The Last Thing He Wanted

NETFLIX PRESENTERER

ANTALL DØDE FREMDELES ? RAPPORT OM 800 -> 1000

VÆPNEDE REGJERINGSSTYRKER.

OVERHØRT: "...ORDREN ER INGEN OVERLEVENDE"

HALSHUGGING, SNIKMORD, BRENT

BARE 1 KVINNE OVERLEVDE; ?? MENN

FRENTE FARABUNDO MARTI PARA LA LIBERACIÓN NACIONAL BESKYTTER

LOS TORILES, JOCOTE AMARILLO, CERRO PANDO

SÅ MANGE VÅPEN - HVORFRA?

OVERHØRT FRA BATALJON: "JEG VIL IKKE DREPE BARN"

DE DREPTE KVINNENE OG BARNA

INNBYGGERNE BESKYLDT FOR Å SAMARBEIDE MED GERILJAEN (FMLN)

UTBRYTERGRUPPER CAMPESINOS OG FMLN

ET REKOGNOSERINGSOPPDRAG DOKUMENTERER MASSAKREN

FARLIG REGJERINGSSTYRKENE VET OM OSS

SENDES VIA TELEKS DIARIO, +/- 2 DAGER

1982, MORAZÁN-DEPARTEMENTET, EL SALVADOR

Det har skjedd ting i det siste.

Først ville jeg vite hvem...

Hvem velger penger over livet?

Stål og bly over blod og ånd?

Hvem var det som overså de levende?

Hvem lot avstand og forskjeller bestemme hvem som ble liggende igjen,

og hvem som ble tatt med til trygghet?

Hvem er krigssvinet?

Hvem er profitøren?

Hvem har det kalde hjertet, den tomme sjelen?

Og for det andre...

For det andre ville jeg vite hvorfor.

Vi trodde en stund at tid var penger. Finner man tid, vil pengene komme.

Alt må skje raskt. Skaff en stor suite, telefon med flere linjer,

romservice på linje en, tjener på to,

god service, ute til 09:00, tilbake til 13:00.

Last ned all data. Få Praha på linjen, ordne med telefonkonferanse.

Selg Allied Signal, kjøp Cyprus Minerals. Kople deg på nyhetsstrømmen.

Få rå rapporter. Døs hen og sjalt ut støy.

Mens vi døset, slapp vi lasten.

Mens vi døset, mistet vi infrastruktur,

mistet overflødige systemer,

mistet en presis tyngdekraft.

Vektløshet virket på den tiden som en trygg modus.

Vektløshet virket på den tiden som en måte å vinne over tid og affekt på.

Men...

Jeg ser nå at det ikke stemte.

Jeg ser nå at klokken tikket.

Jeg ser nå at vi ikke opplevde vektløshet,

men noe som står beskrevet på side 1513 i Merck Manual,

15. utgave, som en vedvarende reaktiv depresjon,

en sorgreaksjon

på å forlate kjente miljøer.

Jeg ser nå...

MASSAKRE I MOZOTE

...at miljøet vi forlot,

fikk oss til å føle oss rike.

Jeg så det ikke da.

Det burde vært en advarsel.

Det burde vært bearbeidet.

Hintene var der hele tiden,

spor vi burde ha registrert, bearbeidet,

gransket for sin anvendelse generelt.

Vi beveget oss raskt.

Vi hadde lite med oss.

Vi var yngre.

Jeg var yngre.

Jeg vil helst slippe å snakke om det.

NATIONAL PRESS-BYGGET

Men tiltakene vi ble tvunget til å utføre i området, har jo vært berettiget.

Japans regjerings syn på handel er komplisert, men svaret er

at vi håper at med overgangen fra et liberalt apparat

til et konservativt,

så vil Japan flytte seg bort fra nasjonalistiske tendenser til et system

med frihandel med Nord-Amerika.

Ikke bare med oss, men også Canada.

-Hva har jeg gått glipp av? -Ingenting hittil.

Det overrasker meg ikke.

Våren skal være en fin tid å møte japanerne ansikt til ansikt.

-Kirsebærblomstringen, templene på Fuji. -Det er internasjonalt diplomati.

...føler jeg at det er i den retningen vi går.

Vi har tid til ett spørsmål til.

The Atlantic Post.

Takk. Elena McMahon.

Når det gjelder Stillehavsregionen,

hvor du mener "vi har tapt terreng", hva vil du si til rapporter

om at CIA plasserer miner i nicaraguanske havnebyer?

Har Washington kontroll over mineoperasjoner der?

Jeg har ingen kommentarer.

Ikke? Hva er formålet med minene i havnene?

Å overse en blokkering av viktige skipsruter virker kontraintuitivt

for en administrasjon som vil øke handelen.

Du får spørre Contras om det.

Med all respekt... Presidenten sa på tv, og jeg siterer:

"Jeg er også Contra."

Hør her...

Det virker som om formålet kan være å forstyrre landets handel.

Og det er noe Washington ønsker?

Jeg kan ikke svare på det.

Vi får holde oss til tidsskjemaet.

Utenriksminister, tusen takk for at du kom.

Takk for tiden du tok under lunsjen.

-The Press Club takker for spørsmålene. -Shultzy og rope-a-dope.

Reddet av gongongen.

Gjesten vår vil være FNs generalsekretær Javier Pérez de Cuéllar.

Takk for at dere kom.

Ikke med ildtang engang, Treat. Ikke pokker.

-Jeg forstår, men vi trenger et narrativ. -En historie? Vi vet hva som foregår der.

Det er en manipulasjon de forventer jeg skal ta meg av på deres vegne.

Nicaragua er en svulst på vårt kontinent, og den må fjernes, kort og godt.

Tiden gikk fra oss. Et par lekkasjer her og der

lar oss overbevise andre om at vi er en stabiliserende faktor.

Noe positivt. Vi må bare ha kontroll.

Hele operasjonen vil knuse noen, og det får absolutt ikke bli meg.

Ordne opp i det.

Ikke tro at din stemme ikke teller. Stem!

Ta andre med deg...

-Hei, vennen. -Hei.

Hvordan gikk begravelsen?

Det var ikke egentlig en begravelse.

Bestefar Ward viste meg en krukke som inneholder bestemors aske.

Var du lei deg?

Ja. Jeg var på en måte lei meg.

Hvorfor ikke lei deg? Hvorfor bare på en måte?

Jeg tenkte mye på deg.

-Det hjalp meg å være takknemlig. -Gjorde det?

Hvordan da?

Ved å tenke på at du likner på bestemor. Smilet ditt, øynene dine.

-Det hjalp meg å være glad. -Skulle ønske jeg kunne vært der.

-Gjør du? -Ja.

Hva driver du med nå?

Jeg har lyst på lechón fra Versailles.

Det har jeg også, vennen.

Hør her...

Jeg skal få tak i lechón fra Havanna så snart det er en jobb der.

-Ok. McMahon! -Du får den om en time.

Kom hit. Kom hit. Inn.

Lukk døren og sett deg.

Hvordan gikk det med moren din? Går det bra?

-Ja, alt går bra. Hva skjer? -Bra.

De vil ikke åpne kontoret i Mellom-Amerika igjen.

Hvem sier det?

Vær så snill. Ikke...

Jeg har prøvd å overbevise alle, siden vi forlot San Salvador for to år siden.

Patronhylsene kom fra Missouri. Vi sporet krigsmateriell.

Jeg tok kontakt med kilden...

-Som ikke har stått fram. -Som gjør det. Han er pålitelig.

Jeg konfronterte Shultz, og han dreit nærmest i buksa.

Klarer jeg det herfra, tenk hva jeg kan gjøre der.

-Jeg må flytte deg til valgkampanjen. -Nei!

Du har et helt rom. Hva med Joanne?

Forstuet ankel.

-Og Chris? -Tar over for Joanne.

Bruk en frilanser.

Du kan ikke fjerne meg.

Det gjelder hele desken, ikke bare deg.

Hele desken?

Reportasjene om Mellom-Amerika er for myke, for sympatiske.

Hvem sier det?

Uoffisielt så var Grant her i dag. Press fra Capitol Hill.

Selvfølgelig. De blir avslørt. Det er hele vitsen.

Det er mulig, men de kan også knuse hele bunnlinjen.

Grant holder sammen med forretningsfolk,

politikere, lobbyister. Han kvitter seg ikke med dem.

Av og til er det bare forretninger.

Nei. Det handler om mennesker. Vi kan ikke vende oss bort.

Den har ringt siden jeg kom.

-Har du snakket med Stewart? -Jeg er ferdig.

Sa du opp?

Si at du sa opp.

-Jeg tar ferie. -Han har fryst hele desken, for faen!

Vet du hvor mange måneder jeg har spart opp? Det er forferdelig.

Gi deg. Tror du virkelig at jeg vil slutte å jobbe?

Alt fortsetter. Vi fortsetter.

Forskjellen er at vi ikke må levere noe på noen måneder.

Tenk deg om. Valgkampanjen vil føre deg nærmere.

På og av flyet. Inn og ut av enkelte rom.

McMahon.

Hallo.

Beklager at jeg forstyrrer, men jeg har prøvd å ringe moren din,

og dritten hun bor med, nekter å gi henne telefonen.

Det er fordi han ikke kan, pappa.

Jeg er i området. Kanskje du kan møte meg.

Jeg er på jobb.

Så rart, det var jo dit jeg ringte.

-Jeg har en deadline. -Jeg kan møte deg 17:30.

-Møt meg på The Madison. -Pappa, jeg...

-Det er en katastrofe. -Det er ikke politikk.

-Det er politesse. -Fortsett pisspreiket, dere.

Ut med det. Hva er problemet?

-Vi har ikke noe problem. -Pappa.

Homser.

-Du tar feil. -Jeg ser...

at du kjøper hele pakka her. Du er tilpasningsdyktig. Vet du det?

Som moren din.

Gi deg, Ellie.

Feir med meg.

Feirer du?

Jeg holder på å lande en stor avtale. Den store avtalen.

Går det som det skal, vil du få noe å arve.

Hei, du. Hva vil du ha?

Vodka tonic, takk.

Si "Absolut".