Van Diemen's Land

Denne kolonien av tyver kan utvikles til et imperium-

-hvis adelige, liksom Romas, skryter av sin bakgrunn.

I 1822 åpnet Macquarie Harbour, en straffekoloni for vaneforbrytere.

Fangene var dømt til straffarbeid i Det britiske imperiets utkant.

Jeg er en stille mann.

En stille mann uten andre drømmer-

-enn de om whisky i blodet; en sang i øret mitt-

og en kvinne i min seng.

Var ikke de veien i deg da du tok meg hit?

Regnet kommer.

Verdens ende... et godt fengsel.

Arbeid gir frihet, gutter. Arbeid gir frihet.

Når trærne er felt, kan vi dra hjem.

På våre skuldrer bygges store skip, store skip.

Har du ingen tunge i dag, Mather? Tydeligvis ikke.

Mather har hjemlengsel, og det gjør ham stum.

- Gutten lengter hjem til Skottland. - Der slipper han sånne som du.

En, to, tre!

Hvis den synker, blir det et jævla liv.

For en mat jeg fikk i går!

Suppe, bakt brød, fårekjøtt...

Bedre har jeg ikke spist siden jeg forlot hjemlandet mitt.

Jeg savnet ikke min venn poteten, men han fylte på.

Den som likevel var døv. Han bjeffer som en hund...med tre hoder.

Jeg klarte å smugle med meg litt...

Det er ikke mye,-

men det passer bra til brødet ditt.

Det er der om noen vil ha det.

Hva ler du av, Bodenham?

Det er ikke ulovlig å smile.

Ikke ennå, Thomas, ikke ennå.

Hvor er sjømannen Greenhill?

Greenhill? Hvor er han?

Hvor er han?

Det blir verst for dere om han ikke dukker opp straks.

Det ligger ingen båter i havnen, så nå har vi sjansen.

- Få ham til å tie. - Du brukte god tid.

Du mister tungen om du skriker.

Ta av ham klærne!

Gi meg jakken!

Kom, nå stikker vi!

Nå stikker vi!

Kom an!

Hvor skal dere hen? Det er ikke noe der ute.

Tjukking!

Jævla tjukking!

Et slag til, og vi forlater deg her hos ham!

Ta alle sakene! Fort.

Det er proviant på båten. Vi slår til i skumringen.

Flykt!

- Herregud! - Kom!

- Hva? Skyter de hverandre? - Her kan vi ikke bli.

- Vi kan ikke dra tilbake. - Jeg kan ikke røre meg.

Vær stille.

Vi går mot øst. Vil dere ikke ha et tau rundt halsen, så følg meg.

Åtte mann i denne mørke skog.

Langt fra Guds øyne.

- Jeg fryser. - Vær stille.

- Et bål hadde vært fint. - Det går ikke.

- Jeg trenger varmen. - Slå den jævelen.

- Prøv, din jævel! - Lillegutt er visst en slåsskjempe.

- Du bare snakker, gubbe. - Det er du som prater.

- Du kommer ikke til å henge med. - Sov, for helvete.

Vi fryser alle sammen.

- Går det bra? - Det er bra. Og du?

Jeg nyter av friheten.

- Hva sier de? - Jeg vet ikke.

- Du er irsk. - Sov, for helvete.

Sjømannen Greenhill, er han til å stole på?

Jeg stoler ikke på deg.

Jeg visste ikke at hun var moren din.

Vi har bare mel og kjøtt for noen dager.

Vi får jakte.

Hva skal vi jakte på? Her fins ingenting.

Spøkelser.

Jeg bærer et fjernt skrik inni meg.

Ikke sinne, bare et skrik.

Pearce...

Pearce... Våkn opp.

Våkn opp!

- Våkn opp, Pearce. - Hva?

- Noen soldater i går kveld? - Soldater?

- Noen soldater i går kveld? - Fem, seks.

Jeg sa at vi skulle i den andre retningen.

Bra. Kom an.

Dere tror det kanskje ikke, men i Hobart er jeg en damenes mann.

Med tanke på våre usle odds, ikke en klage.

- Sier du det? - Jeg har oppdaget-

at om man gnir området over hullet,-

-så reagerer alle kvinner med å bli virkelig fuktige.

Rene havet.

Verdiløse engelske jævel...

- Hva sier du? - Hvordan gikk det?

Pokkers irske avskum.

Stille!

Og hvor går vi nå, sjef?

Da holder vi oss nær havnen.

Little Brown...

Hva er det, Ned?

- Er det kaldt? - Fordømt kaldt.

- Little Brown, for pokker... - La ham være.

Jeg vil ikke bli hengt på grunn av en straffange.

- Så dere tar en svømmetur? - Kommer du, William?

Du har en stor slange foran deg.

Ingen fare, det er knøttet bak meg som bekymrer meg.

Liten, men farlig.

Denne kilden er bedre enn den forrige.

Så sant, William Kennerly.

Den er utmerket, klart bedre enn den forrige.

Akkurat, herr Dalton... og klart bedre enn den før det.

Gale irer.

Jesus, Guds hellige mor og Josef... Himmelske hærskarer!

Forbannede skitt!

På min ære, gutter! For en vakker dag.

Solen skinner og vi har vår frihet.

For et land dette er!

Kennerly! Et fritt Irland! Et fritt Irland!

- Jeg kommer bak deg. - Bruk musklene! Bruk musklene!

...døren ble åpnet, og der sto hun med blottet bryst.

- Det sier du ikke? - Jeg tror hvert eneste ord.

Det er prat.

- Hva ler dere av? - Ingenting.

Hver eneste morgen ba hun meg varme hennes kalde bein,-

og siden sang hun for meg om havet.

Men da jeg var der nede prompet hun.

Hun prompet så øynene mine sved.

Der sto hun med sin store rumpe. Jøss!

- Fjerten trengte inn gjennom ørene. - Hva snakker du om?

Kvinner. Hadde de ikke hatt fitter, ville man kastet stein på dem.

Hva er det?

Vi pratet om hva dere to gjorde i buskene.

Vi hentet ved til bålet. Er det morsomt?

Ja, det er humor i det.

Jeg har et spørsmål, Robert.

Hadde Travis fått betinget før dere møttes?

Jeg kan snakke for meg selv.

- Nå, hadde Travis fått betinget? - Nei, jeg hadde ikke fått betinget.

Jeg har hørt at du hadde eiendom-

og sauer å passe.

Stemmer det?

Jeg hadde løfte om land, men det tar tid...

Og nå er du her, og her fins alt land du kan ønske deg...

Du var sikkert et godt parti, herr Greenhill.

Kom, Ned. Jeg hjelper deg.

Kom an.

Du skal komme med oss. Jo, du skal komme med oss.

- Etterlat ham! Han sinker oss. - Kom an.

Kom an, Neddy.

- Kom an! - Forlat ham, for helvete!

Kom an!

Dette er ikke Table Mountain.

Helvete, så kaldt det er!

Vi får vente her på Brown!

Forlat ham!

Vent, vent!

- Vi må overnatte her. - Nei, forlat ham!

Vi forlater ingen. Vi hviler her.

Her kommer vi til å forfryse.

Det er vanvidd, jeg begir meg ned.

Jeg blir med. Han har rett. Kom, Pearce.

Forlat ham!

Kom an.

Forlat ham!

Er det over nå?

Hvor fører du oss, sjef?

Mot øst. Vi når snart bebodde trakter.

Hva skal vi spise?

Vi har ikke mer mat,-

-og jeg er lei av å bære disse pokkers bøttene.

- Ti, Dalton! - Vi kommer til å sulte.

Her fins ingenting.

Vi skulle flykte med båt, ikke vandre til vår død.

- Han vet ikke hva han driver med. - Vi går mot øst. Savner du pisken?

Ro deg ned, gutt.

Jeg så en ung gutt få 200 piskeslag en gang.

Etter de første 100 rappene stakk ryggraden fram.

Så de måtte piske rumpa hans.

Han blødde som en gris.

Så prøvde han ikke å rømme mer.

Vi kan ikke dra tilbake, det kan ingen av oss.

Sultens stillhet er merkelig.

Vi må vende tilbake.

Vende tilbake?

Det ville vi ikke klare.

Hei! Hva gjør du, din gale engelskmann?

Et dyr? Du ser ting, gutt.

- Hold kjeft! - Du klarer ikke å fange den.

Han fanger den ikke, sånne fantasier er for raske.

- Gjør som man sier til deg! - Ikke rør meg, din jævel.

Ikke rør meg, din jævel!

Hør nå her! Hold opp med det der!

- Ingen slagsmål! - Helvete!

Ingen slagsmål!

Det er ofte

når jeg slumrer

at jeg har en vakker drøm

Med min søte jente jeg vandrer

langs en glitrende bekk

På Irland, vi to vandrer

hennes hånd jeg holder i min