Duel in the Sun

Mine damer og herrer,

overtyren til "Duel In The Sun."

"Duel In The Sun," tok det to år å lage.

Det er en saga om Texas i 1880-årene...

da primitive følelser hersket ved den ferske grensen

til en ekspanderende nasjon.

Her var kreftene til det onde i kontinuerlig konflikt

med den dype moralen til de vennlige pionerene,

og her, som denne historien vil berette,

lå en grim skjebne i vente

for de som brøt lovene til Gud eller mennesker.

Menneskene vi treffer i "Duel In The Sun"...

er bygget på legendene fra en fargerik æra,

da fire millioner mål kunne være én manns eiendom,

og en annen manns liv ble verdsatt like høyt som en kvinnes ære.

Rollen som synde-dreper

er basert på de falske, uordinerte evangelistene,

som utnyttet de som sultet etter åndelig veiledning,

og gjenkjennes som sjarlataner

av de intelligente og gudfryktige.

"Duel In The Sun."

Dypt inne blant de solsvidde åsene i Texas

står den store, værbitte steinen fortsatt

Comanchene kalte den Squaw-hode steinen.

Tiden kan ikke endre dens uutgrunnelige ansikt,

eller dempe legenden om de to unge, ville elskende,

som fant Himmel og Helvete i skyggen av klippen.

For når solen er lavt,

og den kalde vinden blåser over ørkenen,

er det de av indianerblod, som fortsatt snakker om Pearl Chavez,

halvblods-jenta nede langs grensa,

og den leende lovløse...

som hun hadde et siste møte med,

for aldri mer å bli sett igjen.

Og dette er hva legenden beretter:

En blomst som ikke finnes noe annet sted,

vokser ut fra de sparsomme sprekker der Pearl forsvant...

Pearl, som selv var en vill blomst,

spirte fra den harde leira, blomstret raskt,

og døde tidlig.

Pearl.

Hvor er mora di?

- Hun er der inne og danser. - Som mor, så datter.

Jeg begynner å tro at jeg liker dattera bedre.

Slipp!

Gå vekk fra meg, ellers roper jeg på pappa.

Den forræderske, creol indianer-kjerring-mannen?

Det var da voldsomt.

Jeg høyner femti imot deg, Mr. Chavez.

Noe imot det?

Imot hva?

Det ugraset. Jeg synes det er ganske frastøtende.

Ganske så nøye herremann er du, ikke sant, Mr. Chavez?

Han er ikke så nøye med kona si, om du spør meg.

Bare se på henne.

Slutter du, Chavez? Blakk igjen?

Ja, mine herrer, men det finnes større tragedier,

som jeg er sikker på at dere ikke kan forstå.

Pappa!

Pappa, kan du ta meg med inn på Presidio?

- Jeg har aldri vært der inne, og... - Der bør du aldri være.

Hva gjør du her ute, uansett?

Jeg bare dansa.

Jeg har mange ganger sagt til din mor

at denne gata ikke er noe sted for ei jente på din alder.

Jeg mente ikke å gjøre noe galt, Pappa.

Det er min feil, barn, ikke din.

Fedrene synder.

Gå hjem nå, kjære.

Jeg kommer tilbake om en liten stund.

Nei! Stopp!

Nei, Chavez! Ikke gjør det!

Ikke gjør det! Jeg ber deg, ikke gjør det!

Pappa!

Jeg mener det ikke er noen formildende omstendigheter.

De fortjente å dø, som jeg fortjener å dø.

For lenge siden drepte jeg en person mye bedre enn noen av dem... meg selv.

Jeg drepte den personen den dagen jeg ga mitt etternavn

til kvinnen som ble min kone.

Og siden jeg mener at straffen bør passe til forbrytelsen,

foreslår jeg at dere henger meg etter halsen til jeg er død.

Det er fra Laura Belle.

Har jeg noensinne fortalt deg om henne?

Hun er min tremenning.

Ja, Laura Belle er min tremenning,

men hun har alltid vært mer enn det for meg.

Du ser...

en gang i tiden, i en annen tidsalder...

i en annen tidsalder, og en helt annen verden...

var jeg forelsket.

Og vidunderlig å tro, damen var forelsket i meg.

Du må ikke se på meg som om det var umulig.

Jeg var flott å se på i mine dager, og meget staselig.

Kanskje litt for staselig.

Og det var derfor denne svært vidunderlige jenta...

som kunne blitt din mor, bestemte seg for sikkerhet...

og forlovet seg med en rik nordstatsmann.

Best du skynder deg, Chavez. Du har bare fem minutter igjen.

Nei!...Nei, nei, nei!

De kan det ikke... De kan det ikke. Jeg lar dem ikke gjøre det.

Best at det ender, Pearl. Det er det virkelig.

Din mor og jeg kan ikke såre deg lenger.

Laura Belle vil at min lille jente skal dra til henne.

Ja, bare noen få uker til,

og til slutt så vil du ha et hjem... og moren du skulle hatt.

Å nei, du må ikke forlate meg. Du må ikke.

Du har vært et godt barn.

Ved et slags mirakel er du god, og du er høflig og du er sterk.

Og nå må du vise at du er sterk.

Du gjør vel det for meg, kjære?

Ingen tårer, ingen sorg...

nå eller seinere.

Her. behold dette tørkleet.

Bruk det av og til.

Få henne ut herfra, Chavez.

Hør på meg, kjære. Vi har liten tid.

Jeg vil du skal støtte deg på Laura Belle...

gjøre henne til din inspirasjon og leder.

Og så en dag, vil du bli den flotte dama jeg alltid har ønsket du skal være.

Lov meg det.

Jeg lover.

Kryss på hjertet?

Kryss på hjertet.

Hun vil bli glad i deg. Jeg vet hun vil.

Og du må gi henne all den kjærlighet du har hatt for meg.

Smil til meg.

Nå, nå... Hodet høyt.

Sterk.

Meget sterk.

Alle trusler om Helvete og lovnader om Paradiset...

en ting er i det minste sikkert...

dette livet flyr.

En ting er sikkert, og resten er løgner.

Blomstene som en gang blomstret for alltid, dør.

Rede, Chavez?

Helt rede, sheriff.

Whoa!

Unnskyld meg.

Du kan ikke være... Hva er navnet ditt?

Det er ikke din sak.

Beklager.

Jeg... jeg beklager virkelig. Jeg lurer på om jeg kan...

Jeg snakker ikke med fremmede.

Det er ei god regel, som oftest, vedgår jeg, men...

i dette tilfellet så...

Å kom igjen. Vil du ikke engang besvare et spørsmål?

Hva er det?

Så du en liten unge sørfra på Guadalupe-vogna?

Nei.

Er du sikker? Hun reist aleine.

Du stilte ett spørsmål.

Vet det, men det synes ikke urimelig om du...

Nå kan du gå og la meg være.

Jeg vet alt om menn som deg.

Å, vel...

god morgen.

Hvorfor var de ikke litt mer nøyaktige med hvilken vogn de sendte henne med?

Bekymre deg ikke, Jesse.

Jeg skal kjøre henne ut til ranchen uansett når hun dukker opp.

Takk, Lem. Du kan ikke unngå henne.

Hun er en av de godt oppdratte sørstatsbarna.

Sannsynligvis sulten, og gråter øya ut av seg.

Jeg skal gi henne litt melk, og pusse nesen hennes for henne.

Takk igjen.

- Og... ha det så lenge. - Ha det.

Hils til den gamle mannen.

Det skal jeg.

Si hallo til Laura Belle for meg.

Vent!

Vent! Kjenner du noen ved navn Laura Belle?

Jeg sa: Kjenner du noen ved navn Laura Belle?

- Det er ikke din sak. - Det er min sak.

Jeg snakker ikke med fremmede.

Du kan svare på et spørsmål, vel? Det vil ikke skade deg noe.

Greit, et spørsmål, men husk: Bare ett.

Jeg vet alt om jenter som deg.

Du våger ikke å si det!

Pearl.

Hvordan kjenner du navnet mitt?

Om du ikke hadde vært så prippen,

ville jeg visst hvem du var for lenge siden.

- Kom nå, og stig opp. - Hvem er du?

Min mor kunne ikke komme for å møte deg, så jeg kom i hennes sted.

Jeg er Laura Belles sønn, den eldste, Jesse.

Slik.

Pearl, jeg beklager at jeg ikke gjenkjente deg.

Jeg tror klærne dine lurte meg.

Ikke misforstå meg. Jeg synes de er vakre.

Gjør du?

Ja, og veldig uvanlige, men du vet...

Pearl, jeg vil gjerne se deg i lysere farger.

Som grønt? Jeg har ei grønn bluse.

- Grønt, blått, gult, kanskje. - Gult?

Jeg har ei virkelig pen gul ei her.

- Jeg kan ta den på nå. - Ikke nå.

- Spar den til i morgen, vil du? - Å.

Her er det ranchen begynner.

Der er markøren. Spanish Bit...

fire millioner mål av McCanles imperium.

Imperium? Er ikke dette fortsatt i Texas?