Vikings

Kong Ragnar.

Grev Odo, det er med forferdelse vi har sett nordmennene.

Vi lurer på hvordan de kunne ta seg helt hit.

Deres Høyhet, vi fikk advarsler om et nært forestående angrep.

Vi ba grevene i Flandern om å styrke sitt forsvar og sperre av elvene,-

men alle sammen nektet.

Det er lett å kritisere andre.

Vi kunne ha bydd nordmennene motstand langs hele elva.

Men jeg har ikke vært uvirksom. Paris er godt forberedt.

-Våre forråd holder hele sommeren. -Jeg er lettet over å høre det.

I en viss grad ligger vår skjebne nå i dine hender, grev Odo.

Du må beskytte oss mot hedningene.

Min herre, ennå kan du forlate byen. Mange vil at du redder deg selv.

Da ville man si at jeg forlot hovedstaden i farens stund.

Kanskje ville man si at det var fornuftig.

La meg tenke på saken, grev Odo.

Far?

Grev Odo råder meg til å forlate byen.

Si at du ikke vil forlate folket.

Si at uansett hva som skjer, så blir du og beskytter folket.

Jeg er sikker på at det var din hensikt hele tiden.

Grev Odo, jeg er fast bestemt på ikke å forlate byen.

Ikke i denne vanskelige stunden.

De kommende dagene og ukene blir en prøvelse for oss alle.

Jeg ber til allmektige Gud at ingen skal svikte,-

-verken i mot eller tillit til gudene.

Du har en tung byrde å bære, grev Odo.

Du beskytter mange kristne sjeler.

Byrden er ikke tung, da jeg deler den med Gud og deres høyhet.

Har deres høyhet appellert til sin bror om hjelp? Han kan hjelpe oss.

Jeg nekter å be mine brødre om hjelp!

Jeg må vise meg mer dugelig enn dem, grev Odo.

Nå har nordmennene gitt meg en mulighet.

Beseir dem, så vil jeg regnes som en verdig arvtager til min bestefar.

Karl den store.

Nå forstår du, grev Odo...

...at din byrde er mye tyngre enn du forestilte deg.

Hev skjoldene!

Snu båtene!

Snu! Ro!

Unnskyld at jeg spør, min sønn, men hvordan er ekteskapet ditt?

Det er et ekteskap. Det er vanskelig å glemme det som hendte.

Jeg prøver å tilgi, som Herren ber oss om å gjøre...

-...mot dem som gjør oss vondt. -Godt å høre.

Jeg ville spørre deg om noe.

Judith er kong Ellas datter. Hva føler hun for sin far?

Og hva ville hun si hvis vi bestemte oss for å styrte ham?

-Ville du gjøre det? -Naturligvis.

Hvordan skal jeg ellers bli bretwalda, britenes hersker?

Jeg lurte bare på hvor sint din kone ville bli.

Ifølge Judith, tåler de knapt hverandre.

-Som jeg trodde. -Vil du angripe?

Ikke nå, men jeg planlegger ulike trekk for å underminere hans styre.

-Kanskje gjennom lønndrap. -Ella er din forbundsfelle og venn.

Nei, han er ikke min venn.

Jeg har ingen venner. Det er best sånn.

Kom hit, Alfred. Kom til bestefar.

For en fantastisk gutt!

Jeg lurer på hvordan han har det. Athelstan.

Må du minne meg på det? Når jeg tenker på det krypet,-

-tenker jeg på min horende kone som burde ha fått lide mer!

Dette angår ikke deg, far. Dette er mellom meg og skjøgen!

Gå. Nå.

Her.

Ville du snakke med meg, Ragnar?

Jeg savner ham.

Athelstan.

Jeg skulle ønske at han var her.

Siden du bærer hans kors, er han fremdeles her.

-Vi hadde fått nytte av ham. -Vi klarer oss uten ham.

Vel...

Vi har ikke noe valg.

Tilgi meg, Herre.

Hellige far, tilgi meg.

Jeg er en elendig synder.

Jeg må snakke med prinsen. Prins Aethelwulf!

Du avbryter botsøvelsen min. Det fins ingen unnskyldning.

Jo, min herre. Døden venter ikke på noen.

-Hvem er dette? -En av adelsmennene hos Kwenthrith.

-Hva har skjedd? -Dronningen har forkastet avtalen.

Hun vil herske alene.

Hun prøvde å drepe alle som bevoktet Wessex' interesser.

-Hun er gal. -Ikke snakk mer.

Hvil, min herre.

Vi har hatt våre uoverensstemmelser.

Kanskje det er min feil. Jeg har ikke vært meg selv.

Men jeg trenger deg, Floki. Mer enn noensinne.

Jeg har alltid trodd på deg.

Derfor vil jeg at du leder dette angrepet.

-Jeg? -Sitt, sitt. Sett deg her.

Kong Ragnar, vi har nådd Paris. Nå lurer vi alle på...

Kongen, min trofaste venn, har bedt meg om å lede dere.

Så...

Hvordan bør vi angripe byen?

Vi har sett på byen lengre oppe langs elva, og vi har et forslag.

Vi angriper samtidig fra elva og fra land.

-Jeg leder angrepet mot portene. -Vi angriper sammen.

-Vi kan trenge Erlendurs redskap. -Det avgjør jeg.

-Jeg stoler på jarl Kalv. -Du hørte meg visst ikke!

Vi angriper samtidig fra elva.

Fra skipene stormer vi murene og kommer oss inn i byen.

I så fall må Floki bygge noe som hjelper oss å nå toppen av muren.

Frykt ikke, Rollo. Jeg skal bygge noe oppsiktsvekkende. Vent og se!

Alle som godtar planen, sier "ja".

Ja!

Ja.

Må gudene velsigne ditt arbeid.

Vær så snill, ta henne.

Ta barnet mitt.

-Hva snakker du om? -Jeg kan ikke ta hånd om henne.

-Jo, det kan du. -Nei.

Jeg vil at hun skal bli som dine sønner. En viking.

Spiller det noen rolle hva man kalles?

Det er det samme om hun blir viking, bare du elsker og oppdrar henne.

Med hell blir hun frisk og sterk og gir deg vakre barnebarn.

Tenk på Bjørn.

Det gjør jeg. Det er derfor jeg vil at du skal oppdra datteren hans.

Bjørn elsker deg.

-Bjørn blir lykkeligere uten meg. -Det er ikke sant.

-Men jeg tror det. -Det er egoistisk av deg.

Jeg kan ikke noe for det.

Datteren din trenger deg.

Hun trenger sin mor.

Nå snakker vi ikke mer om dette.

Be til Frøya. Hun vil trøste deg, slik hun trøster meg.

Vi kvinner bærer tunge byrder, men det er vårt lodd.

Når livet er hardt, må du huske at gudene avgjør vår skjebne.

Ikke vi selv.

Min sønn, jeg har et nytt oppdrag til deg.

Overbevis dronning Kwenthrith om at våre interesser sammenfaller.

-Hun drepte seks av adelsmennene våre. -Ja...

Det er selvsagt beklagelig.

Hun burde straffes. For en utakknemlighet!

Hva er dette for en verden, når våre venners venner dreper våre venner?

Den forvirrede dronningen kan likevel finne tilgivelse.

Kan hun?

Min sønn, Mercia er svekket etter årevis av borgerkrig.

Hun må anerkjenne Wessex' makt.

Uten Wessex er Mercia prisgitt til nordmennene,-

og til sine saksiske naboriker.