The Witcher

Heng dem høyt!

Knekk halsen på dem!

Knekk dem!

For de modige karene fra Temeria!

Spark de kaedwenianske rumpene tilbake til den iskalde drittstaten deres!

-Har du reist langt, venn? -Jeg drar dit kong Demawend sender meg.

Kongelig budbringer? Du tar vel min beste hest?

Jeg forlater ham på neste post. Under navnet Aplegatt.

Halt og utkjørt, uten tvil.

Gi oss en smak av din beste øl, så setter jeg den på kongens regning.

-Det er god stemning. -Henging er bra for forretninger.

Spionen var vår fjerde henrettelse på like mange dager.

Én kaedwenianer, én aerdirnianer…

-Se på de øynene. -Se på henne!

Det er problemet. Hva gjør en magiker helt her ute?

Hun burde fokusere på å holde den kongelige fred,

ikke vandre tiltaksløst på landsbygda.

Når hun ser sånn ut, kan hun være tiltaksløs med meg i natt.

Du vet at de beholder skjønnheten ved å bade i menneskeblod hver kveld?

Takk for ølen.

Vi ses.

Rett til Tissaia. Ingen portaler.

Ja, frue.

Kaldt, ikke sant?

God tur, frøken.

Jeg ønsket deg bare en trygg reise.

Jeg så deg.

Hva?

Unnskyld, gode sir. Glem jenta. Hun har blitt sparket i hodet av en hest.

-Har ikke vært god siden. -Nei.

Det var et tårn. En pil traff deg.

Husker du ikke at vi må holde en lav profil?

-Jeg kan ikke styre synene. -Ikke snakk til noen.

Ikke behandle meg som en drittunge. Jeg så ham dø, og jeg må tilbake dit.

Hva om hans død forhindret en større skade?

Hva blir konsekvensen da, min stygge?

Jeg vet ikke.

Jeg vet heller ikke. Men det er farlig å endre skjebner.

Du får syner stadig oftere. De kommer til å finne oss snart.

Vi må komme oss til Aretuza raskere.

Du er redd.

Jeg lovte Geralt å beskytte deg. Vi trenger noe som ikke kan spores.

Vi skal på handletur.

Jeg kommer ikke over hvor søte de er. Til monstre å være.

De små bamseansiktene. "Nei, vær så snill, ikke skad meg."

Så plutselig, hoggtenner. Haugevis av hoggtenner. Rett i trynet.

Hvor mange sa du at den spiste?

-Sju. -Ja.

-Og vi trenger alt. -Vi må visst…

Hvor mye kan informasjonen deres koste?

-For å finne den som jakter på Ciri? Mye. -Hvorfor trenger vi det?

KUN VED AVTALE

Er det et gigantisk metallspyd gjemt i din hemmelige dør,

eller er du glad for å…

-Dårlig vits. -Alt er ikke gull.

Hvordan visste jeg at det var deg?

-Hallo, Codringher. -Hallo, Geralt.

Jøssenavn, visegreven av Lettenhove. En sjelden glede.

Jeg byttet nettopp sikkerhetsinnretningen.

Gjør en avtale neste gang.

God morgen, min herre. Det er klart til deg.

Dette vil hjelpe deg å få det du fortjener.

-Fikk du dem til å fikse balansen? -Du ba meg om det.

Kona mi liker hodet mitt, så det var best å følge ordre.

Et sverd som dette ga meg et imperium en gang.

Jeg vil høre om det.

Sent på sommeren. 1260.

Jeg hadde bare noen få menn igjen. Vi hadde ikke spist på flere dager.

Sverdene var sløve som skjeer fra de blodige slagene.

Det var min siste sjanse til å bekjempe Tronraneren.

Jeg innså at den eneste måten jeg kunne gjenvinne tronen på,

var ved å infiltrere slottet,

drepe alle som sto mellom meg og mannen som hadde stjålet livet mitt.

En modig innsats.

Du mener en tåpelig en.

Keiser.

Jeg byttet støvlene mine med en dverg mot et Mahakam-stålsverd.

Det var sverdet som halshugget jævelen.

En dag vil krig høre fortiden til. Det blir et fjernt minne.

Jeg vil ha min dronning ved min side, og verdens raser vil leve i fred.

Og du skal lage et nytt sverd til meg. Et som er verdig håndverket ditt.

Et sverd som passer kontinentets keiser.

Skål for det.

Gift.

Ikke gift.

Alle drikker.

Drikk.

-Jeg kan ikke. -Vil du at Den hvite flammen forgiftes?

Drikk.

Drikk, sa jeg.

Det er ikke gift.

Jaskier! Så hyggelig.

Jeg kan forsikre deg om at gleden er på min side.

Jeg ville signert noe for deg, men du mangler visst papir.

Dere sa en gang at dere, på samme måte som witchere,

beskytter folk mot monstre og monsterproblemer.

Siden dere allerede visste om min ankomst, la oss snakke om problemene mine.

Den Rience som du er interessert i, er en mystisk skikkelse.

Vi har selvsagt hørt om ham. Spørsmålet er, hvorfor har du det?

-Han truet med å drepe en venn. -Ikke meg. Ikke vær redd.

Trollmannens avviste blir ofte til mordere.

Og denne Rience ble kastet ut av Ban Ard.

-Det støtter teorien vår. -Hvilken?

Han jobber for en trollmann som er sterkere enn ham.

Du skremte katten min.

Jeg beklager. Jeg trodde ikke den ville bli skremt av en mynt.

Jeg er redd den informasjonen vil koste deg litt mer, Geralt.

Vi prøver et veddemål.

Jeg skal snu ryggen til, og du skal kaste denne mot hodet mitt.

Om du treffer, vinner du.

Om du bommer, gir du meg informasjonen.

På kreditt selvsagt.

Du tror vel ikke at jeg godtar dette veddemålet?

Nei, jeg vet at du vil det.

Du leet deg jo ikke.

Hvorfor skulle jeg det? Jeg hørte at du ville bomme.

Så bløthjertet.

Noen offisielle trollmenn

har hemmelige elever som driver ulovlige eller skitne forretninger.

På trollmannsslang sier man at man har noen i bånd.

-Hvem sitt bånd? -Vi vet ikke.

Men vi vet hvor trollmannen jobber.

Det er et slott kalt Vuilpanne, nær de gamle røde…

-Amonittgruvene. -Ja.

I utkanten av Piana.

Hvis du vet det, er du allerede for innblandet.

Denne magikeren, uansett hvem det er,

er veldig farlig.

La det ligge, Geralt.

Det skjer ikke. Men det visste du. Takk for at dere tok dere tid.

Hils oldblodsprinsessen fra oss.

Har dere en klient som ser etter henne?

Istredd.

-Magikeren? -Ja.

Han er ikke den eneste som er villig til å betale

for jenta som reiser med den hvithårede witcheren.

Vil du redde henne? Du må finne en annen jente.

Foreldreløs etter krigen. Askehår, grønne øyne…

Nei.

Geralt, min venn, foraktens tid nærmer seg.

Dyp og fullstendig forakt.

Mitt forslag er en enkel løsning.

Noen må dø så noen andre

kan leve.

Jeg vil ikke betale for det jeg elsker ved å ha forakt for meg selv.

Vi drar.

Takk.

Utstøtte magikere, maktsyke monarker og nå Istredd.

Er du ikke lei av å være på rømmen hele tiden?

Kanskje vi kan finne et trygt sted for henne?

Hvorfor finner vi ikke på noe på vei til Redania?

Hei.

Jeg kan høre deg tenke.

Ikke begynn med "jeg reiser alene"-tullet, eller "Jaskier, det er for farlig".

Jeg vil minne deg på at jeg var agnet for herr Ildfingre.

Jeg setter pris på det, Jask. Jeg vil ikke sette deg i fare igjen.

Det er derfor jeg må dra til Vuilpanne.

Jeg skal finne deg når Rience er død.

Eller så finner han meg når du er det.

-Hva ser vi etter? -Et mirakel. Hold følge.

-Hva var det brevet du sendte tidligere? -Det var til Tissaia.

-Jeg sier at jeg kommer hjem. -Kan hun si nei?

Det er komplisert.

På grunn av meg?

Ja, du pleier å komplisere ting.

Jeg er ikke den eneste.

Du passer kanskje på meg, men jeg har også øyne.

Og hva ser du, min lille stygging?

-Som oftest mektig perfeksjon. -Utmerket.

Du skrev tre utkast til det brevet. Det ligger noe mer bak, ikke sant?

Vi må fortsette. Kjør denne gjennom moppen på hodet ditt.

-Passord. -Ragamuffin.

Treningen har ikke lært deg å styre kreftene.

Om noe, har den ført dem til overflaten, gjort dem mer synlige.

Flott.

På Aretuza kan du lære å fokusere synene på fremtiden du faktisk vil se.

-Hva om jeg ikke vil se noe? -Da er du blind for det store bildet.

Her er hun. Kom igjen!

Yen!

-Du lever. Gi meg god sladder. -Ikke tid, Keira. Jeg trenger hjelp.

Min tjenestepike og jeg trenger en av dine portaler.

Til Aretuza.

Tilbake til Aretuza? Etter natten med ikke-dødelige henrettelser?

Jeg håper de har glemt det. Eller tilgitt meg.

Lykke til. Tissaia har ikke tilgitt meg. Man knuller én prins med tronen i sikte…

Det er godt å se deg. Det er smertefullt lite å gjøre.

Folk halshugges om de forlater rikene sine.

-Av hvem da? -Hverandre.

Med Nilfgård skulle man trodd at nord hadde tatt seg sammen.

-Er det ingenting Brorskapet kan gjøre? -Skynd deg.

Gå.

Jeg trenger en portal til Claremont.

Denne har noe som venter.

Nå.

-Lyst på et sniff, kjære? -Jeg tar ikke del.

Drep kjerringa!

Ciri!

Hold den åpen. Jeg blir ikke lenge.

Løp!

Hva faen?