I, Daniel Blake

God morgen, mr. Blake. Jeg heter Amanda.

Jeg skal vurdere om du er berettiget til syketrygd.

Det tar ikke lang tid.

Først må jeg spørre om du kan gå lenger enn 50 meter uten hjelp?

Ja.

Kan du løfte armene så du kan nå en brystlomme?

Det har jeg skrevet i det lange skjemaet.

Jeg klarte dessverre ikke å lese hva du hadde skrevet.

Ja.

Kan du løfte armene opp til hodet som om du tok på en hatt?

-Armer og bein feiler ikke noe. -Bare svar, er du snill.

Dere har legejournalen min. Kan vi snakke om hjertet mitt?

-Kan du svare på spørsmålene? -Jada.

-Så du kan ta på en hatt? -Ja.

Flott.

Kan du trykke på en knapp som på et telefontastatur?

Fingrene feiler ikke noe. Vi fjerner oss fra hjertet her.

Kan vi holde oss til spørsmålene?

Er det vanskelig å formidle en enkel beskjed til fremmede?

Ja, det er det jævla hjertet mitt, men du hører ikke etter.

Mr. Blake, snakker du sånn, hjelper det ikke på vurderingen.

-Svar på spørsmålet, er du snill. -Ja.

Opplever du noen gang ufrivillig tarmtømming?

Nei, men det kan hende nå, hvis vi ikke kommer til saken.

Kan du utføre en enkel oppgave, som å stille en vekkerklokke?

Herregud. Ja.

Ja. Får jeg spørre om noe? Er du legeutdannet?

Jeg er helsearbeider ansatt av arbeidsdepartementet-

-for å utføre vurderinger angående syketrygd.

En fyr på venterommet sa dere jobber for et firma fra USA.

Selskapet er engasjert av staten.

-Er du sykepleier eller lege? -Jeg er helsearbeider.

Jeg fikk et alvorlig hjerteanfall. Jeg falt nesten av stillaset.

Jeg vil begynne å arbeide igjen.

Kan vi snakke om hjertet mitt? Ikke ræva, den funker feilfritt.

Piper, ditt late drog. Opp av senga og gjør husarbeid!

-China! -Beklager, Dan. Jeg må på arbeid.

-Var kyllingen god? -Hvordan visste du det?

Jeg lukter den. Jeg har sagt du ikke skal sette søppel her.

-Kan jeg kaste det senere? -Nei, nå.

Dan ... Kan du gjøre meg en stor tjeneste?

Jeg venter en veldig viktig pakke. Kan du se etter postbudet?

Hvis du lover å slutte med søpla.

-Ta imot! -Du våger ikke ...!

Jeg gir deg grisebank.

Dum som et brød.

-Når kan jeg jobbe igjen? -Iallfall ikke ennå.

Det går fremover.

Jeg syns vi skal fortsette med samme dose,-

og trening.

Vi ser om vi får økt pumpekapasitet, og det kan skje.

Hvis ikke må vi kanskje vurdere å gi deg en pacemaker.

Fortsett å trene, for det gjør deg sterkere.

-Men du må også hvile. -Jeg er litt av en natteravn.

Det ble en vane da jeg pleide kona, før hun døde.

-Hvordan går det? -Fint.

-Og hjertet? -Ikke flere maratonløp på meg.

-Jeg er frisk om et par måneder. -Kutt ut viagraen.

-Skal jeg spare den til deg? -Jeg trenger den nok mer.

Er det noe her du vil ha?

-Se på den. -Den er fin.

-Afrikansk meranti. -Kjempefin.

Begynner du hos Ferguson igjen, tror du?

Spørs på ordreboka, det. Du vet jo, det går opp og ned.

Du må se denne her.

-Se på den. -Et nydelig emne.

Jeg får gutta til å levere det hos deg.

-Hvordan har du det? -Jeg er i bedring.

Jeg kan handle for deg. Det tunge. Det er ikke noe bry.

Takk, Joe. Jeg liker å komme ut og ha noe å ta meg til.

Si fra hvis du mangler noe. Jeg mener det.

Du gå oss en real støkk.

Samtalen medfører gebyr i henhold til tilbyderens vilkår.

Dette nummeret er bare til forespørsler om ytelser.

Hvis du vil søke om ytelser, vennligst ring 0800-055-6888-

for å få svar fortest mulig.

VEDTAK OM SYKETRYGD

DU ER IKKE BERETTIGET TIL Å MOTTA SYKETRYGD

Alle linjer er dessverre opptatt for øyeblikket. Vennligst vent.

Hei! Hva er det du driver med?!

Jeg visste det var du som lot bikkja di drite her.

-Jeg lufter hunden min. -Bikkja di driter ned alt her.

Hold kjeft, din teite, skalla tulling.

Jeg kommer ned og gnir trynet ditt i det!

Den kan drite hjemme hos deg. Ta en pose og fjern det.

-Du preiker piss! -Ta en pose og fjern det!

-Skal jeg drite i din hage? -Hold kjeft.

Hallo?

Takk for at du venter.

Vennligst vent. Vi besvarer samtalen så fort som mulig.

-Morn. Pakke til Max Million. -Max Million?

-Til min adresse? -Ja, til denne adressen.

-Hvor kommer den fra? -Kina.

Få den.

Jeg har ventet en time og 48 minutter.

Det er mer enn en fotballkamp. Det koster en formue.

-Det er mye å gjøre. -Dette må være feil.

Jeg har hjertefeil, og legen sier jeg ikke kan jobbe.

Jeg fikk syketrygd helt til jeg fikk den jævla vurderingen.

Du har bare fått 12 poeng, og syketrygd krever 15.

-Så det er poeng det gjelder? -Beklager.

Men vår helsemedarbeider vurderer deg som arbeidsfør.

Så hun vet bedre enn legen min, kirurgen og fysioterapeutene?

-Jeg vil anke. -Det krever først en revurdering.

-Hva faen betyr det? -En konsulent revurderer saken.

Hvis han gjør samme vedtak, kan du anke.

-Så skriv meg opp på det. -Du må vente på oppringning.

-Hvorfor det? -For å høre vedtaket.

-Men det er jo avgjort. -Ja, men de må ringe først.

-Kan han ombestemme seg da? -Nei, de bare varsler deg.

Jeg kjenner vedtaket, for jeg har brevet her. Skal jeg lese det opp?

-Han skulle ringt først. -Men det gjorde han ikke.

Hvis ikke vi har en tidsmaskin, er vel løpet kjørt, vel?

Han må ringe først.

Kan jeg ikke snakke med ham nå, så jeg slipper å kaste bort mer tid?

-Det kan jeg ikke. -Hvor er han?

-Han ringer når han har tid. -Når da?

-Jeg vet ikke. -Det er latterlig.

JOBBSENTER

Stønad er bare for de som er i stand til å arbeide.

Hvis du er syk, må du søke om syketrygd og bli vurdert.

Jeg ble avvist.

Er du arbeidsfør, må du søke om stønad eller anke avgjørelsen.

Kan jeg få ett skjema til å søke om stønad og ett til å anke?

-Det må du gjøre på nettet. -Det kan jeg ikke.

Sånn er det. Ellers kan du ringe hjelpelinjen.

Jeg kan bygge et hus, men har aldri vært i nærheten av en datamaskin.

-Vi er digitale som standard. -Det sier de støtt på telefonen.

Jeg bruker blyant som standard. Og hvis man ikke kan det?

Det er et eget telefonnummer for ordblinde.

Kan du gi meg det, for jeg er ordblind med computere?

Det finner du på nettet. Gå nå, hvis du ikke har avtale.

Herregud.

Thomas Armstrong.

Et øyeblikk, Thomas.

-Vil du sitte ned? -Jeg er bare litt svimmel.

-Kom og sett deg. -Takk.

-Flytter du deg litt? -Takk, vennen.

-Fint. Jeg henter et glass vann. -Takk.

-Vær så god. -Takk, vennen.

-Alt i orden? Du er litt blek. -Sjargongen er forvirrende.

Det må være en feil. Jeg bare flyr rundt i ring.

-Thomas. Sitt her og drikk vannet. -Takk.

-Så nå vil du sanksjonere meg. -Saksbehandleren avgjør det.

-Det er latterlig. -Jeg tar ikke avgjørelsen.

-Da blir stønaden kuttet 40 %. -Det trenger du ikke forklare meg.

-Vi kan ikke gjøre mer i dag ... -Du vil sanksjonere meg.

Jeg må følge reglene. Er du aggressiv, må jeg be deg gå.

Jeg er ikke aggressiv. Jeg vil forklare situasjonen min.

-Vakt. -Hvorfor jobber folk som deg her?

-Saksbehandleren avgjør det. -Jeg gidder ikke høre på det.

-Du må gå. -Ikke rør meg.

-Hent sjefen din. Hva? -Jeg bare forklarer...

-Jeg vil ikke snakke med deg. -Da kan du snakke med meg.

Jeg prøvde å forklare at vi nylig flyttet til Newcastle fra London.

Jeg er ikke kjent her. Jeg tok feil buss, så gikk vi av og løp.

Men hun vil ikke høre, og innstiller meg til sanksjon.

Nå skal du høre på meg. Damen fortalte hva som skjer.

Vi må følge reglene her. Det er ikke rettet mot deg.

-Du må komme tidsnok. -Jeg har forklart hvorfor.

-Jeg gikk meg vill. -Det har jeg forstått.

Saksbehandleren sender et brev. Det må du vente på.

Barna skal begynne på skolen, og jeg har 12 pund,-

-fordi dere ikke vil høre på folk, men bare ser på reglene.

-Du skaper uro. -Uro? Da ville du merket det.

-Du må gå nå. -Dette er latterlig.

-Herregud! Hvem er først i køen? -Jeg.

-Kan den unge damen gå foran? -Greit for meg.

Sånn. Gå tilbake og gjør jobben skattebetalerne betaler deg for.

-Dette er en skam. -Du trenger ikke blande deg inn.

Alle gjør jobben sin, og du skaper mer uro.

Men dere hører ikke etter. Hun er ikke kjent her og har med to barn.

-Hva går det av dere? -Det angår ikke deg.

Du må også gå. Det må gå riktig for seg.

-Ring politiet. -Hva med litt perspektiv?

Det er latterlig. Hva med litt perspektiv?

-Du burde ikke hatt den jobben. -Ut med dere.

-Hun trenger bare hjelp. -Av sted nå.

Politiet! Jeg vet ikke hva som feiler dere.

-Skal jeg ta posene? -Nei, ellers takk.

-Hvor er Dylan? -Jeg vet ikke. Kom, Dylan!

Uff. Jeg kan ikke snu meg vekk uten at han gjør ugagn.

-Godt valg. -Hun elsker spaghetti.

Spaghetti på ristet brød. Hvor er broren din?

Dylan? Kom nå!

-Han stikker alltid av. -Livlig, han der.

Har du vært på eventyr?

-Ikke på gjerdet, Dylan. Vi bor her. -Se, mor. Der er den igjen.

Om det så blir det siste jeg gjør, skal jeg gjøre huset til et hjem.

Kan du fikse en cisterne? Den driver meg til vanvidd.

Jeg skal se på den. Jeg fikser alt unntatt computere.

-Rett opp trappen. -Jeg skal vise vei.

Slutt med det der, Dylan. Kom inn.

Hei, mor. Hvordan går det?

Ja. Ja, det går bra.

Det er fint her. Masse plass.

De har visst lagt nye tepper, og veggene er fint malt.

Når du er bedre, og vi har kommet på plass,-

-kan du komme på besøk med tante May.

De er greie. Snillere enn i London.