The Thing About Pam

FØLGENDE ER BASERT PÅ EN SANN HISTORIE

To netter etter julaften. Friskt og kaldt.

En sindig og tilfreds ro hadde bredt seg over

en liten, avslappet by i Missouri.

Et beskjedent lite sted.

Et sånt sted som ikke gjorde vesen av seg.

En by kalt Troy...

Det var 27. desember 2011.

Der ville bli et oppstyr i kveld.

Troy skulle snart få store overskrifter...

Den døde kvinnen på gulvet var Betsy Faria.

Det var tydelig at håndleddene hennes var kuttet over,

knivbladet til en kjøkkenkniv var fortsatt begravet i halsen hennes.

Et par meter unna på kjøkkenet,

snakket mannen hennes, Russ, med nødsentralen.

Han hørtes hysterisk ut.

Kanskje litt for hysterisk?

Ja, jeg kom akkurat hjem fra et besøk hos en venn,

og kona mi har begått selvmord.

Hun ligger på gulvet.

En grusom historie, som blir fortalt for ofte,

død kone, skyldig ektemann som spiller sørgende.

En slik historie er en enkel sak.

Lett å dømme boken etter omslaget...

Du skulle tro at det som skjedde på Sumac Drive

var forårsaket av Russ Faria.

Og da hadde du tatt feil.

Fullstendig feil.

Her er Pam Hupp.

Du vet når folk vil at du skal tilstå noe du ikke har gjort?

Sånt gjør ikke jeg. Jeg er ikke sånn.

De vet ikke hvem jeg er.

Jeg er en forretningskvinne.

Jeg gjør forretninger hele tiden.

Flipper hus, tjener penger. Jeg er veldig fremgangsrik.

Jeg er en samfunnsstøtte.

Hun er en samfunnsstøtte.

Takk, Jer. Flott fyr.

Jeg er andre ting også.

En hengiven familiekvinne.

Ektemannen min, Mark.

Han synes jeg er festlig.

Sønnen min, Travis, eier en egen boenhet.

Som jeg finansierte.

Sarah er fra mitt første ekteskap.

Smil!

Ser vi ikke flotte ut?

Jeg glemte nesten moren min, Shirley.

Hvil i fred. Jeg tok vare på henne helt til siste slutt.

Akkurat som med min bestevenn, Betsy.

Bets hadde en tøff kamp mot kreft, men jeg kom meg gjennom det.

Savner deg, Bets.

Det som skjedde med Betsy var ille for meg også.

Trolig verre enn for noen andre.

Unntatt Betsy, kanskje.

Og folk sier fortsatt: "Pam er bla, bla, bla."

Men alle vet at det var mannen hennes.

Hørte du den nødsamtalen?

Buhu. For en bløffmaker!

Og så sitter jeg igjen med problemene hans?

Jeg måtte håndtere hennes bortskjemte døtre,

moren hennes, herregud, den moren hennes.

Men jeg var glad for å hjelpe.

Og nå er vi her.

Bare fordi jeg var en så god venninne.

Vennen. Den fortrolige venninnen.

Og du milde...

For noen historier hun kunne fortelle.

"HUN ER EN GOD VENN"

27. DESEMBER 2011

-Hallo? -Hei, hvordan går det?

Skal jeg ta med slikkepinner når jeg kommer tilbake?

Behandlingen gikk bedre nå.

Jeg føler meg faktisk ganske bra.

Flott. Så bra.

Jeg tenkte på den dårlige dagen et par behandlinger siden.

Du spilte tennis etterpå.

Jeg presset meg for hardt.

Ja, det tok en time å få skrubbet vekk alt spyet fra banen.

Det vil vi ikke skal skje hos din mor.

Pam, det går bra å bli her.

-Familien min er her, og... -Det var det jeg var redd for.

Alle de bakteriene når du har lavt antall hvite blodceller.

La meg mate Mark og Travis, så henter jeg deg. Ok?

-Kan jeg hente deg tilbake? -Er det Russ?

Han kan bare spille spillet sitt. Jeg tar meg av deg.

Om jeg vil hjem, kjører han meg etter guttekvelden.

Jeg har ikke noe imot å kjøre.

Jeg kommer etter middag, for å se til deg.

Drikk mye vann. Vi sees snart.

Pam?

Kos deg med å leke karateprest.

Jeg er en munk med overjordiske krefter.

ÅPENT KLOKKEN 16.04

Å, de ordinære øyeblikkene i hverdagen...

Drikkene vi kjøper,

butikkene vi besøker,

de ansiktene vi vet navnene på.

Vi er tom for kirsebær...

Jer?

Beklager, Pam.

-Vær så god. -Takk.

Hei, Dave.

-God romjul. -Hei, Pam. Du også.

Takk... Var julenissen god med deg?

Nei, men jeg var ikke så snill heller.

Kanskje jeg får en kjæreste neste år?

Tuller du? En jente behøver kun å få en titt på deg

i den uniformen.

Det er intensjonen bak de små tingene vi gjør

som sier alt.

Og denne.

-Ha det. -Ha det.

Det er de små tingene

som kan ende opp med å bevise uskylden din.

Det er ting i Troy en tar for gitt,

litt historie i sentrum,

vinterkulden, sikkerheten.

Men slettes ikke... Drap.

De behandlingsrommene er bittesmå.

Det er ingen plasser å sitte med alle de folkene,

-så jeg må stå... -På den dårlige foten din?

Bare fordi hennes mors venn Bobbie er der,

og alle synes hun er så flott, fordi hun er fra Texas.

Som om det er Frankrike eller noe.

Og jeg skal liksom bli imponert, fordi det er der Bobbie er fra.

Nå vil hun at Bets skal sove over hos moren sin.

-Men du skal fortsatt hente henne? -Vel, ja.

Og du skal ringe meg etter du har kjørt henne?

Det er planen.

KLOKKEN 17.30

-Er hun klar? -Pam.

Jeg visste ikke at du kom tilbake.

Ja, Bobbie. Bets ville det.

Hun må legge seg.

Vinn-vinn, nå kan jeg få høre mer om Texas,

grillingen din og slikt.

Hei, hvor er jakken din?

Jeg er ikke helt sikker.

Betsy spiller spillet sitt.

Vil du ha noe å drikke?

Ok. Jeg kan kule'n litt.

La meg ta jakken din.

Det går bra. Spill, du.

Berserkeren min får et adrenal-raserianfall,

pluss tre på alle angrep, og angriper Entropiens herre.

Du kan ikke angripe Entropiens herre.

-Han er en gud! -Sikker på at du vil gjøre det?

-Nei. -Ja, ja. Jeg angriper.

Ok, du hørte ham. Alle rullet for

å unngå momentant død.

-PAM KOM OG SKAL KJØRE MEG HJEM. -OK, GREIT.

La meg ta den.

Russ tok et fint bilde av oss på julemorgenen,

fant ut hvordan man skulle bruke selvutløser også.

Vi jobber med det.

Skulle ønske han ikke røyket inne i huset.

Med deg i den tilstanden?

Hvordan går det med spillet?

Kanskje vi bare skal ta kveld nå.

Vent.

Mamma, jeg trodde du skulle overnatte her hos oss.

Vel, Pam kom helt hit.

Så vi sees i morgen, vennen.

Den store saccosekken er kul.

Bestemor ga meg den i julegave.

Den heter "Kjærlighetssekken."

Noe er sølt på den.

Ja, jeg så det da jeg kom inn.

Man ber om det med å velge hvitt.

La meg ta dem for deg.

Hei, jeg fikk ikke klemmen min.

Vi sparer den til i morgen, mamma!

Ja, vi sees, Janet.

Man vet aldri hvilket farvel som vil vise seg å være viktig.

Hvem visste vel at dette farvelet ville bli det aller siste?

Vil du senke farten litt? Vi har det ikke travelt.

Kjørte jeg fort?

Au da.

Hva er det motsatte av nattsyn?

Det er det jeg har.

Ja, jeg vet det. Russ kunne ha kjørt meg.

La oss se en film hjemme hos deg.

Det har vært en lang dag, Pam. Jeg er trøtt.

Ok.

Vel, bare en serie, da.

Du kan aldri bruke nok tid med dem du er glad i.

Ja, jeg vet hva du mener.

Jeg føler at jeg ikke ser Mariah nok

etter hun flyttet inn med moren min.

Men skoledistriktet der er så mye bedre.

Vel, med meg og barna...

Jeg ville bare fortelle deg at Russ har vært så god med oss.

Jeg vet du ikke er hans største fan.

Han er håpløs.

Gudene vet at jeg er håpløs.

Derfor er det så bra at du følger med på oss.

Og at du hjelper jentene mine når...

Når...

Jeg vil bare ikke at det skal bli for vanskelig for dem.