Seinfeld

Jeg treffer alltid en filekspert.

De revurderer stadig valget av fil.

"Er dette den beste filen for meg, for livet mitt?"

"Kan jeg svinge inn foran deg?"

Ja da, her suser vi fram!

Dette er en hemmelig fil. Ingen vet om den!

Den store prøven er når man står stille, man ruller ikke engang.

Man ser tyggegummiene tydelig.

Vi vet at trafikken blir enda verre. Kommer den til å gå bakover?

Er det mulig at vi må si: "For en håpløs trafikk!

Dette er virkelig ille.

Jeg prøver å svinge av og kjøre i den andre retningen!"

Hun kan vel ikke drepe meg? Folk gjør det slutt hele tiden.

Jeg ville elske henne, men det gikk ikke.

Jeg så på henne og tenkte: "Elsk henne!"

- Sa du at du elsket henne? - Hun presset det ut av meg!

Hun sa at hun elsket meg. Først kikket jeg bare på henne.

Jeg tenkte: "Sier du det?" Eller: "Det var som pokker!"

Men så måtte jeg også si det. Man må gi opp en gang.

Hun ba meg ut først. Hun ringte til meg.

- Jeg kunne ikke si nei til henne. - Du er for snill!

Klart jeg er det. Så forførte hun meg!

Jeg sitter i sofaen, så går jeg på toalettet. Så sitter hun i sofaen!

Skulle jeg liksom ikke gjort noe? Da ville jeg forulempet henne.

Det er ikke min feil. Jeg traff alle vennene hennes.

Jeg prøvde å unngå det-

men de var overalt!

"Dette er Nancy, Susan, Amy, kusinen min..." For en kvikksand!

- Jeg sa det da dere møttes. - Jeg har så vondt i ryggen.

- Kiropraktoren min er topp. - Det sier alle.

- Vi kan gå dit sammen. - De gjør ingenting.

Kan jeg ikke gjøre det slutt over telefonen? Jeg klarer det ikke.

Gjør som du gjør med plaster. Riv det av!

Hva gjør du? Jeg vil ikke sitte bak, da er jeg ikke med i samtalen.

Jeg må legge haken på setet!

- Du kan vel sitte i midten? - Det ser ikke bra ut...

Du vil ikke sitte ved siden av en mann. Lider du av homofobi?

Er det så tydelig?

- Har du klippet håret? - Nei, jeg har dusjet.

Hvor skal vi spise?

Jeg ble presentert for en fyr som bor i leiegården min. Han er lærer.

Vi møttes, og siden har vi stoppet opp og tatt en prat.

Koselig fyr, han har familie.

Etter en stund sluttet vi å stoppe. Vi bare hilste og fortsatte.

Så sluttet vi å hilse. Vi bare nikket gjenkjennende.

Jeg tenkte at det var et sånt forhold vi skulle ha. Høflige nikk.

Men så en dag nikket han ikke mer.

Som om jeg ikke fantes. Han gikk fra nikk til ingenting.

Og nå føler jeg en sterk avsky hver gang vi passerer hverandre.

Et forhold er en organisme. Dere skapte denne greia.

Så lot dere den sulte, slik at den vendte seg mot dere.

Si noe til ham.

- Ville du gjort det? - Hvis jeg var en annen.

Hallo, er Glen der?

Er dette 8055553234?

Jeg vet at det er galt nummer, men har jeg tastet feil, eller...

Kom opp!

Du skulle ha svart meg! Nå har jeg ringt to rikssamtaler til deg.

Hvorfor legger de bare på? Tusen takk!

- Smak på den. - Nei, jeg spiste nettopp.

Denne melonen er deilig.

Ja vel!

- Den er god. - Jeg kjøpte den på Joe's.

49 cent halvkiloen. Halve prisen av det supermarkedet tar.

- Du bør handle der. - Det er for langt.

Du kan låne handlevognen min.

Jeg går ikke med handlevogn! Skal jeg rulle ned strømpene også?

Man kan levere tilbake ting.

Jeg leverer aldri tilbake frukt. Frukt er et sjansespill!

- Det er slutt! - Hva hendte?

Jeg sa det på kjøkkenet. Risikabelt, det var mange kniver der.

Først sa jeg: "Hør her."

"Hør her, Marlene..."Så kom det. En stemme sa: "Du gjør det!"

Så begynte hun å gråte, og jeg mistet taket litt.

Men stemmen sa: "Fortsett, det er nesten gjort!"

Det var som å løpe mot fengsels- muren, snuble og vrikke foten-

og de setter lysene på meg...

Jeg lot henne gråte og løp videre.

Så begynte hun å skyte på meg med ord!

"Her får du!"

Jeg åpner ytterdøren, ser en siste gang på fengselet.

- Så hopper jeg! - Det var vel ikke så ille.

Hva er telefonnummeret hennes?

Jeg tror ikke du skal det.

Kan du slutte med smattingen?

George, smak på melonen. Den er kjempegod!

- Si at den er veldig god, Jerry. - Den er kjempegod.

Da er du vel fri?

Bortsett fra én ting... Jeg glemte noen bøker i leiligheten hennes.

Hent dem.

Jeg går ikke tilbake dit! Det kan være farlig, rent seksuelt.

- Da sitter jeg i klisteret igjen. - Blås i bøkene, da.

- Har du lest dem? - Ja.

- Hva skal du med dem? - Det er bøker!

Folk setter fram bøker som om de var trofeer.

- Hva skal man ha dem for? - Det er mine bøker!

Skal jeg hente bøkene?

Det var en varm kveld.

Alle sto rundt bassenget med drinker i hendene.

Jeg hadde på meg jeans og T-skjorte.

Jeg sa til meg selv: "Bare gjør det, Marlene!"

Jeg hoppet uti.

Jeg føIte alles blikk på meg, og alle kikket.

- Hva gjorde du? - Jeg forsto ikke hva det var.

Det gjør jeg! Jeg kan gjette.

George og jeg har gjort det slutt, men vi kan være venner likevel.

- Selvsagt. - Det er hyggelig.

- Jeg vet ikke hvordan det skjedde! - Det er ikke min feil.

Nei da! "Jeg trenger bøkene mine."

Har du lest bøkene dine?

Leser man Moby Dick for andre gang, blir Ahab og hvalen venner!

Vi har spist lunsj og gått på kino, men hun ringer hele tiden.

Hun bare plaprer helt meningsløst!

Jeg tar av røret og hun er midt i en setning!

Det er typisk. Hun pleier å fylle hele kassetten på telefonsvareren.

Iblant sier hun: "Hei, Jerry."

Og jeg sier: "Hei, Marlene."

Så sier hun: "Jerry... jeg vet ikke helt..."

Kan du ikke prøve å legge på?

Umulig! Det er ingen avbrudd der man kan si: "Da sier vi det!"

Det strømmer på uten stopp. Jeg må få avsluttet det.

Gjør som med et plaster. Riv det av!