Bloodline

Sørg for at vi holder det skjult for pressen i minst 24 timer.

Ingenting så langt. Roffe takler det nok.

Ja.

Men jeg vil vi skal snakke med bankfolkene i New York...

før de hører hva som har skjedd.

Mr Williams kommer til flyplassen om 20 minutter. Takk.

Mr Henley venter på deg på Kennedy-flyplassen.

Be ham få Julius Prager til å vente på meg.

Ja, sir.

- Her er en kopi av testamentet. -Bra.

Det vil bli litt av et sjokk for henne. Hun elsket faren sin.

Ja. Det er litt av et sjokk for oss alle.

Dette er vanskelige tider. Mr Roffe var ikke gammel.

Han ventet ikke å dø på mange år. Hadde han det, ville han...

overlatt kontrollen til mer erfarne folk.

Det gjorde han ikke. Si ifra til slektningene, Kate.

Styremøte her i Zürich om 24 timer. Greit?

Greit, mr Williams.

Fortell henne at vi er glade i henne.

Jeg kunne trenge den. Takk.

Du trenger en åtter eller en nier.

- Faen! Banco. -Å, Vivian.

200000.

Jeg har avrundet tallene, selvfølgelig.

Vi er ikke kjøpmenn, er vi vel, sir Alec?

Min kjære Swinton, det er det vi skal være.

Napoleon kalte oss en nasjon av kjøpmenn. Husker du?

Det burde vi være stolte av, og det minner jeg nasjonen på...

til det kjedsommelige.

Jeg likte den forrige talen din på TV. Der du talte mot dødstraff.

- Så hyggelig. -Selv stemte jeg Labour.

Men jeg har alltid sagt at sir Alec er toryenes fornuftige stemme.

Takk. Veldig oppmuntrende.

Jeg kan selvfølgelig ikke skaffe til veie så mye kontanter akkurat nå.

Moren din var en Roffe. Hva med aksjene dine i selskapet?

Der ligger problemet. Jeg kan verken selge eller overdra dem.

Ingen av oss kan det. Med mindre Roffe børsnoteres, slik vi håper.

Nå ja, du bør betale mr Swinton det du skylder.

Og raskt. Hils så mye til kona di, sir Alec.

Selvfølgelig. Hils så mye til mrs Swinton.

Ha det.

- Sir Alec? -Ja?

- Telefonbeskjed til deg. -Takk.

Fra: sekretæren din Telegram fra Rhys Williams

SAM ROFFE DREPT I ULYKKE STYREMØTE ZüRICH TORSDAG

Helene! Helene!

Hva gjør du her, Charles? Trodde ikke du likte sporten.

- Jeg gjør ikke det! -Det gjør de.

- Han er død! -Jeg vet det.

Han var en god sjåfør med uflaks. Nå er han død.

Nei!

- Fetteren din, Sam Roffe, er død! -Takk!

Det tok drittsekken 64 år å gjøre det!

En Roffe! Selvfølgelig arver hun.

Hun er medlem av Roffe-familien!

Charles, da. Jeg kan ikke gjøre alt på egen hånd.

Kom hit, er du snill.

Ser man det.

En kvinnes arbeid er aldri over.

Prøver du å drepe meg?

Hvorfor ikke? Du er bastarden. Ikke sønnene mine.

Ecco! Den flotte kona di...

gir deg tre forferdelige døtre...

som hele Italia ser på forsiden av blader!

Fint bilde, ikke sant? Se.

Jeg gir deg tre vakre sønner, og du må gjemme deg!

Jeg elsker bare deg, cara.

Og de tre sønnene våre, selvfølgelig.

Til helvete med deg og kjærligheten din!

Hva skal sønnene mine og jeg liksom leve av?

Hver gang jeg kommer: "Jeg lover deg, cara, carissima.

"Neste gang skal jeg ta med penger." Neste gang, flere løfter. Drittsekk!

Sønnene mine og jeg har fått nok av løfter.

- Jeg elsker deg virkelig. -Elske!

Jeg er en mor! Jeg elsker virkelig barna mine! Det er alt!

De trenger klær! Og tennene! De har like dårlige tenner som deg.

Jeg må få rettet på dem. Hvor er pengene, stronzo? Hvor?

Jeg skal snart få tak i dem! Jeg lover, Donatella.

Ivo, enten skaffer du pengene du lover, ellers jeg går til kona di.

Jeg forteller henne at disse tynne og stygge jentene har tre vakre brødre...

som trenger tannregulering!

Jeg skal skaffe pengene, Donatella. Bare vent og se.

- Når da? -Jeg elsker deg. Jeg elsker deg.

Å, Ivo.

Når får jeg pengene?

Hva mener du med at du er nede, din idiot?

Telex?

Kutt ut, da! Hvilken telex?

Vi er rike!

Bruno.

Pappa!

Carlo!

Pappa!

Dino!

Pappa!

- Bruna. -Pappa.

- Carla. -Pappa.

- Dina. -Pappa.

Simonetta.

Simonetta.

- Jeg må fortelle deg noe. -Sier øynene mine deg ingenting?

- Fantastiske nyheter. -Hva er i veien?

- Foten min. -Foten din?

Ja, noe som vil gi oss godt med penger.

Så jeg kan ta deg bod fra alt dette.

Så jeg kan gi barna et ordentlig hjem. En skikkelig oppdragelse.

Senere.

Hva er galt, kjære?

Ingenting. Jeg er bare så opprømt.

- Hva er galt med ryggen din? -Ryggen min?

Ingenting. Simonetta.

Ivo, jeg advarer deg.

Jeg ser kanskje italiensk ut, men jeg er bare halvt italiensk.

Jeg er halvt gresk, og den andre halvparten er Roffe!

Jeg er ikke ei halv, men ei hel kone!

Men kjære deg...

Jeg deler ikke mannen min med noen! La meg få se ryggen din!

- Vis meg ryggen din! -Skam deg!

Nå som Sam Roffe er død og alt.

Her. Ta brillene mine.

- Trist. -Veldig trist. For alle.

Ja, for alle.

Alle disse korttidslånene.

Over de siste månedene...

har Sam tatt opp lån på mer enn $ 500 millioner.

Det var faktisk $ 650 millioner, mr Henley.

I lån med veldig kort betalingsfrist.

Mr Williams.

Det legger litt av en byrde på selskapet.

Det er jo litt av et selskap.

Seksti fabrikker. Ti forskningssentre.

Bare i USA alene, er det flere alvorlige søksmål mot dere.

Dere blir sabotert i Latin-Amerika.

Dere blir sabotert i Latin-Amerika.

Det passer dårlig at alle lånene må tilbakebetales nå.

Det vil legge en tung byrde på slekta.

Vi har løst problemer før.

Hvem er den nye direktøren?

Du?

Jeg er ikke medlem av Roffe-familien.

Jeg er i styret, men har ikke stemmerett.

Elizabeth?

- Mener du at hun har kontroll? -Ja, det stemmer.

- Herregud. -Da må dere børsnoteres. Raskt!

Sett ut aksjene.

Betal tilbake lånene!

- Jeg skal vurdere det. -Gjør det raskt, mr Williams.

Vi lar ikke panikken gripe oss.

Unnskyld meg. Jeg skal møte den nye direktøren.

- Her har vi det. -Takk.

Miss Roffe?

Rhys!

Sam?

Jeg føler ingenting. Det er det som er så grusomt.

Det er som bedøvelse. Det går vel over.

Sam.

Jeg ville alltid kalle ham far. Men han ville bli kalt Sam.

Jeg antar at han likte meg.

Jeg elsket ham.

Og det er ingen garanti, er det vel?

Jeg ble født jente. Det var arvesynden min.

Broren min var øyensteinen hans. Da han døde, ville jeg ta hans plass.

Jeg lyktes ikke.

Så jeg giftet meg. Det lyktes jeg heller ikke med.

Tja, han var jo gammel nok til å være faren din.

Det var det jeg tenkte på.

Men Sam ble ikke imponert..

Og ikke jeg heller.

- Jeg kan ikke se det. -Hva da?

Kullstøvet.

Du sa at om man jobber i ei gruve...

vil kullstøvet alltid være der.

Det ligger der, under huden.

Du tenker på Zürich, ikke sant?

Ikke bekymre deg. Se på dette.

Jeg ser det.

Langt liv, berømmelse, penger.

Du vil overta din fars rolle.

Søskenbarna dine vil gjøre akkurat som du ber dem gjøre.

En fantastisk fremtid.

Herregud!

Greit, mine herrer.

Slipp damen... Slipp miss Roffe igjennom.

Hun vil komme med en uttalelse...

senere.

Her. Så har du noe å holde i.

Det er så fint å ha deg her, Kate.

Husk, søskenbarna dine er bare folk.

Det er bare folk som skremmer meg. Særlig søskenbarn.

Her er hva du skal gjøre.

Gå inn og se dem rett i øynene...

og se for deg at de sitter rundt bordet i undertøyet.

Problemet er at de fleste av dem ville sett nydelige ut.

Velkommen.

Skal vi begynne, nå som vi alle er her?

Elizabeth, politikere liker veldig godt å si:

"Skal vi begynne?"

Det gir dem en følelse av bevegelse.

Kate? Vil du komme inn?

Vi har ingen formann. Jeg foreslår at Alec er ordstyrer.