Lost in Space

EN ORIGINALSERIE FRA NETFLIX

-Hva var det? -J2 er ikke lenger...

Kaptein, vi har mistet kontakt med Robinsons.

-Er det noe? -Ingenting på radaren.

Vent... kontakt. Grad null-seks-null.

Potensielt møte.

Hva er det der?

SYV MÅNEDER SENERE

Klar?

Den nye kaliumraten ser ut til å stemme.

Ser sånn ut.

-Tror du det vil funke? -Det er verdt et forsøk.

Våkn opp.

Mamma! Kom opp hit!

Vent litt.

INGEN ADGANG! WILL OG PAPPA

Kom igjen. Dette er så slemt.

Har du noen innvirkning på dem?

Jeg prøver å ikke misbruke makten min.

Dette var det topphemmelige prosjektet?

Det var lettere å finne et tre i Glendale.

Det er glødende mose fra stranden.

Se. Minner meg litt om du-vet-hvem.

Kanskje litt.

-God jul, alle sammen! -Du ser annerledes ut.

-Han tok endelig en dusj. -Jeg vil lukte godt for nissen.

Kan vi åpne gavene?

Jeg vil først! Ok...

Dette er min aller siste flaske whisky. Dere skal ha den til nødstilfeller.

Har ikke smakt sånt på lang tid.

-Må vi vente så lenge? -Nei.

Will. God jul, kompis.

Takk, Pappa!

-Gave-tid! -Nå åpner vi.

Kom igjen.

På tide du lærer å kjøre. Jeg kunne jo ikke pakke inn Chariot.

-Topp! Ja, kompis. -Takk, pappa.

Du trenger ikke nøkkelen til å kjøre. Eller timer. Eller tillatelse.

Denne er til Penny.

Er den til Penny, når alle unntatt henne får?

Her.

-Skrev hun disse? -Takk.

Penny har skrevet en slags selvbiografi om opplevelsene våre.

Den er veldig bra, så jeg publiserte den.

Gjør vi virkelig dette?

Den heter Lost in Space.

Bra tittel.

"Jupiter styrtet gjennom atmosfæren

med tjuefem ganger lydens hastighet.

Vi kom til å krasje...

...men for meg var det ikke det som var skummelt.

Det skumle skjedde lenge før alt gikk galt.

Da vi seilte fornøyde av gårde til Alpha Centauri,

for tanken på verdensrommet

har skremt meg så lenge jeg kan huske."

-Stemmer det? -Ikke avbryt.

"Jeg syntes alltid verdensrommet var mørkere enn mørkt...

...og kaldere enn kaldt.

Og, verst av alt... tomt.

Jeg kan ikke tenke meg et mer ensomt sted.

Mamma tror at rommet ikke er tomt likevel;

at det er fylt av svart materie vi bare ikke kan se.

Jeg er ikke vitenskapskvinne.

Jeg tror ikke på ting bare fordi de får ligninger til å gå opp.

Jeg må lære ting selv...

...og det er der problemene alltid starter, men jeg foregriper ting.

Dette er historien om oppdagelse...

...men ikke av rare nye verdener.

Det er om oppdagelsen av det som finnes der du trodde det var tomt.

Noen ganger er det de usynlige kreftene i familien...

...som trekker i meg, selv når jeg ikke kan se dem...

...som minner meg på...

...at jeg aldri er alene.

Og noen ganger er det om fryktelige monstre

som vil bite av deg ansiktet."

Under første verdenskrig...

...var det en jul...

...der franskmenn og tyskere bestemte seg for å slutte å skyte på hverandre,

og kom opp av skyttergravene for å feire sammen.

Fred på jord.

Ikke sant?

Vi er ikke på jorden.

Jeg ville bare ønske alle god jul.

Nå har du gjort det.

Er det skadealarmen?

Tar den.

Hvordan går det?

Fremdeles grønt.

Men vinden snur nå.

Jeg tror monsunsesongen kommer.

Metan-monsunsesongen.

Det er færre steiner som blåser på oss når vinden kommer fra sjøen.

Noen andre som syns det er ironisk at på den forrige planeten var vi strandet

fordi vi var tom for drivstoff,

og på denne planeten har vi drivstoff som luft, uten å kunne bruke den?

-Jeg tror ikke på ironi. -Og det er faktisk ironisk.

Hei, Will. Er du klar?

Slapp av i skuldrene.

-Avslappede armer gir mer kontroll. -Ok.

Ikke pump bremsen hvis du ikke vil stoppe.

Ja, ok.

Hvorfor ikke gi litt gass?

Gass?

Et uttrykk fra da jeg var ung.

Betyr mer akselerasjon.

-Hvorfor gjorde du det? -Du trenger ikke se på farten nå.

-Du skal få følelsen av maskinen. -Ja. Følelsen av maskinen.

-Hvordan er dette? -Du klarer deg fint.

-Hva med et kappløp? -Penny.

La ham være. Han vil bare ikke treffe noe.

Det er ingenting å treffe her.

Broren din er en mann etter mitt hjerte.

I denne familien legges ikke nok fokus på det å gå varsomt frem.

På tide å ta ut søpla.

Vær forsiktig.

Bare en liten påminnelse:

Det er de siste vi har.

De gir så vidt kraft nok til romdraktene og oksygensystemet.

Hvor mange av disse trengs til et forsøk på å faktisk ta av?

Gitt alle Jupiters oppskytingskrav

i området rundt 200 kilowatt, må du spørre moren din.

Kjenner jeg henne rett, ser hun fortsatt etter en vei bort herfra.

Ja, jeg håper det.

Hvordan var timen?

Du vet, jeg får en følelse av maskinen.

Nå starter snart showet.

Hva har du i julegave til meg?

Dette gir du meg jo hver dag.

Vel, du gjorde dette mot deg selv.

Moren din må virkelig stole på deg siden du har den viktige jobben med meg.

Den er på øverste hylle, sammen med å moppe gulvene og rense karbonfellene.

Jeg ante ikke at de setter så liten pris på deg. Virker urettferdig.

Er det en ny lapp? Hadde det noe å gjøre med alarmen tidligere?

Jeg vil bare vite hvor trygg jeg er her.

Du er like trygg som du var i går, ok?

Der, ja.

Som en klokke...

...på minuttet hver 23. dag.

Hvordan går det an?

Det er et sted i Venezuela

det de har tordenvær på nøyaktig samme tid og sted

265 dager i året, og ingen vet hvorfor det skjer der, heller.

De kaller det Maracaibos fyrtårn,

og det har vist vei for sjømenn i århundrer.

Hvis du har skyer og sol, eller to soler,

til å varme dem opp...

...vil du få lyn.

Sånn er det uansett hvor du er.

-Nok nå. Får jeg en brikke? -Du klarer hele puslespillet.

-Du finner ut av det. -Dette er greia...

Dette er greia med puslespill...

-Vent litt. -Følg den tanken.

Ta den tid du trenger.

-Det var en fin dag. -Ja, det var det.

Jeg har tenkt litt...

Lynet.

Vi kunne lade opp batteriene og starte Jupiter.

Vi kunne komme oss bort fra denne planeten.

Men for å komme til stormene må vi fly.

Nei, vi må ikke fly.

Dette er galskap.

Folk har brukt denne teknologien i tusenvis av år.

-Hvorfor kommer du med dette nå? -Vinden snur. Jeg tror vi har et vindu.

Og mister vi det, går det enda et år.

Det gjelder den tingen i garasjen.

Den tingen i garasjen...

...bragte oss gjennom universet.

Det er eneste måte å komme til Alpha Centauri.

Trodde du hadde gitt opp.

Man må forstå et redskap for å bruke det.

Robotens motor er sovende...

...og sist den fungerte, var vi i rommet.

Vi må gjenskape de forholdene.

Og hva om du fortsatt ikke finner ut av det?

Det er fire andre planeter i dette systemet.

Kanskje en av dem er bedre.

Jeg risikerer ikke livet til barna

fordi ting kanskje er bedre.

Ting kan alltid bli bedre,

men noen ganger må du sette pris på det du har.

Barna våre vil aldri møte noen nye her.

Ingen venner å betro seg til...

...eller som utfordrer dem eller forstår dem.

De kan aldri forelske seg.

De vil aldri få sine egne familier.

Kjære, de vil aldri få det vi har.

Vi må dra.

Vi må forsøke.

Jeg beklager. Det er for farlig.

Det er for farlig.

Vi ser det an igjen om et år.

Nei.

John?

-Mamma, hva skjer? -John?

-Mamma? -Pappa?

-John? -Pappa?

Hent radioen min.

-Ja. -Kom igjen!

-John, kom deg ut derfra! -Pappa!

Pappa, kom! Pappa!