Lethal Love Letter

Å organisere er som å drive et firma, det er ikke bare resultat som teller.

Vi må finne mening, ellers gir vi opp så fort det blir rotete.

Kunsten å organisere må føles nødvendig.

Noe som får oss til å føle oss levende og gir oss kontroll.

Tingene våre får mening gjennom hvordan og hvor vi plasserer dem.

Hvis man tenker på det, så skaper rydding verdi.

Det er ikke bare et middel for et mål. Ryddighet skaper mening.

Ikke bare lik looken, men elsk prosessen.

Og nå, tilbake til ukens organiseringsutfordring.

Savnet deg hjemme i går. Savnet du meg?

Hei.

- Becca, du skremte meg. - Jeg lurte på hva du gjorde her så sent.

- Hvordan visste du at jeg var her? - Jeg har en sporer på mobilen din.

Du insisterte siden jeg må finne deg om jeg ikke har kundens adresse.

- Hva gjør du her så sent? - Har du prøvd være et trinn foran deg?

- Hvordan var yogaen? - Like produktiv som kalenderen vår.

- Når jeg har begynt kan jeg ikke slutte. - Meels, er du redd for å gå hjem?

- Vet du hvem den nye kontoen tilhører? - Samme navn, nye nummer.

Han er et svin. Jeg blokkerer ham hver gang om jeg må.

Dette må ta slutt. Du trenger noen som luker blant kommentarene.

- Jeg gjør det gjerne. - Et troll får ikke styre arbeidet mitt.

Chaos er ikke et vanlig nettroll. Du må sette grensen ved trussel.

Du sa jo selv at du har sett noen utenfor flere ganger.

Det er derfor du ikke bør være alene, særlig sent om kvelden.

- Takk, men jeg tar vare på meg selv. - Det er jobben min å ta vare på deg.

Apropos, dette kom til deg. Det ser personlig ut.

Ingen avsenderadresse.

- Fra min ekskjærestes kone. - Er det noe bra?

Hva står det? Les.

'Amelia, nå tror du at jeg er sprø. Jeg er Liv og er gift med Mark.

Vi har ikke møtt hverandre, men jeg har hørt mye om deg.

Jeg er dødssyk. Nå skriver jeg til deg for at dere hadde noe spesielt.

Jeg vet ikke om han klarer seg når jeg dør, og jeg innser nå

at mitt siste ønske er at du er der for ham.'

'Du kan kanskje gi ham en lykkelig slutt, en annen å leve for

eller i det minste litt håp. Han trenger det.

Jeg håper at du kan ha et åpent sinn. Det ville bety så mye.

Vennlig hilsen, Liv.' Romantisk, på en makaber måte.

En kvinne som er dødssyk ber sin manns eks om hjelp. Så uselvisk, sørgelig.

Hun tror visst at det er mulig. Er det?

- Vi var sammen på college. - Din første kjærlighet?

- Ja, vi var veldig forelsket. - Og så?

Så ble mamma syk. Jeg hoppet av college for å ta meg av henne.

Jeg sa ikke engang noe til ham.

Jeg vet det. Det er det verste jeg har gjort mot noen.

Men om jeg hadde fortalt ham det, hadde jeg ikke klart å dra.

Jeg er overrasket over at hun tror at jeg er så spesiell for ham.

- Jeg trodde at han hatet meg nå. - Har du ikke sett ham siden?

Nei. Jeg startet Squirrel rett etter at mamma døde.

Jeg kastet meg selvsagt inn i en masse arbeid.

Hva skulle jeg engang si til ham? Sprøtt.

Du er sexy når du blokkerer meg. Men jeg ser deg fremdeles.

Liv Callahan, 31 år, døde 18. April 2020.

Det var nå nettopp.

Kjærligheten følger deg. Se bak deg!

Du tittet!

Kroker er din venn i et sånt kjøkken. Ikke flere stekespader i fulle skuffer.

- Hvorfor kom ikke jeg på det? - Det var derfor du leide meg.

- Ja, og jeg er din største fan. - Å, takk!

Jeg tenkte å høre om du kan komme i helgen og hjelpe meg med vinsamlingen.

Den hyllen er for rotete.

Vi kan drikke vin, du kan fortelle om dine forretningsplaner.

- Jeg vil kanskje investere. - Takk.

Kanskje neste uke. Denne uken er jeg litt opptatt.

Jeg må snart dra i en begravelse.

- Jeg beklager, jeg visste ikke... - Ingen fare. Har du sett assistenten min?

Jeg elsker å bruke glasskrukker for å organisere skrivebordet.

De er rustikke, lett å rengjøre, man kan ha binders i dem.

Der er du jo!

- Godt jobbet her inne. Pent. - Takk!

- Vi må stikke. - Neste møte er ikke før 14.00.

Helvete, det glemte jeg. Hvem er det?

En ny kunde - Forrest Jacobs. Du vil like ham.

Kan vi utsette det? Det er Livs begravelse i dag.

- Skal du gå? - Jeg antar det.

Så fint! Du kan dra i forveien, så gjør jeg alt klart her.

- Jeg kan kanskje begynne med kjelleren. - Du er ikke klar for å gjøre det selv.

Man må fortjene kundens tillit.

Gwyneth er litt... spesiell. Det føles bedre om vi gjør det sammen.

- Ok. - Ålreit.

Liv elsket å skrive. Hun funderte over livet og skrev det siden ned.

Da hun begynte å bli verre kunne hun ikke gå ut, så hun skrev dem til meg.

Hun kalte dem 'Postkort fra sengen'.

Jeg vil lese ett.

'Kjære Mark, været her er fantastisk.

Og utsikten over hagen vår er helt utrolig.

Det fins en søt kar her som lager maten min og rer sengen.

Han gjør alt. Jeg merker at han er trist.

Jeg ønsker jeg kunne muntre ham opp, men jeg er nok årsaken.

Jeg savner deg, og ønsker at du var her.

Jeg fikk aldri sjansen til å gi henne dette.

'Kjære Liv, jeg er så glad at du blir tatt vare på.

Men en ting er sikkert. Det fins ingen verden der du kan gjøre noen lei seg.

Jeg tror at han som hjelper deg er

redd for dagen du må forlate ham.

Men fram til da er han verdenens heldigste mann.'

Jeg elsker deg.

Jeg fatter det knapt! Hvordan kunne du...

- Det var så vakkert, Mark. - Hvordan visste du om dette?

Jeg så dødsannonsen. Jeg beklager sorgen.

- Jeg visste ikke at du bodde så nær. - Et sprøtt sammentreff.

Unnskyld at jeg avbryter. Jeg er Livs søster. Hvem er du?

- Amelia. En gammel collegevenn. - Amelia? Kjente du søsteren min?

Dessverre ikke. Jeg beklager sorgen.

Ja, i like måte.

- Du og jeg må prate uforstyrret. - Kan vi gjøre det senere, Vick?

Jeg har nøkkelen til hennes lille safe.

- Jeg kan hente det nå. - Du skal få det. Jeg trenger bare tid.

Ok.

Unnskyld. Hun kan være intens. Hun tror visst at Liv hadde sparepenger.

Det stemmer ikke. Men det er mye jeg må gå gjennom.

Jeg kan kanskje hjelpe deg med det.

Jeg jobber med sørgende kunder. Det kan være vondt å gå gjennom alt.

Jeg hjelper gjerne til, gratis.

- Mobilnummeret mitt. - Takk for at du kom.

- Jeg tror jeg bør gå nå. - Det var godt å se deg.

- Ja. - Det betyr mye.

- Hvis du trenger sikkerhetssystem. - Callahan Security.

Takk for at du kom. Det er Mark.

Jeg elsker å bruke glasskrukker for å organisere skrivebordet.

De er rustikke, lette å rengjøre, man kan ha binders i dem.

- God morgen. - God morgen!

- Fin vlogg du laget uten å spørre. - Folk etterspurte det.

Og du trodde at det var ok uten å spørre meg først?

Du spilte inn i en kundes hus! Hva har jeg sagt om kundeforhold?

Du ville være fri. Jeg ville ikke forstyrre deg, jeg ville bare hjelpe til.

Jeg vil at du fjør din jobb, ikke min. Særlig ikke uten å spørre.

Unnskyld, det er frustrerende iblant. Jeg har vært assistenten din i tre år.

- Du sa jeg kunne jobbe meg opp. - Dette var ikke rett måte.

Jeg er lei for det. Jeg elsker ambisjonen din, og jeg vil ikke kvele den.

Men Squirrel er mitt hjertebarn.

Jeg skjønner, men jeg bryr meg også, og jeg har investert mye tid.

Jeg har hundrevis av ideer. Jeg kan bidra med mye.

Jeg vet at du kan mer, Becca. Men det passer ikke nå.

Ikke etter den der vloggen.

Eller så er du bare sint for at folk likte ideene mine.

Eller at Squirrel mirakuløst nok ikke gikk under da du var borte en dag.

Mener du alvor?

Nå er den slettet. Unnskyld.

Jeg jobber hjemmefra resten av dagen. Ta en halv dag fri og tenk på

hva du gjorde og hva du akkurat sa til meg.

Savnet deg i dag. Hvor var du?

Noen fant visst et dødt dyr i skrivebordsskuffen.

Takk for at du kom. Jeg visste ikke hvem jeg skulle ringe.

Jeg trodde at jeg skulle hjelpe deg.

Ingen fare. Det er godt å komme hjemmefra en stund.

Jeg har knapt rørt på meg i det hele tatt i det siste.

- Hva er dette svinet? - Vi kaller ham Chaos.

Han kaller seg selv det på nettet. Han kommenterer bloggen min.

Dette er første gangen han gjør noe virkelig. Tror jeg, iallfall.

- Assistenten min tror jeg overvåkes. - Overvåkes?

- Jeg er kanskje enig med nå. - Jeg kan hjelpe deg hjemme også.

Takk. Ganske ekkelt, hva?

Vær glad at det var et ekorn, og ikke du. Hvem andre har tilgang hit?

- Assistenten min Becca og jeg. - Ingen tegn på innbrudd?

- Nei. - Stoler du på assistenten din?

- Selvsagt. - Hvor er hun nå?

Hun skulle ha vært her nå, men vi kranglet litt i går.

Du burde bytte ut låsen, og beholde nøklene selv.

Du treffer rett tiltak, men sånne ting kan lett eskalere.

- Vær våken på folk rundt deg. - Takk.

- Hallo? - Hei!

- Kan jeg hjelpe deg med noe? - Et møte kl. 10.30. Forrest Jacobs.

Nettopp. Klokken er alt 10.30.

- Skal jeg vente? - Nei!

- Amelia Sommers. - Hyggelig.

- Konferanserommet? - Ja da. La meg åpne.

- Ålreit, fortell alt. - Alt?

Hvordan skal jeg si det?

Jeg føler meg hjemsøkt i mitt eget hjem.

Det er ulike versjoner av meg selv, som jeg aldri har blitt.

- Og med det mener du...? - En stund ville jeg bli kunstner.

Jeg kjøpte en masse lerret og maling. Det ble aldri noe av.

Det samme med gourmetmat.

Keramikk, fotografi, karate.

Og nå står alt der og tar opp plass hele dagen.

Hva er ditt egentlige yrke?

Jeg er forlegger. Jeg skaffer en kanal til de ekte ekspertene.

Uten deg ville ingen kunne utforske ferdighetene sine. Det er viktig.

Jeg visste ikke at terapi var inkludert.

- Takk. Eller koster det ekstra? - Organisasjon krever dype innsikter.

Godt jeg har mange spader. Jeg gikk gjennom en hagefase.

Jeg hjelper deg gjerne med å gjøre plass for deg. Den ekte du.

- Takk. - Unnskyld at jeg ikke kom i går.

- Jeg trengte litt tid til å tenke. - Det lå et dødt ekorn i skuffen min.

- Hva? Er du ok? - Jeg vet ikke. Jeg sov ikke i natt.

- Tror du at det var ham? - Hvem? Chaos? Ja, jeg tror det.

Det kanskje er på tide å ta tak i problemet med denne psykopaten.

Begynn å moderere hjemmesiden. Jeg tilbød hjelp, og tilbudet står ved lag.

Vent litt! Hvordan kom du inn hit?

- Jeg byttet låsen i går. - Jeg syntes at nøkkelen føltes rar.

Men det var ikke låst, det var åpent. Du lot vel døren stå åpen i morges.

Vi trenger kanskje mer enn nye låser for å slippe døde ekorn i skuffen.

Hallo! Amelia og...?

Becca, min assistent. Dere har alt pratet.

Ja da, unnskyld. Ja, vi mailet hverandre.

Jeg ventet bare deg. Jeg er litt nøye når det gjelder gjester.

- Selvsagt. Unnskylder du et øyeblikk? - Ja da.

- Ingen problemer. Jeg venter utenfor. - Jeg er lei for det.

Får jeg by deg på middag? Jeg trenger å prate med deg.