The Terror

I 1845 FORLOT TO KONGELIGE MARINESKIP ENGLAND

I ET FORSØK PÅ Å OPPDAGE EN FARBAR PASSASJE I ARKTIS.

SKIPENE VAR DE MEST TEKNOLOGISK AVANSERTE I SIN TID.

DE BLE SIST SETT AV EUROPEISKE HVALFANGERE I BAFFINBUKTA

I PÅVENTE AV BEDRE FORHOLD I DEN ARKTISKE LABYRINTEN.

BEGGE SKIP FORSVANT.

De så mange menn til fots. Alle var sultne.

Traff han dem?

"Vi så en kaptein der. Den ene het 'Aglooka.'"

Spør ham...

...om en av disse mennene er den han kaller "Aglooka."

"Han snakket vårt språk. Han var døende."

"Han pekte mot sør, sa de skulle til land, hjem."

"Men de kunne knapt gå."

- "Og med en Tuunbaq bak dem." - "Tuunbaq"?

"Bak dem, etter dem. Alltid etter dem."

Noen forfulgte dem? En eskimo?

"Fra shamanene."

"Det som spiser, på to og fire bein."

"Tingen laget av muskler... og trolldom."

Jeg forstår ikke. Beskriver han en mann?

Beklager, Sir James. Jeg vet ikke hva det er han beskriver.

Hva sa Francis?

Aglooka?

"Din venn tok hendene mine.

Han sa: 'Si til de som kommer etter oss at de ikke kan bli her.'"

"Skipene er borte. Det er ingen vei igjennom. Ingen passasje."

"Si til dem at vi er borte."

"Døde...

...og forsvunnet."

FIRE ÅR TIDLIGERE

Billy, ta med deg han opp

og ikke slipp ham ned før han kan knyte flaggstikk i blinde.

- Kom igjen. - Kaptein.

Kaptein, sir.

Daglige observasjoner har blitt absurd lektyre, sir.

Den magnetiske nordpol vandrer flere mil hver dag.

Vi er innenfor sirkelen nå.

Det blir tøft for mannskapet.

Terror signaliserer, Sir John.

Kaptein Crozier ber om en israpport. Skal jeg sende Mr. Reid?

Nei. Si til Francis at James og jeg spiser middag med ham.

Mr. Terry!

Åpne flaggboksen!

Ryktene sier at de enda ikke er tomme for oksetunge på Terror.

Fortell Mr. Diggle

at Sir John og Commander Fitzjames kommer ombord for å spise i kveld.

Han kan velge det han måtte ønske fra lagerboden. Det vil han nok like.

- Så du dem? - Jeg så dem.

Etter all motgang her på skipet, blir nok dette det verste.

Hold deg til tre retter, det er over før du vet ord av det.

Ikke med Fitzjames der borte. Vi må høre på hele sagaen

om hvordan han tok over øya med fuglemøkk utenfor kysten av Namibia.

Eller den gangen han ble skutt av kineserne.

Jeg vil helst putte maten i ørene mine.

- En gang til. - Slipp nå.

Trekk i tauet.

Sånn, ja.

Velkommen ombord, Sir John.

Kaptein Fitzjames.

Hvis vi er så nærme Nordpolen, ser vi vel snart King William Land.

- Se hvem som er ekspert. - Mr. Farr viste meg på kartet.

Forbi King William Land

kommer vi til den amerikanske kysten, og alt er kartlagt derfra.

Hei, bisk.

Den sutret hele natten. Må være syk, eller fått lukten av noe.

Med riktig vindretning kan han lukte bjørn på en mils avstand.

Hvilken rang har den bikkja? Har dere noen gang lurt på det?

Han er ofte på dekk på kveldstid, så man kan vel kalle det nattevakt.

Jeg vet ikke. Da blir han vel en matros, eller en kadett?

Han patruljerer akterdekket, så da er han i det minste underoffiser.

Noen ganger er han på skansen.

Underoffiserer sover ikke akterut.

Da er han kanskje messeoffiser?

Hva blir det, da? Styrmann? Løytnant?

Snakker vi fortsatt om hunden?

Det er jo av betydning, er det ikke?

Sette en hund over en mann. Hvem tjener hvem?

Det er en skipshund. Vi står ut med den.

Jeg har ikke avklart brennevinet til i kveld.

Men har du noen spesielle ønsker, sir?

Mer åpent hav over Stillehavet, så vi kan reise hjem.

Vi nærmer oss, sir.

Vær forsiktig med hvordan du bruker ordet, "nærme."

Dette er et oppdagelsesskip.

"Nærme" er ingenting.

Det er verre enn ingenting.

Det er verre enn noe annet i hele verden.

Så, brigadene var allerede i land

og ble beskutt fra alle retninger, så jeg hentet Congreve-rakettene.

Ironisk, med tanke på at kineserne var pionerer for dem.

Vi skjøt skarpskytterne ned fra bymurene og klatret oppover.

I det jeg klatret opp stigen tenkte jeg på Caesar som krysset Rubicon.

Når vi nådde toppen, ser jeg byen Chinkiang

ligge foran oss, dirre i morgenheten.

Soldatene i smugene nedenfor begynte å bruke luntelås på oss,

sånne musketter man alltid må tenne med kruttpapir.

Men i disse tørre forholdene, når vi skulle skyte en av dem,

falt de ned på dem

og de tok fyr som pinneved.

Snart var hele byen stiplet

med ensomme kolonner av brennende mennesker,

og hele utsikten luktet av andestek.

Så... skyndet vi oss ned til gatene for å assistere det 49.,

som vi hørte at var under angrep.

Vi traff en flokk kinesere bak en gatebarrikade.

Jeg hadde nettopp ladet en rakett og siktet da jeg ble truffet.

En enkel muskettball, på størrelse med et kirsebær.

Gikk rett gjennom armen og fortsatte innover,

lagde et tredje sår her, og deretter inn i brystet.

Samme skudd drepte Nelson ved Trafalgar.

Hadde det ikke brukt det meste av kraften i min arm,

ja, da hadde jeg nok endt opp som ham.

De fikk meg til slutt tilbake til Cornwallis,

hvor vår egen Dr. Stanley gravde ut kulen.

Kineserne signerte fredstraktaten fem uker senere.

Innen den tid var jeg på bena, og smilte for det offisielle portrettet.

Fortell om Birdshit Island, James.

Det er en lang historie.

Mr. Reid og jeg snakket om isen i dag.

Han forteller meg at vi har seilt forbi isflak

han ikke tror er en del av sommersmeltingen.

- Gammel is? - Han er ikke bekymret.

Vi nærmer oss visst et kryss med en større kanal

som kommer fra nord og drar med seg isflak.

Det betyr trolig slutten på isfritt farvann.

Den bør få et navn, så jeg tenkte Sir James Ross

kunne få den æren.

Hør, hør.

Godkjent, Francis?

Det blir han glad for.

Det skyldes den magnetiske energien her.

Jeg hørte at da Sir John kom så langt som han gjorde i '23,

vokste håret hans to tommer på en uke.

Er det derfor du ble med, Strong? For de ekstra to tommene?

Alt bra?

Young?

David?

David? David!

Snu ham! Han får ikke puste!

Hent en lege!

- Kom igjen! - Snu ham!

Jeg vil ikke være den første som sier ordet, Sir John,

men vi alle tenker det.

Ingen av de tre som døde på Beechey viste noe tegn til det.

Og er det tilfellet nå, vil vi være i Stillehavet

før vi rekker å begrave noen.

Din selvsikkerhet er selvsagt betryggende.

Og det er ikke du? Etter all fremgang?

Jeg vet ikke hvorfor. Vi har ikke funnet passasjen på et år.

Vi ror ikke langskip, tross alt.

På et sted som dette må teknologi fortsatt bøye seg for flaks, James.

Sir.

Vi har gitt gutten Dover's pudder og fått bukt med spasmene.

Han hviler nå. Men han har mørkt blod i avføringen.

Fordøyd blod. Blødninger i tykktarmen.

- Livlig beskrivelse. - Er det skjørbuk?

Jeg ser ingen tegn til det, men kan ikke utelukke det.

Skal jeg gjette, ville jeg sagt at pasienten har tuberkulose.

- Det angriper ikke alltid lungene. - Dr. Stanley bør undersøke ham.

Kanskje han kan finne ut noe mer.

- Jeg sender ham på en skipsbåt. - Det er ikke nødvendig.

- Vi kan ta ham med. - Young? I den tilstanden?

Ja. Pakk ham godt inn og klargjør båten vår.

Jeg ville nølt med å flytte på ham, sir.

Jeg vet ærlig talt ikke hvor mye gutten tåler akkurat nå.

Litt kald luft vil friske ham opp.

Han er død om en halvtime uansett.

Forsiktig nå.

Dytt forsiktig.

Åh, Francis, si "ja" til kokken angående kalvehodet,

"nei" til kapersen han tilberedte den med. Til fremtidige besøk.

God natt, Francis.

Ikke vær så bekymret.

Alt er i orden.

Det er klart. Senk den.

Ingenting er verre enn en mann som har mistet livsgleden.

Han har blitt utålelig. Også han er positivist, intet mindre.

Vi må bli bedre venner med ham, James.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor han er her.

Han forakter alt som er godt, til og med en god dessert,

og han ser ned på oss i messa.

Et blikk fra ham og jeg må minne meg selv på at jeg ikke er ond.

Jeg lar deg ikke snakke nedsettende om han, James.

Han er min andre.

Hvis det skjer meg noe, blir du hans andre.

Verdsett mannen.

Noen ganger tror jeg du elsker mannskapet ditt mer enn Gud.

For alle sin skyld, la oss håpe du tar feil.

Alle klare!

Slipp baugen og...

Mann overbord! Styrbord side!

Alle menn på dekk!

Øyne på mannen i vannet!

Hvem markerer ham?

Der! Flytt deg.

Grip tauet!

Gi meg plass!

Gi meg plass!

- Collins, nei! - La meg prøve!