لومړۍ 200 کرښې.
Er du klar? Du må henge med, for dette er begynnelsen på noe.
"Har du tid til å forbedre livet ditt?"
"Har du eksakt 30 sekunder til et ord fra Accutron?"
Klokken dukker opp nederst. Sekundviseren flyter fremover...
Og ovenfor: "Accutron-tid."
Du går til et forretningsmøte. Har du mat mellom tennene, aske på slipset?
Og du har ingenting å si. Møtet er kjedelig, men ikke du.
Du bærer en Accutron. Denne klokken gjør deg interessant.
Et styrerom i svarthvitt. Vi hører svake trafikklyder. Ingen prat.
Vi ser vår mann - deg. Nesten 30, med en ungdommelig dårelokk.
Menn i dress og slips. En forretningsmann som ser på klokken
mens utydelige samtaler pågår rundt.
Nå hører vi bare den elektroniske summingen.
Han reiser seg, og ansiktet viser seg.
Noen hvithårede menn og en ung mann som ser ut som Steve McQueen.
Håndtrykk utveksles, og McQueen får se klokken din. De første ordene er:
"Er den sveitsisk?" Nå er vi i farge.
Det blir et lite intervju mellom dem der klokkens fordeler ramses opp.
Den er sveitsisk. Den er presis. Design og teknikk på sitt beste.
"Accutron. Det er ikke en klokke. Det er et samtaleemne."
Oi, Freddy. For et fulltreff.
Eller snarere en finte... Overhodet ikke det jeg hadde forventet.
Man kan si det pent, eller slik du gjorde det.
Det er veldig bra, men de vil mislike det svarthvite.
Ingen har gjort det før.
"Accutron. Tid for en samtale."
-Udramatisk og skjuler fordelene. -Men det høres mer elegant ut.
-Ja? -Fem minutter til statusmøtet.
Takk, Shirley.
-Vi ses neste uke. -Jeg tar en kaffe til.
Du liker det "frie" med frilansing, hva?
-Hallo? -Hei, pappa.
-Hvordan går det, skatt? -Bra.
Jeg ville kontakte deg før du dro til kontoret.
-Hva med brunsj på søndag? -Det ville vært hyggelig.
-Jeg tar med vodka til Bloody Mary. -Nei, på en restaurant.
-Hva med Plaza? De har vodka. -Det blir bare meg.
-Det høres gripende ut. -Halv elleve.
-Farvel. -Farvel, skatt.
Det føles som vi virkelig kom noen vei i går kveld.
Hei, Dawn. Mine herrer.
-Teamet er her. -Send dem inn.
-Hvor langt er dette møtet? -Det avhenger vel av dere?
Hva har vi her, Gladys Knight & The Pips?
Så hipt av deg, Lou.
-Skal jeg lukke døren? -Ja, søster.
Hvordan går det? Klare for rutinekontrollen?
Gap og si "ah".
-Mine herrer. -Gi meg merkeanmeldelsene!
Det er deadline, pappskaller! Det virker som dere ikke bryr dere.
Den som ikke bryr seg, skal ikke jobbe her!
Og dere har ikke helgen på dere!
-Jeg kan komme tilbake. -Nei. Clara, henter du et smørbrød?
Selvsagt.
Kom inn.
-Hva holder du i? -Avon. Du ville treffe meg.
-Hvor mange kontoer har jeg? -Alle.
Det føles som flere. Jeg rekker knapt å komme à jour hver dag
før Bob ringer fra Detroit rundt tolv og Pete fra LA i totiden.
Er dette Avon-relatert, eller ville du bare ha trøst?
Min eneste ordentlige hjelp er Torkelson, som er Cutlers gutt.
Og jeg tror han harver over Clara. Men han kan få henne.
Poenget er at Butler har en ny markedssjef.
-Å møte ham vil være en degradering. -Han vil føle seg viktig.
Han, ja! Men for Charles Butler jr blir jeg jevnlik markedssjefen hans.
-Jeg trenger underordnede. -Be Roger eller Cutler.
Det er to dumme ideer. Dette er et hierarki, forstår du det?
Si at noe dukket opp i siste liten.
Jeg skal spise middag med Jerry Lewis eller GM. Nei, ingen kunde!
Selvsagt ikke. Takk for tilliten.
-Tryll ham bort. -Bob Benson er på tråden.
Ser du det? Jeg rekker ikke engang å drite.
Sist, men ikke minst: noen nyheter fra motorbyen?
Chevy XP går i trykken på mandag.
Men vi har ingen godkjent tekst. Ikke engang et navn.
Chevys grafikkfolk snakker om "Chevy-måten".
-Og penger er ingen hindring. -Få det skriftlig.
-Du valgte ingen vinkel for Accutron. -Jo, det gjorde jeg.
Dawn, hva var det jeg sa?
-"I rett tid for å komme i tide." -Det var ikke et av alternativene.
Hva med "Accutron er akkurat"? Det valget var med.
"Tid for en samtale." Det føles mer ferdig.
Du setter meg i en posisjon der jeg må si at jeg blåser i din mening.
Hvorfor vise meg noe du ikke vil jeg skal velge?
-Du ba om to ideer. -Men jeg fikk bare én.
Forrige uke fikk du 30, men du ville bare ha to.
Det er sånn vi gjør det.
-Jeg liker bilen din. -Flyet ditt var forsinket.
Vi rekker ikke å dra hjem. En rask middag, så er det bare oss to.
Jeg kan ikke flytte setet.
-Hvor begynner vi, DDB eller K&E? -Overrask meg.
-Hallo. Hvorfor er ikke du brun? -Det er januar i LA også.
Moira, minn meg på å kjøpe to dusin bagels før jeg drar.
-Jaså, fruen savner New York? -Nei, de er til Pete.
-Nan elsker California. -Er du ikke ferdig der snart?
-Ingenting artig skjer her. -Er ikke Lou artig?
Lou er flott. Men vi savner deg.
Flytt Saint Josephs én dag, så rekker vi å omgås litt.
Bli med til innsettelsen. Jeg skulle dra med Sterling, men kan la være.
Moira, vi begynner med Chevy. Book ham i morgen.
Det er jo det jeg har sagt. Ira, jeg må legge på.
Hei, Alan. Beklager at jeg er tidlig ute.
Du er den første skuespillerinnen som har sagt det.
-Don Draper, dette er Alan Silver. -Bli sittende.
-Så ektemannen er et matinéidol? -Jeg sa jo det.
Don, jeg vil få en sak ut av veien.
Det var viktig for meg at du fikk treffe mannen din kone omgås.
Jeg forsikrer deg om at det bare handler om grådighet.
Betryggende.
Mine New York-kollegaer lover mye til jentene som flytter vestover,
men din jente er spesiell.
Hun kommer til å briljere i sin andre prøvefilming for "Bracken's World".
-Hva? Gi deg! -Det akter jeg ikke.
-Jeg trodde han hatet meg. -Men sjefen hans elsket deg.
-Jenta fremkaller sterke følelser. -Jeg har spist en sekk sommerfugler.
-Dette må feires. -Unge mann!
En flaske fransk champagne til min franske tv-stjerne.
-Helt utrolig. Når er det? -Onsdag kl 09.15.
Vi venter med å fikse tennene dine. Jeg rakk ikke det.
-Hvilken TV-kanal? -NBC.
Strålende nyheter, skatt.
Se på dere... Dere er favorittparet mitt.
-Mr Barnes? Wayne? -Det er meg.
Joan Harris fra SC&P. Skal jeg si at vi er klare til å sette oss?
-Vi bør kanskje vente på Ken. -Slå deg ned, er du snill.
-Hva vil du ha? -Jeg tar en cola.
To cola.
Beklager, men Ken kunne ikke komme. Han ba meg stille opp isteden.
Jeg er nok sprø som blir skuffet. Du fikk neppe sitte i fred her,
men samtalen passer best til Ken.
Fortell om din nye stilling som markedssjef.
Det er nytt for både deg og Butler.
Jeg får godt betalt for å tenke på de fire P-ene: pris, produkt, plass, PR.
Jeg har en MBA. Vi prøver å gjøre handel til en vitenskap.
Reklame utgjør bare en liten del, som kan effektiviseres om den integreres.
Vurderer du å bringe en av våre kontoansvarlige til ditt kontor?
Jeg ønsker helst å skjøtte all reklame internt.
Nå handler visst samtalen om mer enn oss to.
Du har folk både over og under deg, og alle spanderer middag.
Ville det ikke vært billigere for mr Butler å gå lenger bort i gangen?
SC&Ps forhold til Butler Footwear er veldig viktig for foretaket vårt.
Du ser for kortsiktig på verdien vår.
Jeg ble ansatt for å være dristig og er klar til å gi min anbefaling.
Beklager, men min kone kommer til å bli glad om jeg legger barna.
Selvsagt, men kan du vente noen dager med anbefalingen?
-Så får du spist den middagen. -Greit.
-Hyggelig å møte deg. -Takk, det samme.
Unnskyld, kan jeg få litt whisky i glasset?
Jeg henter vesken. Du kan sette deg.
Ta en rask titt. Så vil jeg slukke lyset så du får se utsikten.
-Jeg liker det du har gjort. -Jeg elsker den.
Men mitt neste hus skal ha basseng. Vårt neste hus.
Vil du ikke flytte til et befolket område? Dette er som Draculas slott.
De er langt unna, Don. Lyden blir slik i dalen.
Jeg er redd, men vil ikke skru på lyset.
Jeg er litt svimmel. Jeg må bevege litt på meg.
Oi da!
Beklager. Jeg skal gjøre det godt igjen i morgen.
Bare få deg litt hvile.
Skatt, ikke kast noen sigarettstumper fra balkongen, er du snill.
Jeg vet ikke hvordan, men alle sier de kan se hvor brannen starter.
Don?
-Jeg elsker skjerfet mitt! -Med kabrioleten trenger du et par.
Jeg må rekke forelesningen. Vil du ha skyss?
-Nei, jeg tar taxi. -Ikke jobb hele dagen.
Og ikke riv ut annonsene av bladene mine.
Stan, vil du ha kaffe?
-Hva gjør du her? -Jeg prøver å få oversikt.
-Det ser bra ut. Lou, han er... -Ja, absolutt.
-Så... -Jeg har mye å gjøre.
-Stan, vil du ha kaffe? -Ja.
-Hva? -Han sa ja.
-Stan! -Ingen til meg. Jeg skal snart dra.
Hei, Ted. Godt å se deg. Jeg trodde du skulle være solbrun.
Sitter man på et kontor her, gjør man vel det samme der.
Jeg skal bare hente tingene mine og stikke. Hyggelig å se dere.
Ingenting av dette ser ut til å ha noe med kaffe å gjøre.
-Opp med haken, sjef. -Jeg har det bra.
Du ser bra ut.
Du også.
-Iste. -Du har visst utvidet din horisont.
Jeg oppdaget det da jeg lengtet hjem. Jeg fløy hjem på nyttårsaften
etter en uke med min bror og jul med Tammy og svigerforeldrene mine.
Jeg satt alene ved baren og følte meg guddommelig.
En Brooklyn Avenue, takk.
-Et pastramismørbrød med kålsalat. -To stykker.
Brooklyn Avenue er en gate i East Los Angeles.
New York-borgerne her tok med seg alt vi trenger.
Men de har elendige bagels.
-Hvor bor du? -I en leilighet ved tjæregropene.
-Ett soverom, men to etasjer. -Du må ha fin utsikt.
Byen er flat og stygg, og luften er brun, men jeg elsker atmosfæren.
Ikke bare kler du deg som en hippie, du prater som en også.
-Hva har du drevet med? -Jeg har stått på.
Skrevet noen kontrakter her?
Ja, H. Salt Fish & Chips den første uken. Fire restauranter.
-Kunngjorde ikke Roger det? -Hvordan skal jeg vite det?
Akkurat... Var det opp til meg, ville du allerede vært tilbake.
-Hvordan går det med Ted? -Jeg merket at du unngikk ham.
-Jeg besøker min kone. -Selvsagt.
No comments yet. Be the first to leave one.