Breaking Surface

Mamma!

- Hjelp! - Er Tuva her?

Hvor er Tuva?

- Er Tuva her? Hvor er hun? - Vi skulle svømme under brygga.

Tuva, jeg er her.

Kom igjen. Kom igjen, Tuva!

Kom igjen.

Kom igjen!

Tuva...

Ida, du skulle passe på henne! Du skulle passe på henne!

Hvis hun hadde dødd, hadde det vært ditt ansvar!

Mamma.

Vet du hva, skatt? Det er midt på natten. Du skal sove.

- Skal du svømme? - Jeg skal dykke.

- Med Tuva og mormor. - Har du på strømper da?

Ja, for ellers får du kalde føtter, men det er gummistrømper.

Du får bli med ut og dykke når du blir litt større.

Hvor skal vi bo når du og far blir skilt?

- Hvem har sagt vi skal skilles? - Erik sier dere skal skilles.

Det er derfor far bor på det andre rommet.

Vi skal ikke skilles.

Alt kommer til å bli bra. Æresord.

- Her. Og undertøy har du på deg? - Jeg tenker meg varm.

- Her inne holder det 30 grader. - Det trengs ikke i Filippinene.

Fire måneder med lettjente penger.

Dere er dumme som gjør dette hele vinteren.

Et siste isbad.

Hovedpropellen ser okay ut.

Litt småskader på en og tre. Ikke noe rart.

- Okay. Fortsett til baugpropellen. - På vei.

Fremme.

- Bekreft stopp i maskinen. - Ja. Det er bekreftet.

Dykker i røret.

- Hvordan ser det ut? - Den vanlige dritten.

Trosser. Garn.

Det tar femten minutter.

Det er iskaldt her. Jeg burde tatt på annet undertøy.

Skulle du ikke tenke deg varm?

Om fire dager...

må du gjøre dette selv.

Overflaten? Propellen beveget seg.

- Vet broen at jeg er her? - Kan det være strømmen?

Det er ingen strøm her. Propellen roterte.

Det var mekanisk bevegelse. Propellen går!

- Tuva! - Slipp meg!

Det var ikke noen sin skyld.

- Tuva! - Stopp!

- Tuva! - Slipp!

- Ida! - Hei.

- Morn. Tidlig start? - Ikke når du har små barn.

- Hva er det med hånda di? - Ikke noe.

Vi tar sakene dine. Mor venter.

Mor!

- Hei, Tuva. - Hei!

- Hei, Ida. - Hei.

Hei, jenta mi.

Du må komme litt oftere og besøke meg.

Knut! Knut! Knut!

Så fint å ha dere her begge to, for en gangs skyld.

Vi skal være sammen en helg, og dykke og være i naturen, -

og være til stede i sjela vår...

- Hvordan går det med barna? - Bra. De er så innmari store nå.

Og Einar, da?

Det går bra. Vi går i terapi.

Foreslo far din det? Han ville alltid at vi skulle det.

Terapi i evigheter. Man kan ikke snakke seg til å elske noen.

Enten er det der, eller så er det ikke der. Ikke bli som faren din.

- Bare se på at ting går i stykker. - Vi fortsetter terapien.

Ingen kommer og hjelper deg. Hvem skulle det være?

Og ikke si at dere gjør det av hensyn til barna.

Ida. Jeg ville ikke være så hard og streng. Unnskyld.

Det var ikke sånn dette skulle bli.

- Du kan ikke dykke med den hosten. - Te og litt søvn, så blir det bra.

Vi tar det helt med ro i kveld.

Hvorfor banker du på?

- Hva er det? - I bilen i dag...

Hun kan ikke ta medisin og dykke. Uten den blir hun litt...

- Blås i det. - Du er bedre til å takle henne.

Mer øvelse, kanskje.

Blås i det.

Jeg lurte på om du kanskje ville bli med til Sverige etter dykket.

- Barna savner deg veldig. - Jeg drar til Filippinene tirsdag.

En annen gang. God natt.

God natt.

Først på dagen. Senere snø med dårlig sikt.

Minus fem grader...

Et varmt badekar er alt hun kommer til å dykke i idag.

Hva faen gjør du?

Mor går helt av skaftet hvis hun merker at jeg røyker.

- Hvor lenge har du gjort det der? - Dette er den andre hunden.

Skal vi dra?

Du ...?

Våkn opp. Se der.

- Hei. Punktering? - Ja, men bergingsbil er på vei.

- Har du et reservehjul? - Hjelpen kommer når som helst.

- Vi kan ikke gå fra deg her. - De er på vei.

- Kan du åpne? - Tuva, hun vil jo vente på hjelp.

Det er magi.

Ja... Hei, hei.

- Er dere venninner? - Søstre.

- Eller halvsøstre. - Mor dro ofte på dykkerferie alene.

Tuva. Du kan slutte. De er her.

Faen i helvete.

Kom, Knut.

Det virker kjent. Så vidt jeg husker stilte mor seg der nede.

Det virker som om du og mor gjør mange ting sammen.

Skal du furte eller dykke?

Her.

Knut!

Dykkerfirmaet har så mye greier at ingen teller det.

Har du rappa dem?

Trådløs kommunikasjon.

Jeg har ikke dykket med helmaske på lenge.

Kom igjen, surpomp. Det er enkelt.

Knut!

Kom. Sitt.

Kom.

Knut. Kom da.

Hvor er telefonen din? Sjekk batteri og signal.

Jeg har 80 % batteri og 3/4 signal.

Okay, vi har satellittelefon også.

Faen.

Vi får legge sakene under overhenget.

Vi skal 14 meter ned her, langs veggen.

Rundt odden begynner gjennomsvømmingen.

Du må ha den åpen.

Sprekksystemet stiger til fem meter. Det er sikkerhetsstoppen vår.

- Okay? - Okay.

Dykker 1 er tilkoblet.

I tilfelle noe går til helvete.

- Ida, er du med? - Jeg kommer.

- Det er jaggu litt nifst. - Ta det rolig.

Det vider seg ut litt lenger fremme.

Det er en trang passasje, og så blir det større.

Kan du svømme litt roligere, så jeg kan holde følge?

Det var akkurat her mor og jeg var.

Bare litt til.

Smal passasje.

Okay, her er det.

Stopp her, så skal du få se noe.

Trykk ut litt luft i taket.

Hvorfor det?

Hvorfor gjør du alt så vanskelig?

- Hold opp! La utstyret mitt være! - Gjør det jeg sa. Trykk ut luft.

Det holder. Kom.

Du kan ikke puste her. Du får kullosforgiftning.

Det er som en dykkerklokke. Vi kan være her litt.

Se der. Mor ødela dykkerkniven min da hun laget det.

Den første ordentlige tingen jeg kjøpte for mine egne penger.

Jeg elsket den kniven.

- Hva er det? - Ikke noe.

Slutt å mumle og surmule.

Dere to har alltid hatt noe sammen, som jeg ikke fikk være med på.

- Her står det hogd i stein. - Gi deg, Ida.

Det var ikke noe jeg valgte. Er det min feil?

Dette skjer når familier sprekker, og folk velger side.

Som mine barn nå må velge side, og jeg kan ikke gjøre en dritt!

- Det skjer igjen! - Hold opp.

Hva er det som skjer? Du sa det gikk bra.

Det går jævlig dårlig.

Jeg fryser.

Ida...

Hvor mye luft har du igjen?

55.

- Det er litt lavt. Fryser du? - Ja, selvfølgelig fryser jeg.

Tre minutters sikkerhetsstopp, og så går vi opp.

Ida, se der!

Fy fader.

De er ikke farlige, bare nysgjerrige.

Svar da. De snakker med deg.

- Hvorfor stakk de? - Hvem vet?

Pass på! Helvete!

- Gikk det bra? - Det gjorde vondt.

- Vi går opp uten sikkerhetsstopp. - Tuva!

Tuva!

Tilbake!

Tuva!

Jeg kommer, Tuva!

Tuva!

Tuva!

Jeg sitter fast!

Lys opp med lommelykten din, så jeg kan se hvor du er.

- Ida, hold opp. - Jeg kan ikke se deg.

Hold kjeft! Vi må holde oss rolige. Forstår du det?

Hvilken dybde er du på?

- 22 meter. - Okay. Hør her.

Jeg sitter fast. Ta det rolig. Spar på luften.

- Svøm ned mot bunnen. - Okay.

En ting om gangen. Du skal bare ned til bunnen. Ikke noe annet.

Bare fortsett ned. Nær veggen, tror jeg.

- Jeg er nede. - Bra. Hvilken dybde er du på?

33 meter! Tuva, vi kan ikke være her nede.

Ta det rolig. Det er marginer. Lys 360 grader rundt med lykten.

- Kan du se meg? - Nei.

Har du linen til markeringsbøyen i lomma på beinet?

Ja, jeg tror det. Jeg har den her.

Fest linen til noe der hvor du er.