The Regime

TO MÅNEDER SENERE...

De er ikke kokt! De skulle ha putret i to-tre minutter til.

Få fyr i flammen for meg. Skynd deg!

Kom igjen!

Alain! Hva sa jeg? Tre ulike jordtyper fra tre ulike lokale økosystemer.

Det var det korporalen ba om, så slik må det se ut.

Hørte dere det? Mer!

Kjære vene. Kan vi ikke lure i henne noen blinyer?

Om du vil ha vakten til å spille marimba på nøttene dine, ja.

Jeg kan ikke fortsette slik! Kle meg som en bondetamp,

og legge opp skvip mens bøllebanden utfører koloskopi med øynene.

Ta deg sammen, Malcolm. Du kan få sparken innen lunsj.

Opp med armene.

- Vel, jo, det kribler. - Ja.

- Ja, jeg kjenner det. - Det er sånn det skal være.

Det er deilig.

Hei!

Hva er dette? De er ikke kokte.

Nei, sir. Sautert i smør.

Har du møkk i ørene? Jeg sa "kokt og saltet". Tilbake med dem.

Tilbake med det forfinede, franske faenskapet!

Denne knasende har litt futt i seg, eller hva?

Jeg vet jeg gjentar meg selv, men er det trygt å spise?

- Det kan umulig være næringsrikt. - Vi spiste det da vi ikke hadde noe.

Jo, men det er ikke tilfelle lenger. Vi har faktisk rikelig nå.

Det er problemet ditt, min venn.

- Jeg er ingen venn. - Nei, nei, nei.

Nicky, vi stoler på Herberts behandlinger. De kurerte oss etter den usle muggsoppen.

- Vi går over flere nedskjæringer senere. - Ja, den store uttynningen av fjolsarmeen.

Nå som du nevner det, personalet begynner å bli nervøse.

Grunnet oppsigelsene. Beklager, nedskjæringene...

- Alt fremstår nokså brutalt. - Bra.

- Det er ikke akkurat oppløftende. - Vi kan ikke ha dødvekt på lønningslista.

Vi trenger en trimmet drift. Ikke noe babyfett.

Og ingen blodigler.

Lenny, du må se gjennom regnskapspapirene. De greiene, vet du.

- Hvilke greier? - Greiene. Du vet...

Belize-fondet.

Nei, det får bli senere. Nå må jeg forberede pappas bursdag.

- Klarer du deg på kabinettsmøtet alene? - Selvsagt.

- Tenker du å si det? - Hva da?

Hvorfor du er kledd som en livstrøtt geitegjeter?

- Jeg aner ikke hva du mener. - I alle dager, Victor!

Du kler deg ikke som en bygdetulling for å gjøre ham til lags?

- Hva behager? På ingen måte! - Prøver du å unngå å få fyken?

Hvorfor ikke vise korporalen de importerte silketrusene dine også,

herr Plogedreng? Se hvor godt han liker dem.

- Du ser utmerket ut, korporal. - Jeg leder møtet i dag.

- Er alt i orden med kansleren? - Hun har det bra.

Jeg forstår. Godt å høre, korporal.

Vi har faktisk en liten gave til deg, sir.

Det er et utsmykket frankisk sverd, slik historikerne tror urborgeren...

- Jeg trenger ikke et jævla sverd. - Selvsagt ikke.

Nå...

Kansler Vernham har bedt meg lese dette.

"Korporal Zubak og jeg har sammen blitt enige om en rekke reformer

i tråd med politikken vår om å forbedre livene til arbeiderfamiliene.

Grådighet og utenlandsk kapital må strykes fra vår nasjonale identitet.

Og vi vil introdusere en ny politikk:

Storstilt overføring av privat eiendom

fra den jordeiende eliten til arbeiderklassen.

Disse omfattende reformene må iverksettes snarest mulig."

Bra jobbet, korporal.

- Så det er en jordreform? - Det var det jeg sa.

Har du vurdert risikoen? Tradisjonelt sett, nedgangstider og matmangel?

Frisket opp sørafrikansk historiekunnskap?

Jeg sa at sånn blir det.

Vi ser på saken når kansleren gir klarsignal.

- Det har hun gjort. Jeg leste jo det. - Jo, selvsagt, men...

Jeg mener offisielt samtykke.

Du setter i gang planleggingen når jeg sier det. Forstått?

Jo, selvsagt. Skal bli, sir. Beklager om jeg...

Husker du hva som hendte Emil Bartos? Det var bare begynnelsen.

Utmerket, korporal. Takk. Vi setter i gang.

Vel, mine venner, hill urborgerens arving!

EUROPA

Mine kjære, oppe fra våre stolte fjelltopper

og over åkrene med blomstrende sukkerbeter,

hører vi våre forfedres sang.

De vinker oss til seg,

og kaller oss hjem til verdiene og tradisjonene vi en gang vernet om.

Gjennom deres primitive glede og klokskap

oppdaget vi den hellige og selvinnlysende sannheten:

Dette elskverdige landet må tilhøre dere.

Snart innfrir jeg det tidligere kansler Edward Keplinger ikke klarte:

En omfattende jordreform.

Jeg tar tilbake det de djevelske oligarkene stjal fra dere,

og utsletter bygdefattigdom for alltid.

Aldri igjen skal strevet bagatelliseres.

Aldri igjen skal drømmen vår avvises.

Kutt. Var det bra?

- Perfekt. - Var det? Er du sikker? Ikke for alvorlig?

Utmerket, frue.

Vi må diskutere budsjetteringen.

Vi kan måtte forsyne oss av holdingsselskapet.

Nei, nei, nei! Alt holdes separat. Takk, Mr. Singer. Herbert?

Det er faen så bra! Akkurat som i drømmen vår, husker du?

Ja! Nei, jo da. Akkurat som i drømmen, ja.

Jordreform. Kjøttfulle ord. Spennende.

Skjenk amerikanerne en tanke. De kommer til å fly i taket!

Nei, Elena. Vi tenker ikke mer på dem.

De er borte. Nå er det kun oss og folket vårt.

Ja, selvsagt. Jeg er bare skjelmsk.

Frue.

Der er du jo, kjære.

De kom med teen din. Skal jeg skjenke oss?

Jeg har tenkt, Lenny.

- Den gjør virkelig inntrykk, jordreformen. - Ja, jeg syns det.

Hele Robin Hood-greia.

- Men du innser problemet, ikke sant? - Problemet?

Du kan ikke være Robin Hood og konge samtidig.

- Holdingsselskapet, Lenny. - Jeg kan være begge deler.

Nei, du kan ikke gi landet tilbake mens du stapper halvparten i veska.

Vi skummer litt av fløten. Det går bra.

Det er mer enn litt fløte, kjære.

Hun mener vel ikke "reform" bokstavelig, som i å endre form på det som er?

Hun bryr seg ikke om hva hun mener.

Hun hadde ført landet til grunne om den stridslystne bøffelen foreslo det.

Planen var å løfte ham frem.

Ja, men ikke gjøre ham til Herbert den grusomme.

Det er på grunn av ham at koboltgruvene er i dvale.

På grunn av ham krymper BNP-en vår som en lukkemuskel.

Den amerikanske pengekuen jakter nå grønnere beite.

- Hun mister interessen, som alltid. - Og om ikke?

Jeg jobber med saken.

Madam, som ønsket har jeg utarbeidet en full rapport

om nylige amerikanske medietrender og etterretningsprat.

Den ledende samtalen, selvsagt, dreier seg ennå om Taiwan.

Nå som uroen tiltar, prøver Utenriksdepartement å få Kina...

La oss begynne med Europa. Ja?

Vel, jo, selvsagt.

Vel, vi har sett et økt fokus på Tysklands kriserammede marked...

- Nei, nei. Nærmere oss. - Nærmere enn Tyskland, madam? Ja...

Vel, USA øyner ennå muligheter for investeringer i Faban-korridoren.

Aktivaene våre i regionen...

Ikke noe om oss? Ingenting? Ingen artig skvalder om...

Kjære vene... Gamletanta fra Kansas. Hva het hun? Senator Holt.

Jeg vil si at de nye isolasjonistiske strategiene,

utarbeidet av korporal Zubak og deg selv, ser ut til å ha vært vellykkede.

Du og regjeringen har knapt blitt nevnt i amerikanske medier i det siste.

De ser ut til å ha gått videre.

- Og det var jo det du ønsket, så klart. - Ja, jo, så klart.

Døra.

Gratulerer med nesten-dagen, pappa.

Du store, se på deg! Sparklet som en nederlandsk hore.

Her. Disse er døde, og det er du også. Mye til felles, plenty å snakke om.

Her dreier alt seg om bygda om dagen. Du hadde hatet det. Synd for deg.

Ikke se på meg slik! Det går bra. Bedre enn bra, faktisk.

Jeg bare... har ikke sovet så godt. Det er alt.

Og det viser seg å være en utmerket idé, denne jordreformen.

Ja, den er verken svak eller kjedelig.

Du tar feil.

Selv om det ikke er stort nok for deg.

Du og ønskedrømmen din om en Faban-annektering...

Sinnssyk!

Dette er den ekte verdenen, pappa. Voks opp!

Og du tar feil av Herbert også.

Ja.

Jeg har full kontroll på den situasjonen. Ja, det har jeg.

Hva er i veien?

Føler du deg truet?

Fordi han er en ekte mann?

Du er en uttørket gammel siriss med bitte små baller.

Å ja, er du sjalu? Er det det?

Så du prøvde å gjøre meg gal, som mamma? Vel, det går ikke.

Jeg er farsinokulert. Jeg spytter deg ut!

Jeg fornekter deg! Jeg avviser deg, for du er faen så patetisk!

Nei, nei, unnskyld. Nei, unnskyld. Bare...

Vi legger det bak oss, er du snill.

Jeg vil ikke spolere den store dagen din i morgen. Unnskyld.

Unnskyld, pappa.

Varm opp, Elena.

- Kom igjen. - Ja, herregud, da.

Skuldrene tilbake.

Kom igjen, løft fra hoftene. Sånn.

Hva er det?

Ikke noe. Jeg bare...

Det går bra. Jeg er bare litt trøtt.

Ikke noe annet.

Litt trøtt?

Jeg bare...

...snakket med pappa tidligere, og...

...jeg kom til å tenke om det er...

Er jordreformen riktig? Er den det vi trenger?

Nei, den er det. Jeg tror den er det.

Ja, jeg bare...

Jeg vil ikke slakke for mye på grepet. Det er alt.

Nei, jeg tror den vil fungere.

Ja, jeg liker den.

Nei, hva gjør du? Hva i all...

- Kom hit. - Hva?

Kom hit og legg deg på gulvet.

- Ned! Ved trekkhullet! - Hånden min! Jeg får vondt!

- Nei, nei, nei! - Like ved. Kom igjen, pust!

- Pust inn den jævla giften! - Jeg kan ikke!

- Kom igjen! - Jeg kan ikke!

Unnskyld! Unnskyld.

Jeg kan ikke. Jeg kan ikke gjøre det.

Elena, du klarer det ikke fordi du ikke er kurert enda.

Du er fortsatt syk i hodet.