeg fikk dem alle.

Snart oppdaget hele verden meg.

Nei, Dave, jeg slår ikke hardt. Jeg slår hardest.

Før jeg var ferdig på skolen,

- levde jeg ut min fars drøm. - Dusty!

- Jeg ble proff. - Her, Dusty!

Og det, mine venner, er den sanne historien om meg.

Har dere noen spørsmål?

- Skal vi noen gang slå en jævla ball? - Denne timen suger.

Har dere spørsmål til historien jeg fortalte? Var jeg ikke tydelig?

Veldig tydelig. Jeg har et spørsmål, konge.

Sånn, ja. Fortsett, PJ.

Hvorfor får jeg gåsehud hver gang jeg hører den?

- Jeg også. - Seriøst.

Hvis du er så god, hvorfor jobber du da for faren din og trener niåringer?

Disse snørrungene må få høre Andy Roddick-historien.

- Synes du det? - Nei, nei.

- Ikke flere historier. - Vero Beach Classic.

Det var 2000. Jeg mot Andy Roddick.

Han hadde et større navn, men alle var der for å se meg.

Elsker deg, Hammer!

Vi spilte mot hverandre som amatører. Hver gang moste jeg ræva hans.

- Ingen annen måte å si det på. - Det er det nok.

Det var første møte som proffer.

Og jeg knuste ham.

Heia Hammer!

Det er gutten min!

Onde Mr. Andy bestemte seg for å spille et skittent spill.

Ja, han prøvde å distrahere meg ved å gå på do, så jeg konfronterte ham.

Sklei på noe vått på gulvet.

Og knuste håndleddet.

Roddick!

Og da knuste jeg også min meget lovende karriere.

- Hva? - Og bedrageren Andy Bedraddick

sølte noe sleipt på gulvet.

Og det betyr at alle Roddicks profesjonelle bragder,

som å vinne US Open og gifte seg med supermodellen Brooklyn Decker,

egentlig tilhører Dusty.

En interessant idé. Har aldri tenkt på det.

- Hvordan gjør det hans bragder til dine? - Jeg ser heller ikke helt sammenhengen.

Kanskje du trenger en sammenheng-time.

Bra hån.

Jeg er ferdig med dere. Jeg kjeder meg. Dere vil nok ikke lære noe.

Vil dere spille tennis?

- Ja, endelig! Herregud! - Ja, gjerne.

Et øyeblikk.

- Bare noe jeg må gjøre. Hei! - Beklager.

- Litt hjelp? - Gjerne. Her er pickleballen.

I søpla!

Dette er en tennisklubb.

- Drittsekk. - Det hørte jeg.

Det var meningen. Derfor sa jeg det så høyt.

Greit, pickleball-damen. Kom igjen. Peej. Jeg har et spill.

Du liker spill. Du spiller pickleball. Ser du mynten?

Legg den hvor som helst på banen, og jeg kan treffe den.

Treffer jeg, får du aldri komme hit igjen.

Bommer jeg, får du gratis medlemskap i et år.

Er jeg utestengt? Greit. Jeg er ikke medlem.

- Jeg tar bare en time. - Jeg gjør avtalen bedre.

Bommer jeg, får du med disse på kjøpet.

Nei, ikke en Buick LeSabre fra 1999?

Jo, jeg kaster inn en Buick LeSabre fra 1999 som har kjørt under 300 000 km.

En vanskelig avgjørelse.

Jeg vil ikke snakke mer med deg, men jeg vil se om du treffer.

- Hva skal jeg gjøre? OK. - La oss spille.

- Hvor som helst? - Hvor som helst.

Da velger jeg her.

Vanskelig. I hjørnet.

Ja!

Unna vei! Unna vei!

Herregud.

- Få pickleball-ræva di ut herfra. - Før du går…

Smil! Du er utestengt.

Samme det. I alle dager…

Ja!

- Ser du hva det står på navneskiltet? - Selvfølgelig, pappa.

"Chuck Boyd. Leder for tennisvirksomheten."

Men i helvete. Han høres jo skikkelig viktig ut.

Ikke en sånn fyr som vil at sønnen skal kle seg som en slask

- og utvise folk fra klubben. - Nei.

Det er ikke bare deg. Hele klubben går dårlig, og jeg må få skuta på rett kjøl.

Jeg skal holde en middag i kveld for alle sjefene og deg.

- Vi kommer. - Du får ikke gjøre meg forlegen.

Du kommer tidsnok, går ikke med pannebånd, og du tar med deg noen for å vise dem

- at jeg ikke oppfostret en taper. - Ja, sir.

- Har du fri i kveld? - La meg… La meg tenke.

Ikke ham! Ta med jenta du treffer, hun pene.

- Men Marisa og jeg… Det er slutt. - Du får si unnskyld og få henne tilbake.

- Det er komplisert. - Gå.

OK. Jeg føler vi bare har snakket om meg. Hvordan har du det?

Jeg går. Jeg skal gjøre det du ba om.

Du klarer det.

Vel, vel, vel. Se hvem som kommer krypende, som forventet.

- Nei. Jeg har ombestemt meg. - Vent!

- Jeg klarer det ikke. - Jo da.

- Nei. - Kom tilbake.

- Hva vil du - Kan du gjøre meg en tjeneste?

Du må late som vi er sammen igjen ved pappas middag i kveld.

Herregud. Dere liker disse små lekene.

Først er jeg verdens verste person. Du vil aldri se meg igjen og kalte meg "utro".

Jeg kalte deg for det fordi du var utro mot meg.

Dusty? Det var bare én gang.

- Åtte ganger. - Ja, men med samme fyr.

- Ni fyrer. - Herregud.

Er du Rain Man? Du husker alt.

Kan du bare gjøre meg den tjenesten, Marisa?

- Vær så snill. - Greit.

Takk.

Så sant, så sant. Har dere lest noe av Malcolm Gladwell?

Artikkelen om at Beatles var så gode fordi de øvde?

Den slo meg i bakken.

Jeg tenker stadig på den.

- Se hvem som er her. - Marisa.

Håper vi ikke er sene. Vi prøvde å lage et barnebarn til deg.

Du er faktisk ikke sen i det hele tatt, din gamle gris.

Er jeg en gammel gris? Jeg elsker hvordan sex føles… med kjæresten.

- Bra. - Bra.

- Sett dere ned. - Sett deg.

- Takk, sir. - Ja.

Tennis. Eleganse. Estetisk perfeksjon.

Men tennis er ikke bare en idrett. Hun er et dyr som trenger vår beskyttelse.

Vårt en gang så store land opplever en epidemi.

Og den kalles…

…pickleball.

- Idrettens koronavirus. - Ja.

Vi ga klovnene Mountain Crests verste bane

som en slags håndsprit/maske-avtale.

Og nå vil pickleballerne ha flere baner. Vi kan ikke vente med avstemningen.

Taper vi, vil utvidelsen aldri stoppe. Vår klubb er en av de siste skansene.

Vårt ansvar er å bli vaksinen

så vi en dag kan slutte å snakke om dem. Selv om de finnes i like stort antall.

- Slutt. - Vel…

Det var bra, pappa.

Metaforene holdt gjennom det hele.

Men om tullingene er mange nok, hva kan vi gjøre?

Det skal jeg fortelle deg, Gary. Vi kan duellere.

- Med pistoler? - Nei, dessverre.

Med tennisracketer. Jeg oppdaget noe i klubbens vedtekter.

Vi kan omgå avstemningen med en duell.

Hver side velger sin mester, og så avgjøres det på tennisbanen.

- For en fin regel. - Bra.

Men… hva pleide de å duellere over?

- Ting som dette. Vedtekter osv. - Osv?

Bare ting. Som hva man kan gjøre og ikke gjøre. Hvem som kan bli medlem.

- Hvem fikk ikke være med før? - Jeg vet ikke, Kris.

Det er en gammel klubb. Jeg har ingen liste foran meg.

Regelen er en god regel. Den hjelper oss nå. En god regel.

- Glem det. - Men hvem…

Jeg sier som pappa…

- La oss spise. - Ja.

Så… La oss diskutere strategi. Pickleballerne vil bruke Skip i duellen.

Han var litt av en tennisspiller før han gikk over til den mørke siden.

- Hvem skal vi møte ham med? - Vi kan speide litt på helgens turnering.

Den som vinner, kan være vår mann.

Tuller dere? Veldig morsomt. Selvfølgelig gjør jeg det. Jeg kan spille.

- Det blir ikke deg. - Selvfølgelig blir det meg. Hvem andre?

Kan du si til pappa at jeg er klubbens beste spiller, Gary?

Jeg må se til desserten på kjøkkenet.

- Desserten? - Det er likør i den…

Det er ikke personlig, men vi kan ikke stole på deg. Det vet selv Gene.

- Jeg? - Si det.

- Hva sa du, Gary? - Han sa ingenting.

Gary trenger visst hjelp.

- Er det noe å diskutere? - Kommer, Gary!

- Jeg var med i pro-touren. - Og hva har du igjen for det?

Historier om å bli tråkket på av spillere som faktisk leverte?

Den desserten må være noe for seg selv.

- Man trenger alltid hjelp. - Du er ingen vinner.

Jeg får ta førstehjelp på denne desserten.

- Få snakke med deg. - Hvor er desserten?

Jeg er den beste spilleren, og det vet du.

- Så bevis det. Vinn turneringen. - Jeg har ikke vært med siden jeg var ung.

- Bare en gjeng med tannleger og greier. - Vinner du, blir du mitt valg.

- Avtale? - Ja, avtale.

KLUBBTURNERING I DAG

- Hvordan føler du deg, konge? - Ikke respektert. Jeg blir ikke lenge.

Kødder du med Hammeren, er alle en spiker.

Du knuser gamlingene, Dusty.

- Pokker! - Kongen!

Pokker, pokker, pokker.

Ja. Ja.

Ja!

Det er matchball, folkens. Hvor vil dere ha den?

Du velger, Neil. Det er din begravelse. Hvor?

Bare bli ferdig!